Bok i bruk på 6.-7. trinn: Blyanthjerte

Bilde

 

“Jeg har nettopp lest en bok som handler om kjærlighet, hvordan det er å miste noen og litt om hvordan det er å bli tenåring. Boken er følelsesladet. Forfatteren skrev på en måte som fikk meg til å ville lese videre. Hovedpersonen turte å være annerledes som var noe jeg likte veldig godt. Jeg syns også at den var gøyere fordi den var troverdig. Så jeg ville ha anbefalt den til de i 11-13 års alderen. Jeg vil gi denne boken terningkast 5.» 

Skrevet 4. mars 2020 av Mathilda på Risør barneskole, Bokslukerprisen.

 

Anmeldelsen til Mathilda er en av 3660 anmeldelser som er skrevet av elever om Blyanthjerte av Elin Hansson i forbindelse med Bokslukerprisen 2020/2021. Jeg synes det er  nyttig å gløtte på elevanmeldelser hos Foreningen !Les når jeg skal planlegge arbeid med en bok i en elevgruppe. Da kan jeg være i forkant med kommentarer og innspill som kan dukke opp, se hva elever i samme aldersgruppe legger merke til, og hva de liker, og ikke liker, ved den aktuelle boken.

Kort om boken

I Blyanthjerte møter vi 12 år gamle Liv som bor med moren sin i Oslo. Det er sommerferie, men Liv klarer ikke helt å glede seg over det. Bestemoren hun var så knyttet til døde uventet før sommeren, og bestevenninnen Ida flyttet til Bodø og fikk raskt nye venner. Liv blir også ertet av noen gutter på skolen, som mener hun er som en gammel dame. Men så møter Liv Frans, sønnen til en kollega av moren, og sommeren blir plutselig mer spennende både på godt og (litt) vondt. 

Forankring i læreplanen

I skolen kommer man som kjent ikke utenom å forankre arbeid i Iæreplanen, LK20. Arbeid med skjønnlitteratur kan knyttes til ulike fag, men rundt tanker om bruk av denne boken har jeg fokusert på norskfaget. Jeg har sett på kompetansemål, grunnleggende ferdigheter, kjerneelementene og tverrfaglige tema. Min erfaring er at dette er en grei måte å komme i gang med planleggingen på, i tillegg til at arbeidet blir forankret. 

Noen stikkord fra læreplanen jeg har tatt utgangspunkt i, er at elevene skal lese skjønnlitteratur og samtale om formål, form og innhold (kompetansemål 7.trinn). De skal lytte, fortelle og samtale og uttrykke seg hensiktsmessig (grunnleggende ferdigheter). Elevene skal få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser, og beskrive estetiske sider ved språket (kjerneelementer). Videre skal elevene lese litteratur for få bekreftet og utfordret selvbildet, og det skal bidra til å utvikle identiteten deres (tverrfaglige tema).

Potensiale til boken 

I Blyanthjerte tar Hansson opp flere tema som både kan knyttes til læreplanen, og som elever på 6.-7. trinn er opptatt av, noe også elevanmeldelsene viser. For eksempel det å føle seg annerledes og utenfor, prøve å være noe man ikke er, miste noen man er glad i, overgangen til å bli tenåring, og ikke minst, den første forelskelsen. 

Det at boken tar opp så mange tema, gjør også at den “har noe for alle”, og at den kan brukes på ulike måter. For noen ligger gjenkjennelsen i forelskelsen Liv kjenner på, for andre kan det være å ha mistet en trygg voksen man hadde et nært forhold til, en venn som har flyttet, det å føle seg annerledes, å være flau over en forelder, eller frykten for å prøve noe nytt, og så gleden ved å våge likevel. Om elevene ikke kjenner seg selv igjen i disse problemstillingene, kjenner de garantert noen som har opplevd en eller flere av dem.

Vi får også vite at Liv sin favorittaktivitet er å tegne. Når hun tegner, glemmer hun alt annet. Det er forsåvidt ikke et tema, men det kan være fint å snakke om det å ha en slik favorittaktivitet vi kan bruke til å hente oss inn igjen når livet butter imot.  

Realistisk samtidslitteratur som foregår i Norge, gjør at det som fortelles kanskje lettere føles nært og kjent – elevene kan identifisere seg med karakterene, og deres opplevelser. Det er en fin måte å øve på å se seg selv utenfra, og også videre, å se andre innenfra. Jeg tenker det er en enklere øvelse når konteksten er lik, det er vanskeligere når det boken beskriver er så ulikt elevene sine egne liv. Ruth Seierstad Stokke skriver godt om å bruke litteratur til å utvikle denne sosiale kompetanse i boken Møter med barnelitteratur (Universitetsforlaget 2019).

Bruk av boken i elevgruppen

Jeg har god erfaring med å lese mesteparten av en bok høyt i klassen, og at enkelte kapitler blir kopiert opp til lesing hjemme – med et leseoppdrag. Med leseoppdragene styrer jeg oppmerksomheten til elevene i større eller mindre grad. Det kan være noe spesielt jeg vil at de skal legge merke til, og være klar til å mene noe om. Noen ganger er leseoppdraget ganske lukket, andre ganger er det mer åpent. Ulike elever kan også få ulike leseoppdrag – på den måten får elevene en tilpasset oppgave. Et eksempel på leseoppdrag kan være: “På side 71 står det: “Farmor sa alltid: “Det er de største katastrofene som skaper de beste bøkene.”” Hva tror du farmoren til Liv mente med det?”

Ved høytlesing i klassen fungerer det ofte godt legge inn lesestopp med spørsmål elevene først kan diskutere i gruppe, så eventuelt dele i plenum. I mindre grupper er det enklere å øve på å lytte til andre og komme med innspill. 

Selv om flere av elevene som har anmeldt boken i forbindelse med Bokslukerprisen gir uttrykk for at de ikke liker den fordi den handler om romantikk, så er det også noen som synes den handler for lite om romantikk – det kunne være et interessant utgangspunkt for å diskutere hvor ulikt vi kan oppleve bøker generelt og denne boken spesielt. Det kunne også vært spennende å utfordre elevene til å prøve å se litt bort fra innholdet i Blyanthjerte, og prøve å vurdere litterære kvaliteter ved boken. Går det an å si at en bok er bra skrevet selv om man verken liker sjanger eller tema?

Handlingen i Blyanthjerte er lagt til Oslo, og også elever som ikke bor i Oslo har ofte et forhold til byen. Det kan likevel være vanskelig å se for seg hvor de nevnte stedene ligger, så det kunne være nyttig å henge opp et kart over Oslo, og bruke dette i arbeid med teksten, for eksempel ved å markere de ulike stedene som blir nevnt. 

Jeg tenker dette kunne være en spennende bok å jobbe med på 6.-7. trinn fordi den er innom flere tema som elever i den aldersgruppen er opptatt av. Det vil nok være mer utfordrende å fenge guttene enn jentene, men det handler også i stor grad om hvordan jeg som lærer bruker boken, hva jeg velger å fokusere på, og hvilke diskusjoner jeg legger opp til. 

Ny organisering på biblioteket – hvorfor, og hvordan finne frem

Oppgave 3

Gode kollegaer og brukere av biblioteket!

Jeg har snakket litt med noen av dere om endringene vi har jobbet med på biblioteket. Noen har uttrykt begeistring, andre har vært mer reserverte.

Bakgrunnen for endringene

Den viktigste regelen knyttet til hvordan et bibliotek skal organiseres er gjenfinning. Det å enkelt kunne finne det man er på jakt etter.

Hos oss har de skjønnlitterære bøkene i hovedsak vært delt inn i lettlest og ikke-lettlest, og sortert alfabetisk etter forfatter. Dette er veldig greit når vi vet hvilken bok vi ønsker, og har navnet på forfatteren, men flere av oss har erfart at det ikke er så lett å finne en bok «i farten» når en elev spør etter en morsom bok, eller en bok om fotball, eller du selv vil finne en bok om vennskap til høytlesing.

Det har rett og slett vært for mange, både elever og ansatte, som ikke har funnet «riktig» bok – det var dags å gjøre noe!

Observasjoner og argumenter

Etter å ha observert elevene på biblioteket over en tid synes jeg å se at jentene generelt bruker mer tid foran hyllene enn guttene. Jentene tar ut en bok, ser på forsiden, leser vaskeseddelen, vurderer om de skal låne den eller se etter en annen. Jentene snakker også mer om bøker er guttene. Guttene, de går bort til hylla hvor de tror de kan finne en aktuell bok, tar en bok, setter seg ned og begynner å lese. Om de ikke liker boka, prater de heller med klassekamerater enn å se etter en ny bok.

Dette er selvsagt generaliserende. Vi har også jenter som «hater å lese» og gutter som leser alt de kommer over, men observasjonene samsvarer med Kåre Kverndokken og Arne Svingen sine undersøkelser når det gjelder gutter og lesing.

Kverndokken undersøkte hvordan boken sine paratekster, tekstene «rundt» selve boken som tittel, forside, vaskeseddel, fargebruk, hvordan bøkene er presentert og så videre, ofte er mer tilpasset jenter enn gutter (Kverndokken, 2013). Vi kan ikke gjøre så mye med hvordan bøkene ser ut, men vi kan forsøke å presentere dem på en slik måte at guttene kanskje treffer riktig på første (eneste) forsøk.

Forfatter Arne Svingen har skrevet mange bøker, flere av dem spesielt med tanke på gutter. Han har også intervjuet gutter om bøker, skolebibliotek og lesing. I boka Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen skriver han om gutter som velger vekk lesing, konsekvenser av det, men også litt om hvorfor guttene selv sier at de ikke leser, og at guttene kan stå i en skvis mellom bøker omgivelsene synes de skal lese og bøker de selv ønsker å lese – hvor valget gjerne blir å ikke lese noe (Svingen, 2018).

Svingen har også skrevet et blogginnlegg om Gutter og lesing, hvor han kommer med noen innspill kanskje særlig vi kvinnelige lærere i barneskolen skulle ta til oss – det førte til at jeg måtte ta et aldri så lite oppgjør med mine forestillinger om gutter og lesing. Det er så logisk det han skriver, men så lett å glemme.

Elevmedvirkning

Hovedbrukerne av skolebiblioteket er elevene, og i tråd med Læreplanverket har elevene, representert ved juniorbibliotekarene (JB) på 7.trinn, fått komme med innspill om ny organisering, og det var stor enighet om organisering etter tema.

I boken Skolebiblioteket: Læring og leseglede i grunnskolen skriver også den erfarne skolebibliotekaren Line Hjellup om organisering av skolebiblioteket, og at elever i større grad er interessert i tema eller sjanger enn forfatter. Hun minner også om at det kan være lurt å tenke litt ekstra på guttene når skolebiblioteket skal organiseres (Hjellup 2018).

Hvordan finne frem i biblioteket nå

Vi har altså organisert bøkene i kategorier/ tema/ sjanger! JB og jeg diskuterte og noterte oss hvilke bøker det spørres etter, og landet på følgende kategorier:

  • fantasy
  • krim
  • grøss
  • humor
  • drama
  • sport

I tillegg er bøkene som er en del av en serie merket med «serie».

Eksempel på den nye merkingen.

Hver kategori har fått sin farge, som gjør det visuelt enklere å skille dem fra hverandre. Den samme fargen finner dere også på hyllene, og plakater med eksempler på hvilke bøker dere finner i de ulike kategoriene.

Vi har beholdt merkingene «tegneserier», «gåter & vitser», «eventyr» og «dikt» – disse bøkene vil dere finne samme sted som de har stått, det samme gjelder faglitteraturen.

Vi valgte å gå bort fra skillet mellom lettlest og ikke-lettlest slik at alle «drama-bøkene» nå står samlet. Det er flere årsaker til at vi valgte å gjøre dette. For det første er det subjektivt hva som er en lettlest bok og ikke. Bøker hos oss har blitt vurdert som lettlest både om de har lite tekst på sidene, og om de har et enkelt innhold (men til dels mye tekst). Det er ingen fasit på hva som er en lettlestbok, men når bøkene er plassert i lettlesthylla er de ofte ikke lenger et alternativ for elever på mellomtrinnet, selv om leseferdighetene tilsier at de med fordel kunne valgt en bok der. Lettlestbøkene vil fortsatt ha den grønne prikken på ryggen, men det blir mindre synlig å velge en lettlestbok.

Ulemper med den nye organiseringen

Ulempen med å organisere bøkene etter tema, er at det kan oppleves veldig uoversiktlig. Dersom du vet tittel og forfatter, men ikke tema, så kan det være vanskelig å finne frem til boken. Når det er sagt, så er ikke skolebiblioteket vårt veldig stort, så om man søker i Bibliofil, ser at vi har boken og at den er ledig, så skal man kunne finne den. Ta kontakt, så skal JB og jeg se om vi ikke klarer å finne den!

Hjellup (2018) er tydelig på at organisering av biblioteket ikke er en endelig aktivitet. Vi må hele tiden være oppmerksomme på tilbakemeldinger fra brukerne våre, som i hovedsak er elevene og dere ansatte. Finner ikke brukerne frem, så må vi gjøre endringer. Så gi den nye organiseringen en sjanse, og kom gjerne med tilbakemelding.

 

Kilder

Hjellup, L. (2018) «Organisering og drift av skolebiblioteket» i Line Hjellup (red.) Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. Oslo. Cappelen Damm akademisk

Kverndokken, K. (2013) “Bokas gripefaktor» i Kåre Kverndokken (red): Gutter og lesing. Oslo. Fagbokforlaget/ LNU

Svingen, A. (2018) «Gutta som slutta – om gutter og lesing» i Line Hjellup (red.) Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. Oslo. Cappelen Damm akademisk

Svingen, A. (2020) «Gutter og lesing», https://arnesvingen.com/gutter-og-lesing/ blogginnlegg (hentet 04.12.2020)

Læreplanverket – overordnet del https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.6-demokrati-og-medvirkning/ (hentet 03.12.2020)

Et nytt kapittel

Jeg har alltid vært en bokorm. Det var bøker i alle rom hjemme da jeg var liten. Store bokhyller, og stabler med bøker som skulle leses av en eller annen. Det første jeg gjorde da jeg kom på besøk til noen var å finne bokhylla. Mens vennene mine lekte butikk, lekte jeg bibliotek, og hadde sirlig kategorisert, merket og sortert bøkene i bokhylla mi (egenkomponert kategoriseringssystem basert på sjanger og forfatter). Lykken var stor da jeg i arbeidsuka på ungdomsskolen fikk være på hovedbiblioteket i kommunen. En hel uke med bibliotekarene både foran og bak “kulissene” på biblioteket. Det måtte jo være den beste jobben i hele verden?! Jeg skulle bli bibliotekar! 

Tilfeldigheter gjorde at jeg endte på lærerskolen i stedet. 

Siden det ikke ble noe bibliotekarutdanning på meg dengang da, hadde jeg egentlig slått det fra meg. Men drømmen om å jobbe med litteratur og formidling, særlig knyttet til barn og unge, har ligget der som et bortglemt notat alle disse årene. Da jeg ved en tilfeldighet oppdaget studiet Skolebibliotekkunnskap ved Universitet i Agder, øynet jeg nytt håp for bibliotekdrømmen, og lykken var stor da jeg fikk studieplass! 

Temaene på studiet er spennende, og det er vanskelig å velge ut en favoritt. Jeg  håper på å oppdatere og videreutvikle min kompetanse i barne- og ungdomslitteratur, og å utvikle meg mer som formidler. Jeg gleder meg også til å lære (mer) om klassifikasjon, katalogisering og indeksering. Dette handler jo i stor grad om å se litteraturen i en større sammenheng, som en del av et større hele, og kunnskap på dette feltet fort kan gjøre litteraturopplevelsen større og formidlingskompetansen bedre. 

På skolen hvor jeg jobber som lærer, er det skolekonsulenten som har hovedansvaret for skolebiblioteket, noe utlånsstatistikken og bibliotektimene til klassene bærer preg av. Skolekonsulenten er en dyktig dame, men har denne oppgavene på toppen av andre oppgaver, og derfor liten tid til å følge opp. Lærerne gir uttrykk for liten kapasitet til å holde seg oppdatert på barne- og ungdomslitteratur og å drive formidling. Siden skolestart, og studiestart, har jeg drevet lobbyvirksomhet på skolen for å synliggjøre behovet for en skolebibliotekar som både kan veilede og utfylle pedagogene. Ledige stunder har gått til en skikkelig opprydning i biblioteket, ommøblering, for å gjøre rommet mer imøtekommende, og å sette i gang noen små bibliotek-prosjekter som involverer elevene.

 

Jeg ser at det blir lagt merke til, og krysser fingrene for at ledelsen ser at dette er noe som er verdt å bruke ressurser på.

En liten mare i skolebibliotekardrømmen, er at det i forslaget til ny opplæringslov er foreslått å endre skolebibliotek til bibliotek. Flere aktører, blant annet Norsk Bibliotekforening (22.juni 2020) og Leser søker bok (24.juni 2020), er kritiske til denne endringen, og mener den kan svekke biblioteket sin rolle i skolen og også ha negative konsekvenser for den pedagogiske virksomheten og elevene sin faglige utvikling. 

I Utdanningsnytt, medlemsbladet til Utdanningsforbundet, kunne vi 16. juni 2020 lese et debattinnlegg forfattet av fagfolk knyttet til bibliotekmiljøer og -utdanninger, samt representanter for barne- og ungdomsbokforfattere og Foreningen Les,  hvor de argumenterer for at denne endringen vil være svært uheldig, føre til enda større ulikheter i tilgang på litteratur for barn i skolealder, og kunne svekke læringsmiljøet til elevene.

Da er det veldig positivt at Språkløyper, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016-2019), igangsatt av Kunnskapsdepartementet, har en modul om skolebibliotek som understreker viktigheten av et fungerende skolebibliotek. Selv om denne modulen i hovedsak er rettet mot videregående opplæring, er det absolutt mye av det som er like aktuelt for oss på barne- og ungdomstrinnet. I et innlegg på udirbloggen, skrevet av seniorrådgiver Anne Kristine Larsen 28.mai 2019, blir også skolebibliotekene fremhevet som et viktig element i tilknytning til fagfornyelsen: Skolebibliotek – et sted å være, et sted å lære.

Det blir interessant å følge saken videre og håpe at “de som bestemmer”, både helt lokalt på skolen min, og sentralt, innser viktigheten av et godt skolebibliotek – og at det også innebærer å ha en skolebibliotekar med fagkompetanse. Imens gleder jeg meg over å være student igjen og få anledning til å fordype meg i noe jeg er begeistret for, driver lobbyvirksomhet på skolen min, og satser på at dette er starten på et nytt kapittel!

Et stykk ryddig skolebibliotek!