Bok i bruk på 6.-7. trinn: Blyanthjerte

 

“Jeg har nettopp lest en bok som handler om kjærlighet, hvordan det er å miste noen og litt om hvordan det er å bli tenåring. Boken er følelsesladet. Forfatteren skrev på en måte som fikk meg til å ville lese videre. Hovedpersonen turte å være annerledes som var noe jeg likte veldig godt. Jeg syns også at den var gøyere fordi den var troverdig. Så jeg ville ha anbefalt den til de i 11-13 års alderen. Jeg vil gi denne boken terningkast 5.» 

Skrevet 4. mars 2020 av Mathilda på Risør barneskole, Bokslukerprisen.

 

Anmeldelsen til Mathilda er en av 3660 anmeldelser som er skrevet av elever om Blyanthjerte av Elin Hansson i forbindelse med Bokslukerprisen 2020/2021. Jeg synes det er  nyttig å gløtte på elevanmeldelser hos Foreningen !Les når jeg skal planlegge arbeid med en bok i en elevgruppe. Da kan jeg være i forkant med kommentarer og innspill som kan dukke opp, se hva elever i samme aldersgruppe legger merke til, og hva de liker, og ikke liker, ved den aktuelle boken.

Kort om boken

I Blyanthjerte møter vi 12 år gamle Liv som bor med moren sin i Oslo. Det er sommerferie, men Liv klarer ikke helt å glede seg over det. Bestemoren hun var så knyttet til døde uventet før sommeren, og bestevenninnen Ida flyttet til Bodø og fikk raskt nye venner. Liv blir også ertet av noen gutter på skolen, som mener hun er som en gammel dame. Men så møter Liv Frans, sønnen til en kollega av moren, og sommeren blir plutselig mer spennende både på godt og (litt) vondt. 

Forankring i læreplanen

I skolen kommer man som kjent ikke utenom å forankre arbeid i Iæreplanen, LK20. Arbeid med skjønnlitteratur kan knyttes til ulike fag, men rundt tanker om bruk av denne boken har jeg fokusert på norskfaget. Jeg har sett på kompetansemål, grunnleggende ferdigheter, kjerneelementene og tverrfaglige tema. Min erfaring er at dette er en grei måte å komme i gang med planleggingen på, i tillegg til at arbeidet blir forankret. 

Noen stikkord fra læreplanen jeg har tatt utgangspunkt i, er at elevene skal lese skjønnlitteratur og samtale om formål, form og innhold (kompetansemål 7.trinn). De skal lytte, fortelle og samtale og uttrykke seg hensiktsmessig (grunnleggende ferdigheter). Elevene skal få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser, og beskrive estetiske sider ved språket (kjerneelementer). Videre skal elevene lese litteratur for få bekreftet og utfordret selvbildet, og det skal bidra til å utvikle identiteten deres (tverrfaglige tema).

Potensiale til boken 

I Blyanthjerte tar Hansson opp flere tema som både kan knyttes til læreplanen, og som elever på 6.-7. trinn er opptatt av, noe også elevanmeldelsene viser. For eksempel det å føle seg annerledes og utenfor, prøve å være noe man ikke er, miste noen man er glad i, overgangen til å bli tenåring, og ikke minst, den første forelskelsen. 

Det at boken tar opp så mange tema, gjør også at den “har noe for alle”, og at den kan brukes på ulike måter. For noen ligger gjenkjennelsen i forelskelsen Liv kjenner på, for andre kan det være å ha mistet en trygg voksen man hadde et nært forhold til, en venn som har flyttet, det å føle seg annerledes, å være flau over en forelder, eller frykten for å prøve noe nytt, og så gleden ved å våge likevel. Om elevene ikke kjenner seg selv igjen i disse problemstillingene, kjenner de garantert noen som har opplevd en eller flere av dem.

Vi får også vite at Liv sin favorittaktivitet er å tegne. Når hun tegner, glemmer hun alt annet. Det er forsåvidt ikke et tema, men det kan være fint å snakke om det å ha en slik favorittaktivitet vi kan bruke til å hente oss inn igjen når livet butter imot.  

Realistisk samtidslitteratur som foregår i Norge, gjør at det som fortelles kanskje lettere føles nært og kjent – elevene kan identifisere seg med karakterene, og deres opplevelser. Det er en fin måte å øve på å se seg selv utenfra, og også videre, å se andre innenfra. Jeg tenker det er en enklere øvelse når konteksten er lik, det er vanskeligere når det boken beskriver er så ulikt elevene sine egne liv. Ruth Seierstad Stokke skriver godt om å bruke litteratur til å utvikle denne sosiale kompetanse i boken Møter med barnelitteratur (Universitetsforlaget 2019).

Bruk av boken i elevgruppen

Jeg har god erfaring med å lese mesteparten av en bok høyt i klassen, og at enkelte kapitler blir kopiert opp til lesing hjemme – med et leseoppdrag. Med leseoppdragene styrer jeg oppmerksomheten til elevene i større eller mindre grad. Det kan være noe spesielt jeg vil at de skal legge merke til, og være klar til å mene noe om. Noen ganger er leseoppdraget ganske lukket, andre ganger er det mer åpent. Ulike elever kan også få ulike leseoppdrag – på den måten får elevene en tilpasset oppgave. Et eksempel på leseoppdrag kan være: “På side 71 står det: “Farmor sa alltid: “Det er de største katastrofene som skaper de beste bøkene.”” Hva tror du farmoren til Liv mente med det?”

Ved høytlesing i klassen fungerer det ofte godt legge inn lesestopp med spørsmål elevene først kan diskutere i gruppe, så eventuelt dele i plenum. I mindre grupper er det enklere å øve på å lytte til andre og komme med innspill. 

Selv om flere av elevene som har anmeldt boken i forbindelse med Bokslukerprisen gir uttrykk for at de ikke liker den fordi den handler om romantikk, så er det også noen som synes den handler for lite om romantikk – det kunne være et interessant utgangspunkt for å diskutere hvor ulikt vi kan oppleve bøker generelt og denne boken spesielt. Det kunne også vært spennende å utfordre elevene til å prøve å se litt bort fra innholdet i Blyanthjerte, og prøve å vurdere litterære kvaliteter ved boken. Går det an å si at en bok er bra skrevet selv om man verken liker sjanger eller tema?

Handlingen i Blyanthjerte er lagt til Oslo, og også elever som ikke bor i Oslo har ofte et forhold til byen. Det kan likevel være vanskelig å se for seg hvor de nevnte stedene ligger, så det kunne være nyttig å henge opp et kart over Oslo, og bruke dette i arbeid med teksten, for eksempel ved å markere de ulike stedene som blir nevnt. 

Jeg tenker dette kunne være en spennende bok å jobbe med på 6.-7. trinn fordi den er innom flere tema som elever i den aldersgruppen er opptatt av. Det vil nok være mer utfordrende å fenge guttene enn jentene, men det handler også i stor grad om hvordan jeg som lærer bruker boken, hva jeg velger å fokusere på, og hvilke diskusjoner jeg legger opp til. 

2 tanker om “Bok i bruk på 6.-7. trinn: Blyanthjerte

  1. Hei!
    Dette var eit veldig fint innlegg. Du har god oversikt over korleis du kan knyte lesing til ulike læreplanmål og inntrykket mitt er at du verkeleg går inn i sjølve leseopplevinga av boka. Du såg at eg hadde referert til LISA-studien i mitt innlegg, og eg tenkjer at du er eit godt eksempel på bruk av ein opplevingsbasert litteraturdidaktikk, nettopp slik forskarane i denne studien etterlyser. Kred!

    Du har lagt merke til utruleg mange sider ved boka. Sjølv arbeider eg på eit skulebibliotek for ungdomsskule og vidaregåande, men eg fekk mange tips i denne teksten som eg kan overføre til andre bøker og eldre elevar. Du nemner Bokslukerprisen og elevmeldingar hos Foreningen les!. Eg har same erfaring med U-prisen og Ungdommens kritikerpris. Dette er svært nyttige sider for å fange elevane sitt blikk på bøkene.

    Teksten din er veldig fint strukturert. Den er ryddig og oversiktleg med ei fin blanding av eigne erfaringar og faglege refleksjonar. Heldige er elevane dine som har ein så reflektert norsklærar!

    Eldrid

  2. Hei!

    Jeg fant hele bloggen veldig interessant både fordi du forankrer veldig godt hvordan og hvorfor du bruker denne boken i klasserommet og fordi du bruker dine personlige erfaringer som eksempel og dette kan hjelpe kollegene dine til å ta inspirasjon fra arbeidet ditt og forbedre deres i klasserommet. Forankringen i læreplanen er veldig detaljert og veldig hjelpsom for oss som leser bloggen.
    Jeg synes også at rådet ditt om å lese anmeldelser av barn på samme alder som elevene sine er veldig viktig. Det å vite på forhånd hvordan gutter og jenter opplever boka kan hjelpe lærer til å tilpasse bedre timene på skolen og oppnå ønskede resultater.
    Jeg er enig med deg i at potensialet til denne boka er nettopp at den tilhører realismesjanger og derfor kan lette identifiseringen av elever og gjøre dem mye mer interessert i det de leser. I tillegg er det også sant at mange kan oppleve den samme boka på veldig forskjellige måter, men dette kan bli en mulighet for diskusjon og konstruktiv sammenligning. Veldig hyggelig også ideen om Oslo-kartet for å følge med hvor hendelsene i boka finner sted. På denne måten kan elevene lære bedre å kjenne hovedstaden takket være skjønnlitteratur!

Det er stengt for kommentarer.