Reisebrev fra Syria - Høsten 1997 - Brev 1

(Første-) INNTRYKK FRA DAMASKUS / SYRIA Vi er kommet til et nytt, spennende og svært annerledes land. Lydene, luktene, menneskene og naturen - alt er uvant, men fasinerende. DAMASKUS er en stor by - innbyggertallet er anslått til å være mellom 3 og 5 millioner. Vi har foreløpig bare sett deler av byen - trolig de mer velstående bydeler. I nærheten av leiligheten vår ligger ambassadene tett og det er lite fattigdom. Likevel, her er tiggere. Kvinner som bærer babyer på armen - og spør om å få penger til mat til barnet. Noen går bare forbi - mens andre av oss klarer ikke det. Syrerne har vært flinke til å plante grøntområder i byen. De grønne lungene er godt besøkt av byens innbyggere og de trenges. Forurensingen/eksosen fra alle bilene kan både luktes og sees. TRAFIKKEN er et studium verd. Det kjøres nærmest uten regler - man tuter og presser seg frem. Filene i veibanen følges ikke og i en 4 felts motorvei er det ikke uvanlig at 7 biler presser seg frem side om side. Bilene er alt fra gamle vrak (de er det mange av) til de største Merzedeser og BMWer jeg har sett. Antar dette gjenspeiler det faktum at mange er fattige (spesielt sett med vestlig øyne) og noen er svært rike. I dette mylder av biler brummer en og annen 50-talls amerikaner. Det finnes ikke overganger for gående og jeg har såvidt sett ett og annet gangfelt. Nei, her er,det bilen som rår. Vi må løpe mellom bilene når vi krysser gaten og det nytter lite å rekke frem handa. Faktisk er det slik at det er bilene som rår på fortauene også. Det parkeres nemlig på fortauene. De gående må åle seg mellom bilene og der det ikke er plass - ja, så er det ut i veien igjen - på bilenes premisser. TAXIENE er noe for seg selv. Det er stort sett bare gamle vrak. En FN-offiser skulle ut en kveld og hadde på seg hvit skjorte. Han tok på seg sikkerhetsselen og fikk et svart spor over hele skjorten. Det usedvanlige i det var ikke at beltet var helt nedstøvet - men at det fantes! Sjåførene er alltid hyggelige - men - de forstår ikke alltid hvor man skal. En dag jeg spurt om å bli kjørt til den Norske Ambassaden - fikk jeg en lang kjøretur over store deler av Damaskus - likevel kostet det bare 100 syriske pund som tilsvarer 15 kroner. Taksameteret starter som regel på 3 pund (kr0,50) så det blir til at man daglig bruker drosje som fremkomstmiddel. MENNESKENE her er vennlige og høflige. Det er mest menn som er synlige i gatebildet og de kikker jo på oss blonde fra nord. Men det gjørs kun på en hyggelig og vennlig måte. Dessverre er ikke språkkunnskapene særlig store. Man prøver å gjøre seg forstått med finger- og kroppsspråk og når godviljen legges til så greier vi som regel å forstå det viktigste. Jeg har foreløpig ikke snakket med noen syriske kvinner. Men det håper jeg blir mulig etterhvert. Har lyst til å høre hvordan de har det og hva slags hverdag de har. Når det gjelder klesdrakter - så varierer dette fra trange jeans og bare mager (helst på helt unge jenter) til de som er totalt tildekket. Enkelte dekker hele ansiktet med et sort slør som (forhåpentligvis) gir litt utsyn og intet innsyn. Det mest vanlige er imidlertid lange skjørt/side kjoler og håret tildekket av et «skaut». Syreme har sansen for å røyke. Det er like «tøft» å røyke her - som hjemme dengang man synes Marlboromannen var "en kjekk kar". SOLDATER OG POLITIFOLK finnes på hvert gatehjørne (dette menes helt bokstavelig). De passer på forskjellige VIP'er ( presidenten, ambassadefolk, statsansatte, m.fl) og det finnes enkelte gater hvor UN-bilene ikke har tillatelse til å kjøre inn i. Trafikkpolitiet er også svært synlig i gatebildet. I hvert større veikryss finnes 4-5 politibetjenter. SOUKEN (BASARENE): Dette var som hentet fra 1001- natt. Trange små forretninger - tett i tett - folk som skubber og myldrer og kjøpmenn som skriker ut sine tilbud. Som (antatt) pengesterke utlendinger - har jeg en følelse av at varene prises svært høyt før prutingen begynner. Mitt mottrekk er at nå har jeg lært meg de arabiske tallene , så er vi ikke lenger fullt så lettlurte. Dette må ikke forstås slik at jeg synes syrerne er grådige - det er de ikke. Likevel, dette er et handelsfolk! HAMAMEN (Byens off. bad) Vi skal dit i morten, tirsdag. Dette skal være en spesiell opplevelse som inkluderer massasje og tørr børsting i tillegg til varme og kalde bad. De «innfødte» tar med seg mat og tilbringer mange timer der. PIKNIK I VEIKANTEN En kveld, på vei hjem fra middag, så vi mange biler parkert i veikanten, like utenfor en hovedvei. Rett ved siden av bilen, satt familiene og spiste. De hadde rett og slett piknik rett ved hovedveien. Ca 2-3 meter fra der bilene raste forbi. Dette har jeg siden sett mange ganger- så det er en vanlig foreteelse. Dette er mine første inntrykk av et land som på godt og vondt er svært ulikt Norge. Jeg gleder meg til å lære byen, og menneskene i den, bedre og kjenne.

Syriabrev 1

Syriabrev 2

Syriabrev 3

Til Hovedsiden