«Skandinavisk når du kan, engelsk når du må»

(Håstad, 2022)

Det er ikke godt å si om vi skal le eller grine av hvordan flere skandinaver nå tyr til engelsk for å snakke sammen. På dansk ville det omtrent gå ut på ett, om man ler (smiler) eller griner (ler) av det. Uansett virker det som om engelsk tar over i dagligtalen og blir brukt som vårt Lingua Franca. Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg skriver på deres hjemmesider at myndighetene og Foreningen Norden lenge har strevd for å øke interessen for og forståelsen av skandinavisk språk i Norden. «Svensker, dansker, islendinger og mange finner bør da kunne snakke sammen uten å ty til engelsk», skriver han (Vernegg, 2017). I 2021 spurte Nordisk ministerråd unge i hele Norden mellom 16 og 25 «om språkkunnskapene deres og holdninger til språk og kultur» (Frøshaug & Stende, 2021). Da svarte 65 prosent av danskene og 57 prosent av svenskene at de hovedsakelig bruker engelsk i møte med noen som snakker et annet skandinavisk språk. I undersøkelsen virker nordmenn å forstå skandinaviske nabospråk best. 36 prosent svarte at de gikk over til engelsk i møte med dansker og svensker. Språkrådets undersøkelse fra 2019 viser likeledes at en av tre unge nordmenn bytter til engelsk når de snakker med dansker. Mens i samme undersøkelse svarer 80 prosent at de forstår svensk tale (Språkrådet, 2019).

Det er små forskjeller mellom våre nabospråk. Det er også definisjonen på et nabospråk at språkformene «har så mange lingvistiske likhetspunkter at de er innbyrdes forståelige» (Hårstad, 2022, s. 18).

Hvorfor er det da sånn at unge skandinaver bytter til engelsk for å kommunisere? Vi vet at vi uttrykker oss bedre når vi bruker eget morsmål, men det språklige felleskapet utfordres gjerne av vår forventning til å bli forstått eller å forstå. Ifølge Piotr Garbacz, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier på UiO handler dette utelukkende om manglende eksponering. Han blir intervjuet av Jonis Josef i NDLAs podkastserie Hva vet jeg? (Garbacz, 2018). Garbacz forklarer at forskjellene er så små, at vi nok bare trenger å bli eksponert for hverandres språk for å knekke kodene. NRK serien Skam fra 2016 ble populær i våre naboland, og eksponerte danske, svenske og islandske ungdommer for norsk. «SKAM har fått til noe mange har strevet forgjeves med i mange år: Å få opp interessen for nabospråkene blant ungdom i Norden» fortsetter Trond Vernegg i innlegget sitt på Riksmålsforbundets hjemmesider Fett med «Skam»!  (Vernegg, 2017). Serien mottok Nordens språkpris i 2016, og norske slanguttrykk ble populære blant ungdommer i både Sverige og Danmark.  Artister som norske Karpe og svenske Timbuktu (som fikk Foreningen Nordens språkpris i 2011) bidrar også til at skandinaviske ungdommer er eksponert for nabospråkene. «At vi kan kommunisere saman på morsmåla våre, er viktig for den skandinaviske identiteten, og nabospråkforståinga gjer det mogleg for oss å løyse viktige samfunnsoppgåver saman. Fellesskapen blir svekt når engelsk blir minste motstands veg» sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet (Språkrådet, 2019).

I læreplanene er det rom for å bruke tid på nabospråk i undervisningen. Blant kjerneelementer i LK20 står det at elevene skal «utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Noe progresjon i arbeidet kommer også fram i kompetansemålene i grunnskolen der elevene etter 4. trinn skal kunne forstå noe svensk og dansk tale, etter 7. trinn skal elevene lese enkle tekster på dansk og svensk og gjengi og kommentere innholdet og etter 10. trinn kunne lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk. Videre skal elevene i videregående skole bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt, samt gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet (Utdanningsdirektoratet, 2021). En grunnleggende tanke bak disse måla er at det ligger en særlig verdi i det å kunne bruke sitt eget morsmål når man kommuniserer med andre skandinaver (Hårstad, 2022, s. 9). Videre skriver Hårstad, er målet med opplæring i nabospråk å kunne motta og forså informasjon. Vi skal utvikle de reseptive ferdighetene våre, som å lytte og lese (s.31).

I videregående skole, der jeg underviser ser man på det kulturelle og språklige felleskapet helt tilbake til norrøn tid og formidler kunnskap om hvordan norsk, svensk og dansk stammer fra urnordisk og utvikler seg i forskjellige retninger. En går ikke dypt inn i språkutviklingen, men ser at grammatikken er blitt enklere, og at for eksempel ordstillingen er blitt fastere. Falske venner er ofte en morsom måte å bli oppmerksom på språkforskjeller, og språkbingo er en uhøytidelig test på om elevene kan svenske og danske ord. Det er mange fine oppgaver tilgjengelig på internett. Interesseorganisasjoner som Foreningen Norden og Nordiske språkpiloter tilbyr undervisningsmateriell og læringsstier som er fine å bruke i opplæringen. Undervisningsressursene fra Norden i skolen og Foreningen Norden krever at skolen du underviser ved er medlem for å kunne bruke de. Ressursene er organisert og tilpasset for ulike årstrinn og sidene er oversiktlige og gode å orientere seg på. Nordiske språkpiloter sine sider er visuelt sett mindre appellerende, men har mange informative fagartikler for lærere om undervisning i nabospråk. I tillegg tilbyr de lister med oppgaver og læringsstier som også her er aldrestilpasset fra 1. trinn i grunnskolen, til videregående skole.

En av ressursene heter 100 NORD. Den består av 100 «små dokumentariske lydfortællinger, lydscener og reportager fortalt af 100 stemmer i alderen 1- 100 år rundt omkring i Danmark, Sverige og Norge» (Nordspråk). Elevene i videregående skole kan jobbe med lydfilene på mange måter. Her blir de eksponert for nabospråk og kan øve på å knekke kodene og forstå innholdet. Det er utfordrende at lydfilene er sammensatt av så mange ulike stemmer med variasjon i aldre, kjønn og språk, men det er også de autentiske opptakene som gjør dette til en interessant øvelse. Særlig virker aldersforskjellene på stemmene å gjøre avkodingen vanskelig. Når danske Harry på 100 forteller at det er mer krevende i hans alder å spille singel tennis enn dobbel, så må elevene lytte ekstra godt etter for å henge med. Elevene kan vurdere forskjellene mellom å forstå det skriftlige og muntlige, da alle opptakene også er tekstet. De kan finne ord som er ulike i språkene våre og diskutere ordenes opphav eller lage personlige ordlister. En fin oppgave kan også være å la elevene velge et lydspor som modell for egen dokumentarisk fortelling. Denne fortellingen kan svare på lydsporet, komplimentere det, oversette det eller de kan prøve å lese inn fortellingen på dansk eller svensk. I ressursen 100 NORD er det listet mange ulike forslag til hvordan man ellers kan bruke filene i undervisningen.

I skandinaviske språk er 80 til 90 prosent av ordforrådet likt, så vi skulle ha alle muligheter for å kunne forstå og bli forstått i store deler av Norden ved å bruke skandinaviske språk. Jeg deler Garbaczs oppfatning om at eksponering er nøkkelen til å forstå nabospråk. Skolen kan bidra i noen grad, men flere krefter trengs i kampen om ungdommens oppmerksomhet. Da dronning Margrethe av Danmark mottok Nordens språkpris i høst sa hun dette i sin takketale «Fordi der er forskelle, er der også sprogforbistringer, især når unge skandinaver mødes. De slår gerne over i engelsk, men det er en skam, for alle er dårligere stedt i samtalen, når ingen får lov til at være hjemme i sit eget modersmål. Det kræver lidt, både af dem, der taler, og af dem, der lytter, men det kan lade sig gøre! Især, hvis man er omhyggelig med udtalen. Her har især vi danskere nok noget at lære» (Reigstad, 2023). Vi samtaler bedre på eget morsmål og bland annet derfor er nabospråkundervisning i skolen viktig. Gjennom større eksponering og en holdning til at vi kan forstå hverandre, er det sjeldnere behov for å ty til engelsk når vi skandinaver snakke sammen.

Litteraturliste

Frøshaug, A. S., & Stende, T. (2021). pub@norden.org. (P. Lehtomäki, Red.) Hentet Februar 16, 2023 fra norden.org: https://pub.norden.org/nord2021-001/#

Garbacz, P. (2018, Juni 18). Hva vet jeg Hva er greia med norsk, svensk og dansk? (J. Josef, Intervjuer) NDLA. Hentet Februar 16, 2023 fra https://ndla.no/podkast/2

Garthus, K. M., Nyhus, J. Ø., & Shulze, A.-M. (2022). Intertekst. Bergen: Fagbokforlaget.

Hårstad, S. (2022). Nabospråk og nabospråkundervisning. Oslo: Cappelen Damm.

Nordspråk. (u.d.). Nordspråk. Hentet Februar 16, 2013 fra Nordiske språkpiloter: https://nordsprak.com/samarbetsprojekt/nordiske-sprogpiloter/

Reigstad, J. (2023, Januar 14). https://www.nrk.no/urix/korrespondentbrev. Hentet Februar 26, 2023 fra NRK.no: https://www.nrk.no/urix/korrespondentbrev_-er-den-felles-nordiske-sprakforstaelsen-i-ferd-med-a-do-ut_-1.16253459

Språkrådet. (2019, Mars 28). Språkrådet. Hentet Februar 16, 2023 fra Unge snakkar engelsk med danskar: https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2019/unge-snakkar-engelsk-med-danskar/

Utdanningsdirektoratet. (2021, Oktober 4). Læreplanverket. Hentet Februar 16, 2023 fra Utdanningsdirektoratet: https://www.udir.no/lk20/nor01-06

Vernegg, T. (2017, Januar 16). Fett med «Skam»! Hentet Februar 16, 2023 fra Riksmålsforbundet: riksmalsforbundet.no/fett-med-skam/

Bildet er hentet fra nettsiden:

https://aunivers.no/fagpakker/norsk/fabel-5-7/fleksibelt-innhold/velg-selv/nabospraak