«Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske.
Ikke før nå.De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene ved Ålodden. Hun hadde hørt ham fortelle til de andre på pensjonatet at det ikke var noe pent syn. At ålene hadde vært på henne.
Mannen foran henne nå lå på magen med hodet begravd i sanden. Drivtang og sjøgress hadde viklet seg fast i ham. Føttene lå fremdeles i vannet, som om han hadde krabbet på land og segnet om på stranden.»
Horst 2012: 7
Slik starter Salamandergåten, som er den første boka i en serie på tolv krimbøker for ungdom, av forfatter og politimann Jørn Lier Horst. Sammen med vennene sine, Leo og Une, og hunden Egon, tar Cecilia saken i egne hender og etterforsker det mistenkelige dødsfallet. Ganske snart oppdager de også at noen av gjestene som bor på pensjonatet faren til Cecilia eier, oppfører seg svært mistenkelig. Ved å observere gjestene og etterforske ledetrådene, finner de stadig ut mer om «Salamandergåten». Bokas tittel kommer fra en tatovering av en salamander, som den døde mannen har på armen.
Trykk på lydspilleren nedenfor for å høre et lite utdrag fra kapittel 8 i boka.
Jørn Lier Horst har selv sagt at i et intervju med Dagbladet at det er for få krimhelter for ungdom, og det gjør han altså noe med i denne serien, som har tittelen CLUE. Det at Horst har mange års erfaring som etterforsker i politiet, gjør at han skriver om etterforskning og beskriver åsteder på en troverdig og levende måte. Det er ikke vanskelig å se for seg det Cecilia og de andre ser og opplever. Dersom du er interessert i lære mer om etterforskning, anbefaler jeg forresten faktaboka Kriminalteknikk, som også er skrevet av Jørn Lier Horst. Den har vi på skolebiblioteket.
Hva hadde du gjort hvis du fant en død mann på stranda? Kom innom biblioteket og lån Salamandergåten, for å lese om hva Cecilia og de andre gjør. Vi har flere eksemplarer, i tillegg til at vi også har de andre bøkene i serien. Liker du krim som er spennende, men ikke så veldig skummel, er dette bøkene for deg. Hovedpersonene er rundt 13 år, og bøkene passer sånn sett fint for åttendeklassinger, men jeg har også snakket med mange niende og tiendeklassinger som liker dem godt.
På forfatterens nettside kan du lese mer om serien og om bøkene som er gitt ut hittil.
Kilde: Horst, Jørn Lier (2012) Salamandergåten, Oslo: Kagge Forlag AS
Hei Marte
Du har fått gode og fyldige kommentarer fra medstudentene dine på dette blogginnlegget. Det er fint å lese! Det er også fint å lese selve innlegget ditt. Du bruker et smart grep der du fanger leseren inn i romanens handling helt fra starten av. Det er alltid effektfullt å servere en «smakebit» til å begynne med.
Jeg tenker at du henvender deg fint til målgruppa her. Samtidig tenker jeg at du gjerne kunne sagt bittelitt mer, for eksempel om karakterene i boka. Plottet er der, og jeg er enig med Gyro at denne overskrift fungerer bra. Men kanskje er det også slik at leseren ikke bare lar seg engasjerer av selve krimgåten, men også av de personene han eller hun møter i boka. Jeg tenker at du gjerne kunne gitt en «smakebit» av dem også. Det er viktig for leseren å kunne identifisere seg med dem på en eller annen måte.
Men ellers har du gjort et godt arbeid. Veldig fint at de har integrert lenkene i innlegget så godt som du har.
Beste hilsen Elin
Hei, eg tykte blogginnlegget ditt veldig godt. Du fristar oss ikkje berre til å lese boka, men oppfordrar også til vidare lesing innanfor same tematikk.
Likte overskrifta di, den var fengande og kan vere med på å lokke lesarar til å sjå nærare på innlegget.
Handlingsreferatet var kort og konsist, og då hadde du høve til å skrive om andre ting som også kan appellere til dei unge lesarane. Fint at du viser til forfattarens praktiske erfaring innanfor det han skriv om.
Me har også sett at nokre elevar heller les bøker om eit spesielt tema. Ved å vise til ei faktabok av same forfattar, tenkjer eg at du også kan nå elevar som i utgangspunktet ikkje er så interesserte i å lese skjønnlitteratur.
Linkane i blogginnlegget var fine og varierte, og eg tenkjer at dei kan appellere til ulike elevtypar.
Før eg byrja å lese bloggen, såg eg etter kva for oppgåve du hadde vald å skrive. Det fann eg ikkje noko konkret om. Det tok sjølvsagt ikkje lang tid før eg såg kven som var adressaten, og det er vel eigentleg ein smakssak om ein skriv noko om det.
Eg sakna også kjelda til lydklippet og til biletet av bokomslaget.
Oppgåva vår var å presentere boka for ei passande elevgruppe. Du har gått utover det, og også gjeve elevane tips til anna lesestoff. Eg tenkjer at ved å gjere det, kan du appellere til ei breiare elevgruppe.
Hei MarteDet er veldig stilig å begynne med et tekstutdrag, det gjør innlegget ditt umiddelbart spennende og jeg vil lese videre for å finne ut mer. Men i en blogg trenger du ikke oppgi hvor du har hentet sitatet fra. En forstår du siterer fra boken du skriver om, og skulle du velge å sitere fra noe annet sted kan du heller skrive det. På samme måte trenger du ikke oppgi boken du skriver om til slutt i innlegget.
Så fin bloggen din er. Det føltes som å komme rett inn til en erfaren bloggforfatter.
Jeg kan ikke se noe sted at du har markert hvilken oppgave du svarer på. Men jeg har den oppfatning at du skriver til elevene. Så jeg velger å tro at det er oppgave A.
Jeg ser du har valgt en spennende overskrift, noe jeg tror er meget bra når man skriver til barn. Jeg ville da valgt å presisere boken i de første setningene. Dette også fordi ordene i begynnelsen av innlegget blir plukket opp av Google (om du har en søkemotoroptimalisert blogg) og en kan da finne innlegget igjen ved å søke etter det på nettet. Dette kan hjelpe barn/ungdom som sitter hjemme og leter etter stoff.