Som norsklærer i ungdomsskolen står man overfor en del vanskelige valg og prioriteringer når man jobber med skjønnlitterære tekster. Tekstanalyse er en metode som faller inn under denne kategorien. Skulle man analysert alle tekstene klassen leser, hadde tiden rett og slett ikke strukket til. Men når man først ser gjennom lupen på sjanger, litterær periode, virkemidler, hovedpersoner, synsvinkel, tema, budskap osv., er det spesielt ett av disse aspektene ved analysen jeg mener må vies tid til; nemlig tema. Og her mener jeg norsklæreren har en viktig rolle. Tematikken bør diskuteres og reflekteres over i klasserommet, gjerne med et kritisk blikk. Kjønnsroller, undertrykkelse, fattigdom, fremmedfrykt, kjærlighet og klasseskille er noen eksempler på tema elevene bør møte gjennom skjønnlitteraturen. Noen av disse temaene er typiske for litterære perioder som naturalismen og realismen, men er like fullt høyaktuelle i dagens samfunn.

I formålet for norskfaget (LK06) står det blant annet at «Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering». (Utdanningsdirektoratet, 2013). Når Jon Smidt (2009) deler inn norskfaget i ulike dimensjoner, bruker han blant annet begrepet «danningsfaget» som handler om kunnskap og innsikt, bevisste holdninger og evne til kritisk tenkning. Videre påpeker han at «vi trenger historisk kunnskap for å kunne se egen tid og egne tanker som en ledd i en lang utvikling, se at dagens tanker og former ikke er skapt i dag, og at det vi tar som selvsagt i dag, ikke behøver å være det» (Smidt, 2009, s.19).

Det har selvfølgelig stor betydning hvilke tekster norsklæreren velger å bruke til analyse og samtaler om tema, for man kan ikke analysere alt. I min egen praksis og erfaring som norsklærer, har jeg hatt gode samtaler med elevene om tekster som «Karens Jul», «Victoria», «Et dukkehjem» «Karen», «Skolegutt» og «Matt.18.20», for å nevne noen eksempler som tar opp tematikken jeg nevnte i innledninga. På muntlig eksamen i norsk har jeg også fått bekreftet at samtaler vi har hatt rundt tematikken i disse tekstene, har gjort inntrykk og er noe elevene husker svært godt. Denne erfaringen deles også av mine norsfaglige kolleger. Tekstene brukte vi på 10.trinn i tre ulike klasser. Vi kom fram til at tekstene vekket et godt engasjement i klassesamtalen. For eksempel var jentene svært kritiske til kjønnsrollene i «Et dukkehjem», mens guttene kom mer på banen da vi diskuterte rasisme og fremmedfrykt i «Matt.18.20».

Ved å ha gode diskusjoner rundt temaet i et mangfold av skjønnlitterære tekster, vil elevene kunne tilegne seg større grad av empati. Tekster som «Skolegutt» og «Matt.18.20» spiller i stor grad på leserens empati gjennom språket og måten hovedpersonene blir behandlet på, og bidrar sånn sett til at leseren kan utvikle toleranse og respekt for mennesker fra andre kulturer. Professor i lesevitenskap Bjørn Kvalsvik Nicolaysen definerer danning som evne til å kunne «møte mangfold utan å bli fælen» (Nicolaysen, 2005, s.136 i Smidt, 2009, s. 20). Dette synes jeg er en meget treffende definisjon.

Norsklæreren har altså muligheten til å spille en viktig rolle i elevenes personlighetsutvikling og må nøysomt velge ut tekster og metoder som kan bidra til å utvikle den dannelsen elevene trenger videre i livet. Tema i tekstene bør belyses gjennom klassesamtaler som blant annet gir rom for refleksjon og kritisk tenkning. Gjennom samtaler med mine kolleger har jeg fått bekreftet at å vektlegge en slik tilnærming til norsk som danningsfag, overfører vi både innsikt, kunnskap og sunne holdninger på våre håpefulle elever.

Kilder:

Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i norsk (NOR1-03). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-03/Hele/Formaal

Smidt, J. (2009). Norskdidaktikk (3.utg.). Oslo: Universitetsforlaget