Reisebrev fra Syria -Damascus mai/juni 1998 - Brev 3
SISTE BREV FRA DAMASKUS
Etter å ha bodd i Damaskus i drøyt ni måneder (har 2 igjen) ønsker jeg å formidle mine opplevelser og inntrykk til familie og venner en siste gang.
Nesten daglig går jeg på "oppdagelsesferd" i byens gater. Jeg blir ikke lei av å se på mylderet av folk i eksotiske klesplagg, kvinner som bærer det de handler på hodet eller menn med "kjoler" og hodeplagg lik det Yassir Arafat bruker
Her er mennesker fra hele Midt-Østen, Nord-Afrika og mange vestlige land. Damaskus er byen man drar til for å handle. (Hmm - det siste gjelder også meg ).
Beduinkvinnene skiller seg klart ut med tradisjonelle klesdrakter og mørke tatoveringer i ansiktet. Har ikke helt fått klarhet i om denne "brennmerkingen" skyldes at de vil vise hvilken familie/stamme de tilhører eller om de bare synes det er pent. Uansett - tatoveringen varer livet ut og gir dem et spesielt utseende.Tradisjonelt syrisk bryllup.
Jeg var så heldig at jeg ble innbudt i bryllup i April. Her var jeg i selskap med ca 300 kvinner. Mennene feiret bryllupet et annet sted.... Feiringen foregikk i et nydelig pyntet festlokale. Endel av de yngre kvinnene danset til moderne arabisk musikk. De danser veldig flott, synes jeg, med mer sensuelle bevegelser enn det vi er vant til. (Kvinnene i Syria er i det hele tatt mer feminine enn vi i Norge er, hvilket igjen sier noe om at kulturen har stor påvirkning på adferd)
Så fikk vi se - via en stor skjerm - at brudgom og etpar andre menn nærmet seg lokalet. Da ble det hektisk aktivitet rundt bordene. "Alle" tok på seg skaut for å dekke håret. Endel tok til og med på seg kåpene sine.!!
Kun undertegnede og 4 - 5 unge jenter var barhodet da brudefølget kom. Både brud (18 år) og brudgom (20) så svært alvorlige og høytidsstemte ut - giftemål i Syria gjør man stort sett bare en gang. Det er mulig å skille seg , men spesielt for kvinnene er dette vanskelig. Sosialt sett blir en skilt kvinne sett ned på.17 MAI feiring
Vi feiret vår nasjonaldag 2 dager til endes. Lørdag kveld (16/5) arrangerte vi galla-aften for ca 150 mennesker fra nærmere 30 land. De fleste gjestene arbeider innen UN systemet, men der var også endel lokalt ansatte fra Den Norske ambassaden samt syriske venner og bekjente. Maten var en blanding av syrisk og norsk tradisjonell mat. Jeg satt ved samme bord som en hyggelig dame fra Nepal. Hun hadde lest både Ibsen og J. Gaarder mens jeg måtte innrømme at jeg ikke visste navnet på en eneste Nepalesisk forfatter. Vi hadde satt sammen et norsk UN-kor og vi sang JA VI ELSKER for alle gjestene. Videre hadde vi bunadvisning, film om Norge\norsk natur og seks norske par hadde danseoppvisning med reinlender, vals og polka. Vi har fått svært positive tilbakemeldinger fra feiringen - så jeg tror det typisk norske falt i smak.
Søndag 17/5 arrangerte vi barnetog i en vakker park - TISHREEN PARK- . Feiringen var tradisjonell med barnetog til norsk musikk, tale av barn (på norsk og engelsk), leker og pølser, is og brus. Svært hyggelig var det at klassen til Kenneth kom og var med på feiringen. (Søndag er vanlig skoledag)
Om kvelden var det mottakelse ved den norske ambasaden i Damaskus (vert var Vigleik Eide, tidl. norsk forsvarssjef).
Helt til slutt tok vi ut siste rest av engergi på en nattklubb- hvor også en bursdag ble feiret.
BILKJØRING
Endelig har også jeg fatt kjøre bil i Damascus. Det så lenge mørkt ut da jeg ikke har lov i å kjøre UN-bilen til Ragnar. (Kun for observatørene) Men noen syriske venner forbarmet seg over meg da jeg sa at jeg ikke hadde kjørt bil på over ni mnd. og gjeme ville kjøre i Damascus. Jeg fikk låne en gammel Peugeot (uten blinklys, speedometer som virket, m.m. - altså en typisk Syrisk gjennomsnittsbil) Turen gikk kjempefint og jeg fikk og høre at jeg var god sjåfør :-)
Eieren hadde ikke forsikring på bilen- så det kunne fort blitt en dyr fornøyelse om noe hadde skjedd.
UN har vært stasjonert i Midt-Østen 15 år 1998. Dessverre ser det ut til at deres oppgave med å sørge for fred og stabilitet i området langtfra er fullført. Syria krever full tilbaketrekking fra det okkuperte Golan mens Israel svarer med fortsatt utbygging i området. Konflikten er svært fastlåst og det blir vel slik at UN må være tilstede i området i mange år fremover.HJEMREISE
Nå har jeg så smått begynt å pakke - hvilket er en vemodig jobb. Jeg kunne gjerne tenkt meg å være lenger , men billetter er bestilt og vi har allerede lovet bort leiligheten vår til en norsk familie fra midten av juli. Når jeg og guttene reiser hjem, flytter Ragnar inn i en mindre leilighet sammen med en annen norsk observatør frem til aug/sept 1998.Takk så mye for brev, pakker og hilsener gjennom året som gikk - dere vet at jeg/vi satt stor pris på det!
VI SEES SNART!!
Mange hilsener fra Margretha
Syriabrev 1 Syriabrev 2 Syriabrev 3 Til Hovedsiden