Bilde av Den onde arven av Thomas Enger

Julie er hovedpersonen i Den onde arven. Hun er 16 år og bor sammen med bestefaren. Bestemoren er død. Faren ble borte da hun var liten og moren bor på institusjon. Der har moren bodd siden faren til Julie forsvant.

Ganske tidlig i boken finner Julie ved all «tilfeldighet» en penn. Denne pennen er magisk og har hatt betydning for hele slekten hennes. Dette funnet gjør at all handlingen i boken virkelig settes i gang, fordi det skal vise seg at det er ganske mye Julie ikke vet om sin egen familie.

Etter funnet av pennen stilles Julie ovenfor ganske mange valg. Julie har ganske lenge blitt mobbet av noen jenter i klassen.  Etter pennen kom i Julies hender blir hun plutselig sterkere, raskere, får en annen intuisjon og kan sette de som mobber henne på plass. Dette gir Julie en berusende følelse fordi endelig er det noe som gjør at hun ikke lengre blir plaget. Samtidig får Julie en litt uggen følelse fordi hun merker selv hvordan det endrer henne. Blant annet ender Julie opp med å være kjip med en av de få vennene hun har.

Det at Den onde arven har fantastiske trekk setter preg på formen og handlingen. Den magiske pennen som gir brukeren uante krefter. Ved bruk av pennen skjer det to ting, ordet som blir skrevet ned på papiret går i oppfyllelse og vedkommende som skriver får påfyll av krefter.  I tillegg er det det er veldig tydelig god/ond trekk som går igjen hos tvillingene som blir født inn i familien. Den tvillingen som har fått de tydelige onde trekkene blir såpass ond at det går utover den gode tvillingen. Bestefaren til Julie har funnet ut at dette er et gjentakene trekk i flere generasjoner og bestemmer seg for å forske på hvorfor dette har skjedd. Den magiske pennen har da fulgt familien i generasjoner siden det første tvillingparet ble født.

Ved å la Julie finne pennen blir hun tvunget til å finne ut hva som har skjedd med familien hennes. Det er mange som er på jakt etter denne pennen og Julie må finne ut hvorfor pennen er noe å lete etter. Det viser seg at ting ikke er slik som Julie har trodd, fordi det er mye som har vært skjult for henne i oppveksten fordi Julie i bunn og grunn har blitt beskyttet fra tvillingsøsteren. Etter at pennen ble funnet på nytt får Julie en mulighet til å finne ut hva som skjedde med faren og gjenopprette forholdet til moren og tvillingsøsteren.  I tillegg får hun funnet ut hvor og hvorfor familien fikk den forbannelsen de fikk.

Blant temaene for boken er familiehemmelighet, arv, vennskap og funnet ut hvem man er som person.

Boken blir fortalt av Julie i førsteperson. Dette gjør at vi ikke vet mer enn det Julie finner ut underveis. Vi møter mange spenningstopper gjennom boken fordi Julie både blir forfulgt og fordi vi sammen må finne ut hva det er som har skjedd. Handlingen skjer i nåtid, noe som skaper en nærhet i teksten fordi handlingen skjer «mens vi leser». Boken starter med en prolog som skaper spenning fra første setning fordi det gir leserne et frampek av hva som har skjedd med en av familiemedlemmene til Julie. At det er et familiemedlem som forteller skjønner vi ikke før ganske langt ut i boken.

I denne boken skaper også førstepersonsfortelleren en nærhet til teksten fordi Julie får virkelig komme fram med alle sine gode og mindre gode sider. Hun framstår som en ekte person, fordi vi som mennesker er sjeldent helt onde eller helt gode, men ofte noe midt imellom.

Selve tidsrommet i boken er ikke så veldig langt. Tidvis kan det også være ganske heseblesende fordi det skjer mange ting på en gang. Eksempelvis når det er innbrudd hos Julie og bestefaren. Bestefaren ender banket opp. Julie har hjertet i halsen fordi bestefaren blir banket samtidig som hun instinktivt vet at pennen må skjules og hun må gjemme seg. Deretter må Julie få bestefaren til sykehuset, hvor hun kjører han til selv dit. Heldigvis er det rom for roligere parti også, hvor Julie får mulighet til å drive med undersøkelser for å finne ut av ting. I en bok som Den onde arven er denne måten å fortelle historien på med å gjøre at man vil fortsette i boken fordi man må vite hva det er som skjer videre.

Den onde arven er ikke en ren fantastisk bok. Boken en blanding av fantasy, thriller og krim.  Siden boken ikke er ren fantastisk bok så er Enger friere til å bruke ulike virkemidler fra de sjangrene han bruker. I tillegg er det ganske mange spenningstopper jevnt over hele boken. Språket er lett å følge, det er lite eller ingen vanskelige ord. Lengden på setningene varierer noe. Tidvis er det mange korte setninger, noe som passer veldig godt inn i boken fordi de korte setningene blir brukt beskrivende for å få frem det Julie opplever her og nå. Når Julie oppdager de ulike kreftene hun får fra pennen så blir dette fortalt med ganske korte setninger.

Den onde arven appellerer bra til ungdomsleserene. Det er lett å bli revet med av boken fordi du faktisk blir nødt til lese videre for å finne ut hva det er som skjer. Enger har utnyttet de ulike sjangertrekkene på en slik måte at de fungerer sammen og at man blir trukket videre i teksten. Forfatteren skriver på en slik måte at både gutter og jenter synes at boken er spennende, selv om det er en jente som er hovedperson. Boken vant Uprisen i 2014, kåret fram av ungdommen selv.