Illustrasjonsfoto: colourbox.no

Jobben som skolebibliotekar finner jeg utrolig spennende og når jeg nå skal innrede et helt nytt bibliotek på barne- og ungdomsskolen jeg jobber på, anser jeg det som en unik mulighet. En mulighet til å prege elevene ved vår skole og legge til rette for faglig og emosjonell utvikling, men først og fremst en mulighet til å skape et rom som elevene har lyst å komme til og som gir de lyst til å låne og lese ei bok. Det må likevel ikke glemmes at det også er et stort ansvar. Og nettopp dette ansvaret gjør at jeg vil legger mye omtanke i organiseringen og innredningen i biblioteket for å gjøre bøkene tilgjengelig for elevene. For det er ikke nok med et rom fullt av bøker. Du må også kunne finne den rette boka.

Hovedmålet for ethvert bibliotek er gjenfinning og det er mange forskjellige måter å organisere samlingen på. Deweys sitt nummersystem er godt innarbeidet i bibliotekarbeidet og brukt i mange bibliotek. Å bruke alfabetet er også et kjent alternativ. Vet du hvem forfatteren er kan du altså lete deg frem til riktig hylle eller du kan søke opp boka i katalogen og siden finne den i hylla. Men hva om du ikke er kjent med Dewey eller vet akkurat hvilken bok du leter etter? For at elever skal kunne komme inn i biblioteket og finne den boka de ønsker å lese tenker jeg at det er nærliggende å organisere boksamlingen med utgangspunkt i hvordan skoleelevene faktisk leter etter bøker. I følge Line Hjellup leter de etter tema de interesserer seg i og etter sjangre (Hjellup 2018, s. 141). De ser etter dyrebøker, fotballbøker, noe spennende eller skummelt. En organisering basert på tema vil derfor være med på å gjøre elevene mer selvstendige på biblioteket, men også til hjelp for lærere som skal bistå elever med å finne en passende bok.

Jeg ønsker også å ta hensyn til nivå i mitt bibliotek, men innenfor temaene. Å mestre noe gir en god følelse. En følelse du i mange tilfeller ønsker å gjenta. Mestrer du en idrett har du ofte mer motivasjon for å trene. Finner du de riktige bøkene. Bøker som engasjerer og gir den riktige språklige utfordringen, øker også sjansen for at du ønsker å lese mer. Åsmund Hennig er tydelig når han sier at leselyst er godt for lesing og snakker frem mengdelesing før å øke elevers grunnleggende leseferdigheter (Hennig 2019, s. 32). I skolebiblioteket blir det derfor viktig at elevene ikke bare skal kunne finne en spennende bok, men også å legge til rette for at de skal finne bøker på sitt mestringsnivå.

I tillegg til å organisere etter emner og nivå, vil jeg dele lokalet inn i to avdelinger, sakprosa og skjønnlitteratur. Ikke uten unntak, siden enkelte emner vil krysse grensen, men som en hovedregel. De grunnleggende ferdighetene i norskfaget, å kunne skrive og lese, skiller mellom skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Ved å dele inn i to avdelinger ønsker jeg å bevisstgjøre elevene på at det er klare sjangerforskjeller slik Kunnskapsløftet 2020 også legger vekt på i de grunnleggende ferdighetene i norskfaget (Saaby, 2019, s.25) Også fagbøkene vil jeg organisere mest i tema, men beholde Dewey-numrene for å kunne finne de bøkene som ikke står under et emne.

Bibliotekets organisering i avdelinger, som igjen er delt inn i tema og sortert etter nivå og serier må komme frem i katalogen. For et helt nytt bibliotek, med en helt ny samling, krever også en katalog som skal gi oss oversikt over hvilke dokumenter du kan finne hos oss og hvor du kan finne de, altså hylleplassering.  Bowman skriver at hovedgrunnen til at vi har en katalog er å gjøre det mulig å finne en bestemt bok eller vise hva biblioteket kan tilby på bakgrunn av en tittel, forfatter eller et emne (Bowman, 2008, 2. 5). Vi skal også kunne bistå i valg av bok på bakgrunn av utgave eller emne. Jeg vil at det, i tillegg til de obligatoriske postene i katalogen, skal komme frem både dewey-nummer, hvilket tema/sjanger den er plassert under for enklere å kunne finne boka i bibioteket og alderskoder.

Emneordene jeg vil bruke i katalogen skal, i tillegg til å beskrive boka, også kunne si noe om hvilke faglige emner den kan brukes til. I fagplanen er det lagt til grunn arbeid rundt tverrfaglige emner i alle fag, og det er naturlig at disse kan finnes igjen i skolebibliotekets katalog (Saaby, 2019, s. 16). Andre emner som vil komme igjen hvert år i skolen er til eksempel høytidene, 17. mai, FN-dagen og samefolkets dag. På denne måten kan jeg med utgangspunkt i katalogsøk hente bøker ut fra sin vanlige plassering, enten det er i Deweys eller under tema, for å lage utstillinger som er aktuelle.

Illustrasjonsfoto: colourbox.no

Åsmund Hennig sier også Uten lyst, lite lesing (Hennig, 2019, s. 32). Et skolebibliotek skal gi elevene lyst til å lese. Line Hjellup går også inn på viktigheten av å ha lyst til å lese og snakker mye om å ha kultur for lesing på skolen (Hjellup 2018, kap. 6). For å kunne bidra til dette som skolebibliotekar har jeg bitt meg merke i Hjellups grunnleggende prinsipper for organisering av skolebiblioteket (Hjellup 2018, s. 140). Her trekker hun frem hvor viktig det er å friste til lesing. Ikke bare med å sette bøkene tematisk og etter nivå som jeg ønsker, men også ved å snu fremsiden ut, lage utstillinger, sørge for at det er ny og fristende litteratur i biblioteket og dekorere biblioteket med rekvisitter og bilder som passer inn. Det skal være et koselig lokale med mange sitteplasser i begge avdelingene, både sakprosa og skjønnlitteratur. Dette vil spre elevene på biblioteket og den nødvendige roen for å lese opprettholdes enklere. I tillegg skal det være ryddig og imøtekommende. Det skal være selvbetjent utlån og alltid åpne dører.

På denne måten ønsker jeg å jobbe for et tilgjengelig bibliotek for alle elever fra 1. til 10. klasse, samt inspirere de til å finne sin indre leser ved å presentere spennende bøker på alle lesenivå i et inspirerende og inkluderende bibliotek.

Kilder

Line Hansen Hjellup (red.), Anne Håland, Joron Pihl og Arne Svingen. (2018). Skolebiblioteket Læring og leseglede i grunnskolen (2. opplag). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Åsmund Hennig. (2019). Leselyst i klasserommet – om trusler og redningsaksjoner. Gyldendal

Saaby (red). (2019). Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020: Grunnskolen. Oslo: Pedlex

Bowman, J. (2008). Essential cataloguing. London: Facet.