Blyanthjerte

Som fersking i det å vurdere og formidle barne- og ungdomslitteratur, har jeg valgt den ‘tryggeste’ av de tre oppgavene og vil dele noen av mine personlige refleksjoner rundt Elin Hanssons bok Blyanthjerte. 

Jeg synes boka er relativt underholdende. Hansson har fletta inn mye realisme og dekker over både sorg, savn, utenforskap, ensomhet, mobbing, usikkerhet, men mest av alt handler boka om å blir forelska for første gang. Akkurat dette synes jeg forfatteren skildrer godt. Det er sjarmerende og troverdig at Liv selv ikke helt skjønner at hun er forelska, før en av farmors gamle venninner gjør henne oppmerksom på det. Usikkerheten Liv kjenner på når hun ser de andre (kule og pene) jentene på skatekurset og skjønner at også de er interessert i Frans, skategutten med stor S, er gjenkjennelig for alle som en gang har vært forelska og usikker. Jeg er dog litt undrende over metaforbruken etter Livs og Frans’ første kyss (for det blir jo heldigvis de to): “og hjertet mitt danser som en våryr narkis på glatta”. Jeg har ikke vokst opp i storbyen, så kanskje jeg er naiv når det kommer til språkbruk blant metropolen Oslos 12 åringer, men er ikke dette en ganske voksen setning?! 

Bortsett fra denne ene setningen er språket, historien og karakterene ukomplekse og det er nok lett for en ni-ti åring å holde tråden, men det er ikke veldig mye spennende eller nytenkende i boka. Og jeg er en smule skuffet over at framstillingen av karakteren Liv, den ‘kreative med rare klær som søker tilflukt i tegningens verden’, bygger litt opp under en slags amerikansk ungdomsserie-stereotypi.

Jeg får likevel sympati for- og liker Liv, denne jenta som er litt utenfor og som på kort tid har opplevd å miste to mennesker som hun har hatt et nært forhold til. Farmor, hennes gode venn, yatzy- og samtalepartner, som virkelig forstod henne, er død. Og sorgen over det tapet ligger i bakgrunnen gjennom hele boka. Vi får ikke vite hva som skjedde, bare at farmor er borte. I tillegg har Ida, Livs bestevenninne flyttet til Bodø, så nå er også hun så godt som borte fra verden. Og Ulrik, Livs nemesis siden barnehagedagene, som jeg som voksen leser nesten får lyst til å ta for meg og riste litt. Samtidig blir jeg litt nysgjerrig på hvor han kommer fra, hvordan han har det i seg selv og hva som gjør at han hakker på Liv hele tiden…

Da Liv er innom biblioteket for å låne en bok om skating, sier bibliotekaren at de bare har én bok om emnet, nemlig Arild Rossebøs David skater. Jeg må innrømme at jeg reagerer litt på at Deichman ikke har andre bøker om skating for barn og ungdom enn den😉 Jeg tviler vel på at en ung leser ville reflektert over dette. Og jeg regner med scenen er tatt med for å introdusere bibliotekaren Hallgrim, men jeg synes Hansson kunne valgt Mats Hatlems bok Skate! Eller Fritjof C. Krogvolds faktaløvebok Skating: alt om rullebrett (skjønt, at ordet rullebrett er brukt i tittelen vil kanskje ødelegge noe av poenget med at minipensjonisten Liv bruker det gammeldagse ordet rullebrett).

(Jeg synes også det er litt overdrevent og lite troverdig at Asbjørn, den voksne skatelæreren har et lite rullebrett hengende i øret 😂)

Jeg tror ikke dette er en bok som vil fenge alle, men det er nok gjenkjennelses-faktorer der for 5.-7. klassinger som føler seg litt utenfor, kanskje spesielt jenter. Den er en lettlest feelgoodroman, og det er noen fine refleksjoner rundt det å tørre å være seg selv, som farmors stemme i hodet som sier:

“hvis du blir som alle andre, så mister du deg selv” 

Boka minner ganske mye om Elin Hanssons andre bok Alt som rimer på Gro, og jeg ville nok kanskje heller anbefalt å lese den. 

På vei mot større faglig pondus?

For nesten 20 år siden startet jeg på fjernstudiet i bibliotekkunnskap mens jeg jobbet fulltid på kafé. Etter endt vakt noen ukedager, gikk jeg på Bergen Offentlige Bibliotek og jobbet gratis med oppsett på barneavdelingen for å ‘få en fot innafor’. Drømmen, og planen var å fullføre studiene og jobbe akkurat der, på BOB’s barneavdeling.

Tilfeldighetene (som jo i følge Tor Åge Bringsværd er våre venner) ville ha det til at jeg ikke lenge etter havnet som fast ansatt på Musikkavdelingen på samme bibliotek. Fast jobb på drømmebiblioteket og livets finurligheter gjorde at å flytte til Oslo og fullføre bibliotekarstudiet ikke ble noe av.

Nå har jeg jobbet her, i dette over hundre år gamle, nydelige, litt for trange bygget i 15 år. Musikkavdelingen eksisterer ikke lengre i den formen den hadde, jeg har selv fått to barn og tar flere og flere vakter på Barneavdelingen. Jeg storkoser meg der, men som ufaglært novise føler jeg i blant at jeg kommer til kort. Da en kollega tipset meg om at en kunne ta skolebibliotekkunnskap som fjernundervisning og i tillegg på deltid, krysset jeg fingrene og søkte. Det er akkurat det lille sparket bak som trengs for å gå dypere inn i barne- og ungdomslitteraturens verden, for det er nok det som interesserer meg mest ved dette studiet, og som virkelig er nyttig i min jobb på Bergens folkebibliotek.

Jeg er omgitt av svært kunnskapsrike kolleger på Bergen Offentlige Biblioteks barneavdeling. En målsetting ved dette studiet er å kunne få litt større faglig pondus og å være i stand til å utfylle de jeg jobber sammen med. Jeg håper å kunne utvikle min kompetanse på flere områder, få nye impulser, å bedre forstå hvordan skolebibliotekene fungerer og få et innblikk i hvor forskjellige de kan være og er. Å kunne føle meg så trygg på egen kunnskap og evne til å formidle den, at jeg kan ta del i samarbeidet vi har med skolene i byen, f.eks ha klassebesøk. Ikke minst ønsker jeg å forbedre min egen evne til å forstå hva det enkelte barn er ute etter og enkelt og engasjerende gjenfortelle handlingen i bøker. (Jeg planlegger også å ta et kurs i lesersørvis i den forbindelse).

I mine 15 år som bibliotekansatt har jeg jobbet en del med kunnskapsorganisering og er nok den eneste på Barneavdelingen som brenner for Dewey 🙂 Jeg har ansvar for samlingspleie av fagboksamlingen vår og er den som lager utstillingene på avdelingen. Jeg håper jeg i løpet av studietiden også får litt nye ideer og tanker om den visuelle formidlingen av samlingen, som jo utstillinger er. Det utgis så mange vakre, spennende og interessante fagbøker om alle verdens emner, og jeg har som mål å få ‘pusha’ faglitteratur, mer enn bøkene om Minecraft, pokemon og dinosaurer (sistnevnte er nok en personlig favoritt, men akkurat de bøkene trenger strengt tatt ikke noe hjelp med å komme seg ut av hyllene og hjem til barna 🙂 )

I skrivende stund nærmer vi oss Forskningsdagene og årets tema er havet. Vi markerer dette hvert år og i år er jeg spesielt fornøyd med temaet! Jeg har nå funnet et bittelite akvarium på finn.no som jeg skal bruke i utstillingen, og gleder meg til å prøve å dra barna med under havoverflaten med både skjønn- og faglitteratur!