Som norsklærer i ungdomsskolen står man overfor en del vanskelige valg og prioriteringer når man jobber med skjønnlitterære tekster. Tekstanalyse er en metode som faller inn under denne kategorien. Skulle man analysert alle tekstene klassen leser, hadde tiden rett og slett ikke strukket til. Men når man først ser gjennom lupen på sjanger, litterær periode, virkemidler, hovedpersoner, synsvinkel, tema, budskap osv., er det spesielt ett av disse aspektene ved analysen jeg mener må vies tid til; nemlig tema. Og her mener jeg norsklæreren har en viktig rolle. Tematikken bør diskuteres og reflekteres over i klasserommet, gjerne med et kritisk blikk. Kjønnsroller, undertrykkelse, fattigdom, fremmedfrykt, kjærlighet og klasseskille er noen eksempler på tema elevene bør møte gjennom skjønnlitteraturen. Noen av disse temaene er typiske for litterære perioder som naturalismen og realismen, men er like fullt høyaktuelle i dagens samfunn.

I formålet for norskfaget (LK06) står det blant annet at «Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering». (Utdanningsdirektoratet, 2013). Når Jon Smidt (2009) deler inn norskfaget i ulike dimensjoner, bruker han blant annet begrepet «danningsfaget» som handler om kunnskap og innsikt, bevisste holdninger og evne til kritisk tenkning. Videre påpeker han at «vi trenger historisk kunnskap for å kunne se egen tid og egne tanker som en ledd i en lang utvikling, se at dagens tanker og former ikke er skapt i dag, og at det vi tar som selvsagt i dag, ikke behøver å være det» (Smidt, 2009, s.19).

Det har selvfølgelig stor betydning hvilke tekster norsklæreren velger å bruke til analyse og samtaler om tema, for man kan ikke analysere alt. I min egen praksis og erfaring som norsklærer, har jeg hatt gode samtaler med elevene om tekster som «Karens Jul», «Victoria», «Et dukkehjem» «Karen», «Skolegutt» og «Matt.18.20», for å nevne noen eksempler som tar opp tematikken jeg nevnte i innledninga. På muntlig eksamen i norsk har jeg også fått bekreftet at samtaler vi har hatt rundt tematikken i disse tekstene, har gjort inntrykk og er noe elevene husker svært godt. Denne erfaringen deles også av mine norsfaglige kolleger. Tekstene brukte vi på 10.trinn i tre ulike klasser. Vi kom fram til at tekstene vekket et godt engasjement i klassesamtalen. For eksempel var jentene svært kritiske til kjønnsrollene i «Et dukkehjem», mens guttene kom mer på banen da vi diskuterte rasisme og fremmedfrykt i «Matt.18.20».

Ved å ha gode diskusjoner rundt temaet i et mangfold av skjønnlitterære tekster, vil elevene kunne tilegne seg større grad av empati. Tekster som «Skolegutt» og «Matt.18.20» spiller i stor grad på leserens empati gjennom språket og måten hovedpersonene blir behandlet på, og bidrar sånn sett til at leseren kan utvikle toleranse og respekt for mennesker fra andre kulturer. Professor i lesevitenskap Bjørn Kvalsvik Nicolaysen definerer danning som evne til å kunne «møte mangfold utan å bli fælen» (Nicolaysen, 2005, s.136 i Smidt, 2009, s. 20). Dette synes jeg er en meget treffende definisjon.

Norsklæreren har altså muligheten til å spille en viktig rolle i elevenes personlighetsutvikling og må nøysomt velge ut tekster og metoder som kan bidra til å utvikle den dannelsen elevene trenger videre i livet. Tema i tekstene bør belyses gjennom klassesamtaler som blant annet gir rom for refleksjon og kritisk tenkning. Gjennom samtaler med mine kolleger har jeg fått bekreftet at å vektlegge en slik tilnærming til norsk som danningsfag, overfører vi både innsikt, kunnskap og sunne holdninger på våre håpefulle elever.

Kilder:

Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i norsk (NOR1-03). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-03/Hele/Formaal

Smidt, J. (2009). Norskdidaktikk (3.utg.). Oslo: Universitetsforlaget

Begrepet identitet kan deles inn i to måter å være «den samme» på.  Det ene er at man er den samme som seg selv, altså at man har en personlig identitet som gjør hver person unik og forskjellig fra alle andre. Kropp og utseende, men også holdninger, verdier og kunnskaper kan knyttes til denne personlige identiteten. Det andre aspektet ved identitet er at man er den samme som andre, at man har en sosial identitet eller gruppeidentitet som gjør at man er en del av ulike fellesskap. Slike fellesskap kan være basert på geografiske forhold, kjønn, alder, interesser og aktiviteter man driver med. Ungdom påvirkes i stor grad av det fellesskapet man er en del av. Det individuelle språket tilpasses dette fellesskapet. Det er viktig å presisere at identitet er dynamisk, det endrer seg over tid gjennom livserfaring og kunnskap (Hasund 2009: 33).

Hva sier K06 om identitet i norskfaget? «Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar» (https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Formaal). Slik jeg tolker det skal norskfaget bidra til at elevene blir gode og aktive samfunnsborgere, og nøkkelen til denne oppskriften ligger i blant annet identitetsutvikling.

For at elever skal kunne utvikle sin personlige identitet gjennom norskfaget, kan man blant annet gjennom arbeid med ulike muntlige, skriftlige og sammensatte tekster utvikle toleranse og respekt for andre kulturer. Elevene skal tilegne seg gode verdier slik at de blir gode og aktive samfunnsborgere. Dette krever at norsklæreren får elevene sine med på et grundig for-, under- og etterarbeid, slik at de kan bygge verdiene sine på forkunnskaper, forståelse og refleksjon.

Sosial identitet står sterkt i en subkultur og her har språket en sentral plass. Hver subkultur har sitt eget ungdomsspråk og det kan være store språkvariasjoner mellom ulike subkulturer. I skatemiljøet har man f.eks. en annen sjargong enn i hestemiljøet. En jentegjeng fra Oslos østkant vil ha en annen sjargong enn jentegjengen fra Oslos vestkant. Det subkulturene har til felles er at de alle har et språk med særpreg i mer eller mindre grad, og at de ofte bruker angloamerikanske lånord. Ungdom er raske til å plukke opp ord og uttrykk fra andre språk og selv om mesteparten av utenlandske lånord kommer fra engelsk, finnes det også eksempler fra arabisk, berbisk og spansk (Hasund 2009: 47). Man skulle tro at bruken av utenlandske lånord er i konstant endring, men det viser seg at mange ord og uttrykk som har blitt implementert i ungdomsspråket har overlevd i lang tid. Ord som bitch, keen, shit, party, babe, nerd og cash er eksempler på ord jeg husker fra egen ungdomstid og som jeg fortsatt hører i mitt virke som lærer i ungdomsskolen.

Personlig mener jeg at norsklæreren ikke bør ta avstand til ungdomsspråket som elevene bruker, selv om det kan ses på som «ukorrekt» å bruke slang, angloamerikansk, kebabnorsk eller forkortelser. Bruk av klassiske litterære mesterverk med «vakkernorsk» bør suppleres med moderne ungdomslitteratur der språket er nært og kjent for elevene, slik at de også kan utvikle et personlig forhold til innholdet. Ved å innta et metaspråklig perspektiv på sitt eget og andres språk, vil det også bli lettere for elevene å tilpasse språket til ulike settinger som de ikke har så mye erfaring med, enten det er jobbintervju, taler, søknader, fagartikler, debatt eller presentasjoner. Ved språklig å beherske flere arenaer kan man hevde at elevene utvider sin sosiale identitet.

Kilder:

Ingrid Kristine Hasund – Ungdomsspråk (2006)

https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Formaal