Reisebrev fra Syria - Januar 1998 - Brev 2
FLERE INNTRYKK FRA DAMASKUS / SYRIA.....
Nå har vi vært i DAMASKUS i ca. et halvt år. Førsteinntrykkene har ikke endret seg; men nå ser jeg flere nyanser.
Syrene er ikke bare slik eller slik - de er (selvsagt) like forskjellige som vi norske er. Likevel, her er fellestrekk, lynne og holdninger som er alt fra litt forskjellig fra oss til totalt annerledes.Jeg ser av førsteinntrykk fraDamaskus (sept.97) at jeg var forundret over, og opptatt av trafikken. Nå hører jeg den ikke så tydelig lenger. Den er en del av det lydbildet som til sammen blir byen Damaskus. Jeg har fått større sans for det jeg vil kalle "smidighet" i trafikken og selv om kjørestilen er annerledes så virker den ikke like kaotisk som for.
RAMADAN feires dette året i januar. I løpet av denne tiden kan muslimene ikke spise, drikke (eller røyke for den saks skyld) mellom soloppgang og solnedgang. Når RAMADAN er slutt 28.1.98 feires dette med en 3 dagers fest. Noe av begrunnelsen for Ramadan er å vende sine tanker mot Allah og være mindre opptatt av verdslige ting. Man skal også gi til de fattige i løpet av måneden og sulten skal minne dem om hvordan de fattige har det.
De fleste muslimer jeg har snakket med ser frem til Ramadan og synes ikke denne måneden er noe stort offer.
Syria har ca 85% muslimer,(Sunny, Shia og Alawitter) og ca 10 % kristne. De lever greit sammen og bor side om side, selv om de enkelte strøk av byene ofte er dominert av den ene eller andre gruppen. Når muslimene stenger sine butikker om fredagen holder de kristne åpent og omvendt om søndagen.
Det er stor forskjell på å bo i storbyen og på landsbygda. Når vi kjører ut av Damascus så endrer omgivelsene seg radikalt. Det er da vi husker på at vi egentlig bor i et u-land, eller i det minste et land som hittil har vært underutviklet. Husene på landsbygda er enkle, svært enkle, og en lurer på om de har vann, elektrisitet osv. Byens dresser og motetøy er byttet ut med kjortler for menn og noe som ser ut som underkjoler på kvinner. Her er tydelig fattigdom, men menneskene er like smilende - om ikke enda mer. På landsbygda blir ikke skillet mellom fattig og rik så påtrengende. Her er nok mer eller mindre alle fattige.
PRESIDENT Hafez-al-Assad blir ikke lett å glemme. Han henger på hvert gatehjørne og er klistret på svært mange bilvinduer. Men vi skal ikke glemme at han har skapt et stabilt liv for syrerne i 27 år. Ved selv å tilhøre den religiøse minoriteten som heter Alawitter - har han skapt bedre levevilkår for denne minoritetsgruppen. Så selv om han velges uten motkandidater og vil at hans sønn skal bli president i landet etter ham, så et kanskje dette til det beste for Syria. Landet er nok ikke modent for demokrati på en stund.
Assad kjemper faktisk for kvinnenes rettigheter og påpeker ofte hvor viktig det er at de får skikkelig utdanning. Ved Syrias fire universiteter er nå 1/3 av studentene kvinner. Likevel - her er mye urettferdighet mht hva kvinnene far lov til sammenliknet med mennene. Arveloven sier bl.a. at gutten i familien skal arve det dobbelte av det jenta far. En kvinne har ikke samme rettigheter ved skilsmisse og dersom et par er skilt så beholder kvinnen barnet til dette er ni år gammelt - deretter skal barnet bo hos faren eller farens familie. Sett fra et norsk ståsted er det mye vedr. kvinners rettigheter (eller manglende sådanne) som bør endres radikalt. Men, sammenliknet med endel andre arabiske land nyter kvinnene i Syria stor frihet på endel områder.
TV: Syrerne er glad i å se på tv- spesielt på de mange såpeoperaer som sendes både på dag- og kveldstid. Det er offisielt ikke lov til å ha parabolantenne - men alle har det. Slik får de påvirkning utenfra og jeg antar dette over tid vil påvirke dem på godt og vondt. Nesten alle nyhetssendinger sier ett eller annet om presidenten først i sendingen. Det leses opp telegram han har fått, han har uttalt noe, eller en representant fra ett eller annet land har besøkt ham. Så er det videre til vanlige nyheter. Men det sendes også opplæringsprogram i engelsk og utenlandske musikkvideoer,(osv.) så landet er ikke lenger så redd for vestlig påvirkning som det var tidligere.
AVISENE er sensurert. Det utgis også en engelsk-språklig avis som heter SYRIA- TIMES. Den er forholdsvis ensidig i sin kritikk av Israel , selv om man kan ha sympati for endel av synspunktene. Det er synd - for det er jo interessant å lese om politikken sett fra et land som virkelig opplever midtøsten-konflikten inn på livet.
Til slutt, litt om hvordan familien har det i Syria. Guttene trives godt. Det gir de stadig uttrykk for. De snakker greit engelsk begge to - Thomas prater til og med engelsk med seg selv noen ganger når han leker. Ragnar fått stabsjobb i FN-huset i Damaskus fra Mars.- så det blir ingen flytting til Israel.Det var meningen vi skulle dra hjem 1. Juli. Men, guttene og jeg trives så godt her at hjemreisen muligens blir utsatt med ca 14 dager.
Med fornøyd hilsen fra MARGRETHA
PS!
Vil forresten benytte anledningen til å takke dere for brev,(samt jule- og bursdagspresanger) i perioden som gikk. Som dere vet - vi er svært glad for å høre fra dere i Norge!
Syriabrev 1 Syriabrev 2 Syriabrev 3 Til Hovedsiden