Hvordan kommet jeg å studere skolebibliotekkunnskap.

Det er alltid interessant å finne ut hvorfor menneske samles ved lignende interesser eller mål, hvordan kommet vi å bli medstudenter. Her er min historie.

Jeg alltid elsket bøker. Vi hadde bøker hjemme og det var havet av bøker på biblioteket. En gang så jeg på dum amerikansk serie med 40åringer som kommet å bli hysterisk i bokhandel pga. han er for gammel og vil ikke ha nok tid i løpet av hans livet å lese alle disse bøker. Og da husket jeg hvordan jeg meg selv i alderen av 8-9 år. Da var jeg trist at det er så mange interessante bøker i barnebibliotek og jeg vil ikke klare å lese dem alle. Det var begrenset antall bøker jeg kunne låne ved hvert besøk og det var så mange hyller. Det var bra at på den tidspunkt visste jeg ikke at den var faktisk ganske lite bibliotek og det er mye mer bøker som vil bli tilgjengelige i fantastiske biblioteker rundt verden og mest av de vil aldri bli lest av meg. Og bare tent hvor enda mer desperat ville jeg bli som barn i moderne samfunnet, men i 80tall var det ingen Internett ved ubegrenset tilgang til informasjon.

Jeg husker godt min barnebibliotek i alderen 8-12 år (både i hjemby og i by hvor jeg var på sommer ferier)  og voksen folkebibliotek i alderen 18-35. Dessverre har jeg nesten ingen hukommelse av skolebibliotek (fra to skoler) eller universitetsbibliotek. Og det gjør meg å erkjenne store forandringer i bibliotekets plassering som lærings arena nå.

Når begynte jeg å studere skolebibliotekkunnskap, hadde jeg et ønske og et dilemma å løsne. Ønske var å bli kjent med norsk litteratur for barn og ungdom, å begynne å lese den utvalg som var anbefalt for moderne generasjon av barn og ungdom og som ifølge pensum reflektert forskjellige stiler og viktigste ideer. Den dilemma var å se hvordan moderne utdanningssystema forbereder litteraturformidlere å fremme kunnskap om litteratur og ferdigheter av lesing og litteratur forståelse.

Jeg studerte russisk litteratur i skole for 30-40 år siden og min leseglede var basert på enorm obligatorisk pensum for skoleåret og noen sider ekstra pensum for sommer ferie. I klasse lærer fortalte oss om forfattere, hvilken type samfunnet var på den tidspunkt, og detaljert om hovedpersoner, historie utvikling og forskjellige synsvinkler. Sikkert vi hadde del om litterære virkemidler eller oppbygging av dikt, men ved egen fortelling eller essay skriving var det ganske fri form å fortelle hva tenkte og følte jeg som leseren. Jeg kunne skrive om konflikt, forhold, historisk perspektiv, forfatterens stil osv. uten å ha oppskrift på rett svar. Det var min oppgave å finne ting direkte i teksten og forklare hvordan og hvorfor de er viktige for meg som leseren. Od det er umulig å gjøre hvis du er ikke interessert i bok. Del av den leseglede som jeg utviklet gjennom 10 skoleårene var basert på den egenvurdering, egeninnlevelse, egen forskning og personifisering av bøker gjennom egne tanker og følelser. Forståelse av lesing kommet å bli på intuitivt nivå. Og etter 30 år begynte jeg å studere norsk litteratur på videregående skole nivå i nettskole ved veldig strukturerte kravene til litterære virkemidler analyser i hver oppgave basert på tekst eller bok. Forandring av tekst oppfatning var veldig utfordrende fordi det var mer enn bruk av ny kunnskap og ny begrep og ny skrivestruktur, men skifte av den hele lese paradigme.

Med mulighet å velge studie som kunne utfordre min tenkemåte og bringe nytte i fremtiden til både meg og brukere av min ny kunnskap, valgte jeg å studere skolebibliotekkunnskap om litterærformidling. Etter den første året ble jeg vant mer til formidling av litterær stiler og virkemidler. Nå gleder jeg mer til å få og bearbeide fra min synsvinkel rolle av biblioteket som læringsplattform basert om læringsteorier.

Jeg håper at ved tid og mer praksis i skolebibliotek kan jeg utvikle kompetansen min i skapning av leseglede innen skoleprogrammet og i tverrfaglige samarbeids områder med lærere og foreldre. Som hoved drømmer har jeg ønske å forstå og utprøve metoder hvordan å gi makt til selv elev å bli egen litterærformidler både i skole, i fritid og i alle årene etterpå.

Jeg gleder meg til å bli kjent med grunner for fag valg fra dere – mine medstudenter. Håper at våre blogg innleggene vil skape grunn for videre diskusjon og gi hverandre nye ideer.

P.S. Her er link hvordan undervisning i Soviet Union var

Literature in the Schools of the Soviet Union. | Semantic Scholar

2 tanker om “Hvordan kommet jeg å studere skolebibliotekkunnskap.

  1. Hei 🙂
    Det var veldig interessant å få lese om din litteraturbakgrunn og forhold til valget om å studere skolebibliotekkunnskap. Du skriver at du som barn opplevde et hjem med bøker, og at du nesten ikke kunne få nok av å lese bøker. Dine minner er mest fra barnebibliotek-opplevelsene slik jeg forstår deg, og det forteller oss hvor viktig det er å få et godt forhold til bøkenes verden tidlig i livet. Det er så interessant det du skriver om hvordan det å få velge form og innhold når dere skulle skrive på skolen, uten en «riktig» oppskrift, knyttes til egenvurdering, egenopplevelse og egen forskning, og på en måte noe som bidrar til identitetsbygging. Jeg kan forstå at det er utfordrende å skulle ta inn ny kunnskap som kanskje endrer på de syn og det man tidligere har tenkt om litteratur og kunnskap. Jeg forstår av innlegget ditt at du allerede har vært gjennom en del refleksjoner på din vei gjennom litteraturens univers og vil ønske deg masse lykke til videre med studiene.
    Et lite tips til neste blogginnlegg: Det var et morsomt og godt illustrerende bilde du hadde valgt, – kanskje kunne du lagt det midt i teksten for å bryte opp litt.

  2. Hei 😊
    Fint å få lov til å lese innlegget ditt og se på bloggen din.
    Det er interessant å lese om bakgrunnen for ditt valg om å studere skolebibliotekkunnskap. Synes du gir oss et godt og grundig innblikk i hvorfor du tok valget om å studere, og det er interessant å høre om hvordan det var under din oppvekst i ditt hjemland. Trist at du ikke husker noe fra skolebibliotekene fra din skolehverdag, men du formidler i teksten at bibliotek (folkebibliotek) har spilt en stor rolle for deg gjennom oppveksten. Du har gode minner derfra, og det både fint og godt å ha med seg videre, og det er tydelig at du er veldig interessert i litteratur og ønsker å få brukt dette i jobbsammenheng. Det virker som du har mye å bidra med til barn og unge når det gjelder litteratur formidling, og du har nok et litt annet blikk på det enn oss som er vokst opp i Norge.

    Skulle ha ønsket at du hadde brutt opp teksten med flere bilder i innlegget ditt. Du skriver mye, og det blir tungt å lese og litt vanskelig å fokusere. Med flere bilder i innlegget hadde du gitt teksten mer luft og fanget interessen til oss lesere mer og budskapet ditt hadde kommet tydeligere frem.
    Tusen takk for at jeg fikk lese innlegget ditt og lykke til videre på studiet.

Legg igjen en kommentar