Digitaliseringen hos læreren

Skrevet av Sebastian Karlsen

Sosiale medier har, siden før Facebook kom i 2004, vært en stor del av hverdagen og informasjonsutløpet til norsk ungdom. Måten å konsumere informasjon og nære den er i konstant evolusjon og settes i regi av det vi kaller for sosiale medier. Det er for et barn bortimot fysisk umulig å unngå kontakt med sosiale medier i dagens samfunn og sosiale medier er til hjelp hvis de skal fungere riktig i samfunnet. Og er det ikke sånn at vi skal i skolen skape elever som fungerer og bidrar i samfunnet? I dette blogginnlegget skal jeg drøfte rundt hvordan sosiale medier kan brukes som en ressurs i undervisningen og skolearbeidet i grunnskolen. Jeg skal ta utgangspunkt i både lærerens og elevens synsvinkel gjennom dette teamet og skal i tillegg som en bonus sette disse to sammen for å se om det er likhet i synene dem imellom.

Fra et lærerperspektiv er dette et tema som kanskje i tidligere syn har bydd på flere utfordringer enn muligheter. Lærerne ønsker å fungere som en kanal for elevene og kunne regissere hva de skal få med seg og hva de skal se, noe som er forståelig. Sosiale medier er ikke i utgangspunktet laget for barn og dermed medfører det et visst ansvar ved å la barn være med på de sosiale mediene. Utenom skolen er barn i tillegg på sosiale medier, noen foreldre passer på mens andre gjør ikke. Dette er problematisk for en lærer å vite hvor grensen går i disse tilfellene. Kan en lærer diktere hva elevene skal og ikke skal gjøre hjemme? Og kan man sette krav til foreldre? Dette er et par utfordringer av de mange som fins, men saken er den at elevene kommer uansett til å utforske selv ved de mulighetene man har. Jobben som lærer kommer til syne i jobben ved å kaste lys på sosiale medier og lære ungdom hva som er greit og ikke. En del av lærerens mandat i denne sammenheng ville vært å bedre de digitale egenskapene hos en elev ved å vise hvordan man trygt behandler om omgås rundt sosiale medier uten at det blir konsekvenser eller følger av dette. Vi vet jo nemlig selv at vi alle har ting ute på internett fra ung alder vi gjerne skulle ønske var vekk den dag i dag.

Hvis man ser på tiltakene dagens lærer har tatt i bruk i motsetning til for 10-15 år siden så er det en solid og positiv forvandling. Istedenfor å la elevene diktere sosiale medier og bli påvirket av resten av verden har den norske skole fått inn egne programmer og sosiale medier egnet i større grad for barn og unge. Det finnes mange systemer fra Google, Microsoft, Fronter, Office 365, Canvas og mange flere. Plattformene er mindre interaktive enn vanlige sosiale medier, fordi de ikke gir elevene tilgang til å kommunisere med brukere utenfor klassens eller skolens lukkede gruppe. Elevene kan normalt heller ikke opprette egne grupper, sider eller nettverk, og blir ikke eksponert for algoritmisk reklame eller innholdsflyt. Det er naturlig å anta at elevene ikke bruker disse mediene utenfor skolearbeidet, da de ikke er like sosiale og spennende som de andre sosiale mediene de konkurrerer om elevenes oppmerksomhet med. Derimot vil man kunne si at gjennom disse lærerstyrte portalene så vil elene ha en langt tryggere og mere målrettet lærerik opplevelse.

Skjermbilde fra ulike kontoer på Instagram

Settes sosiale medier inn i et faglig perspektiv ville det vært vanskelig å si at sosiale medier ikke påvirker fagene. Det påvirker forståelsen vår i religion, samfunnsfag og til og med matematikk, basert på hva vi velger å omgås med på sosiale medier. Men skal man dra frem et fag som er i spissen for å bli berørt så er det nemlig kroppsøving. Gjennom idealsforvrengninger og bildedeling av uoppnåelige kropper eller liknende dannes det en enorm stigma rundt trening, helse og kropp. Spesielt unge og lovende ligger utsatt og det er vanskelig for en lærer å ta stilling til alle inntrykk barn får fra bilder og videoer. Her må en lærer ta høyde for en statuering av en realitet til hvordan kropp og slikt fungerer. Barn og ungdom er nødt til å forstå hvordan man kan filtrere og forstå bilder som blir sett, og en god del av dette ansvaret ligger hos lærer. En god lærer i dette tilfellet er forståelsesfull, engasjert og troverdig i sin sak om dette temaet.

 

 

 

Elevers bruk av sosiale medier

Skrevet av Vegard Rakkestad

Dagens unge betegnes av mange som samfunnets første digitalt innfødte. For et vesentlig flertall av dagens unge har sosiale medier en sentral plass i hverdagen, allerede fra tidlig alder. Hvilken holdning skolen har til sosiale medier kan variere mye fra sted til sted. Noen skoler er pro-aktive og har tydelige holdninger til hvilken plass de sosiale mediene skal få i skolen, enten de har nulltoleranse eller et ønske om å utnytte mediene som ressurs. Andre skoler er mindre tydelig, og legger i større grad ansvaret over på kontaktlærere og foreldre.

Digitale læringsplattformer som Fronter, It’s Learning og Canvas har vært brukt i skolesystemet i en del år allerede. De senere årene har også digitale plattformer som Google+, Microsoft Teams eller Office 365 blitt vanlig å se i skolen. Disse plattformene kan være nyttige ressurser i skolen. De gir trygge digitale omgivelser der elevene kan jobbe med skolearbeid, uten forstyrrelser utenfra. Plattformene avløser skolenes printere og sørger for færre papirer å holde styr på, ettersom de gir muligheter til å samle alt av innlevereringer, prøver og dokumenter på ett sted. Dette er praktisk og økonomisk, gir nye pedagogiske muligheter, og kan forbedre skole-hjem-kommunikasjonen. Læringsplattformer som Fronter og Canvas gir også læreren bedre forutsetninger for å skjerme elevene fra å bli eksponert for upassende innhold eller mobbing, sammenlignet med vanlige sosiale medier.

Matematikk er et eksempel på et fag som kan forbedres ved aktiv bruk av digitale læringsplattformer. Utover de fordelene som er nevnt ovenfor, kan de nevnte plattformene eksempelvis gi muligheter når det kommer til differensiering og tilpasset opplæring. Som mattelærer vil man ofte oppleve at det er stor variasjon i elevenes ferdigheter innenfor faget. Noen elever har behov for enklere oppgaver, mens andre arbeider raskt, og kan ha behov for ekstraoppgaver. Ved å ha en database med tilpassede oppgaver tilgjengelig digitalt, kan du med få tastetrykk sørge for at alle elevene dine får oppleve utfordring og mestring, uten å måtte forlate klasserommet.

 

Etiske utfordringer

For å få et bilde av betydningen sosiale medier har på samfunnet vårt kan det være nyttig å vite noe om hvordan barn og unge bruker sosiale medier. Medietilsynet postet i fjor en artikkel om dette. Medietilsynet har gjennom sine undersøkelser gjort flere interessante funn. Halvparten av alle Norges 9-åringer bruker minst ett sosialt media. Når elevene begynner på ungdomsskolen, bruker tilnærmet samtlige (>99%) sosiale medier. Undersøkelsene tar ikke for seg daglig tidsbruk, men forteller mye om hvilke holdninger unge på 9-18 år har når det kommer til å dele bilder eller videoer over nett. Så mye som 48% av jenter på 17-18 år har delt et bilde eller en video i sosiale medier, som de senere har angret på. Det er bemerkelsesverdig mange.

Sosiale medier som Facebook ble opprinnelig dannet for å knytte mennesker sammen. Etter hvert som tiden har gått har firmaene bak plattformene bygget seg opp til å bli gigantiske internasjonale aktører, der økonomisk gevinst virker å være i fokus. Selv om de sosiale mediene på flere måter har lykkes med å samle mennesker fra ulike deler av verden, har de også ført med seg flere utfordringer og negative konsekvenser. Digital mobbing er i 2021 et velkjent fenomen. Det er for mange mye lettere å være tøff bak et tastatur enn i virkeligheten. I elevundersøkelsen fra 2020 gjorde Utdanningsdirektoratet disse funnene:

Skjermbilde fra «Elevundersøkelsen 2020 – nasjonale tall for mobbing og arbeidsro» av Utdanningsdirektoratet

Falske nyheter, økt kroppspress, mer ekstremisme, polarisering av politiske debatter, eller at flere sliter med selvmordstanker og depresjoner er andre eksempler på utfordringer i dagens samfunn som må ses i sammenheng med de sosiale medienes fremtreden. Dette er utfordringer skolen med forholde seg til, og forsøke å gjøre noe med.

Et sentralt formål med skolens opplæring er at den skal gjøre elevene i stand til å lykkes i samfunnet. Dette er noe av det Kunnskapsdepartementet skriver om skolens formål:

Skjermbilde av «Formålet med opplæringen» fra «Overordnet del av læreplanen» av Kunnskapsdepartementet.

Som vi har sett har sosiale medier en sentral rolle i elevenes hverdag, allerede fra tidlig alder. Sosiale medier er viktig for hvordan vi kommuniserer, hvordan vi lærer og utvikler oss, og som underholdning. Det å kunne bruke sosiale medier på en fornuftig, kritisk og hensiktsmessig måte må derfor ses på som en helt essensiell del av det å kunne mestre et liv i samfunnet.

Når vi ser påvirkningen sosiale medier har hatt på samfunnet etter sin fremtreden, er det helt tydelig at vi som samfunn per nå i felleskap ikke har de ferdigheter og kunnskaper om sosiale medier vi behøver. Sosiale medier kan være en fantastisk sosial ressurs, som kan knytte venner, gjenger, lokalsamfunn, nasjoner og jordas befolkning tettere sammen, dersom vi bruker det riktig. Slik det er nå ser vi litt for mange eksempler på det motsatte. Derfor er det viktig at den norske skolen streber etter at elevene skal få utvikle de nødvendige ferdigheter og kunnskaper som trengs. Dette er et krevende arbeid, uten noen fasit. Jeg tror likevel at det er grunnleggende at skolen har en definert, tydelig, felles holdning om hvordan den skal arbeide med sosiale medier, der foreldrene involveres allerede fra tidlig på småskolen.

 

 

Oppsummering – AK3

Det har vært nytt og spennende å skulle skrive om pensum gjennom en blogg. Ingen av oss har noen karriere som blogger å se tilbake på, dessverre, og av den grunn var det å produsere en blogg en ny erfaring. Vi valgte tidlig i prosessen å gå for plattformen WordPress, da vi visste at UiA hadde lisens til denne plattformen. WordPress er enkelt og brukervennlig å bruke, og tillater at flere brukere kan arbeide på bloggen samtidig. Selv om det er en enkel plattform, har den flere nyttige verktøy integrert. Det var for eksempel enkelt å bygge inn bildene og Youtube-videoen i teksten ovenfor.

Takk for at du leste. Hasta la vista