Klassetjuven av Bente Bratlund

En ideell fortelling for elever som skal bli kjent med nynorsk som sidemål

Foto: eget bilde

I dette blogginnlegget skal jeg dele mine personlige refleksjoner om Klassetjuven av Bente Bratlund og bruket av den for elever på barneskolen som er vant til å skrive på bokmål og som skal bli kjent med nynorsk skrivemåten.

Jeg er skolebibliotekar ved Longyearbyen skole. Longyearbyen har til felles med mange bokmålskommuner at det er svært få elever som har nynorsk som hovedmål. I min rolle som skolebibliotekar, observerer jeg at få elever på småtrinnet og mellomtrinnet leser på nynorsk. Mange av elevene på ungdomsskolen velger bøker på nynorsk bare når de må. Jeg opplever en del av dem som umotiverte og noen har til og med en tydelig negativ holdning til nynorsk.

At det finnes to norske skriftspråk er en ressurs og tidlig læring av sidemål er veldig viktig. Skrivesenteret rapporterer at en tidlig start med lesing og skriving på nynorsk bidrar til bedre utvikling i skriving på både nynorsk og bokmål. Språkrådet henviser til forskning fra NTNU som viser at å skrive både nynorsk og bokmål hever språkkompetansen. Dessuten er det viktig at elevene skal velge bøkene basert på innholdet og ikke på skriftspråket. Mange velger bort nynorske bøker fordi de synes de er vanskeligere å lese enn de på bokmål.

De fleste av elevene har vært i kontakt med dialekter som ofte skrives på nynorsk, men for mange elever er skriftmålet ukjent. På mellomtrinnet er det en del nynorskundervisning i norsktimene, men det trengs mer enn det som blir sagt i undervisningen for å bli fortrolig med skriftspråket. Elevene bør lese mer på nynorsk, rett og slett! Men hvordan nærme seg på en lett og spennende måte til nynorskskriftemål? Jeg har ingen vidunderløsning, men jeg vil gjerne dele noen tanker med utgangspunkt i min personlig erfaring.

Jeg kommer fra Sveits og flyttet til Svalbard for åtte år siden. Mitt forhold til nynorsk var i stor grad basert på dialekter jeg hørte rundt meg eller i mediene fram til jeg bestemte meg for å søke studieplass i skolebibliotekkunnskap. Jeg har derfor sjansen til å identifisere meg med elevene mine. Jeg må innrømme at jeg også foretrakk å lese på bokmål, fordi jeg opplevde nynorsk som vanskeligere. Akkurat som mange av elevene!
I min tilnærming til nynorsk var lettleste bøker viktige og Klassetjuven fikk en hel spesiell betydning for meg. Det var den første lettlest boka jeg leste på nynorsk. Jeg la nesten ikke merke til at jeg leste på nynorsk og da jeg ble ferdig tenkte jeg – Wow, så lett kan det være! – Jeg ønsker at mine elever kunne få samme opplevelsen.

Lettleste bøker er en verdifull ressurs for de som er i prosessen med å lære seg å lese, både på bokmål og nynorsk. Derfor vil jeg anbefale elevene til å lese flere lettleste nynorske bøker før de begynner å lese vanskeligere bøker og å skrive. Slik kan de tilnærme seg nynorsk på en mild måte til og unngå å bli skremt av det.
Ikke alle lettleste bøker er like gode. Klassetjuven er en av de som utmerker seg.

Etter min mening er Klassetjuven av Bente Bratlund en utmerket fortelling for elever på barneskole som begynner å lese på nynorsk fordi den har mange kvaliteter.
For det første lesbarheten. Det enkle språket gjør det lettvint å lære seg ord og grammatikk som er annerledes enn på bokmål. I tillegg til det enkle språket, er handlingen kronologisk og tydelig, så kan leseren lett følge den.
Når det gjelder elever på småtrinnet som begynner å lese, eller elever på mellomtrinnet og ungdomsskolen som strever med lesing, er det optimalt å kunne tilby bøker med god leselighet i tillegg til god lesbarhet. Klassetjuven har relativt stor skrift, ikke for lange linjer, god linjeavstand, mange avsnitt og taggete høyremarg.
Bildet illustrerer at Klassetjuven er både godt leselig og lesbar.

Foto: eget bilde

For det andre, ligger Klassetjuvens kvalitet i lesverdigheten. Handlingen foregår i en hverdagslig skolesetting hvor det oppstår mistanke om at noen i klassen stjeler. Elevene kan lett kjenne seg igjen i settingen og kanskje også i tematikken. Elevene kan også gjenkjenne seg i en situasjon der Hanna ikke vet om hun skal fortelle mora om noe som har skjedd eller ikke. Hovedhandlingen er basert på tyverigåten. Fire elever prøver å finne ut hvem som stjeler. Dette skaper spenning, leseren blir engasjert og leselysten øker. Et bonuspoeng for Klassetjuven er, etter min mening, det flerkulturelle aspektet som kommer fram gjennom Amanda, ei jente som kommer fra asylmottaket. Hovedpersonene Hanna og Emma mistenker henne feilaktig for å kunne være klassetyven, og i slutten av fortellingen innser de at hun er ensom og de vil bli venner med henne. I Vennepåske, den andre fortellingen i boka, blir Amanda med Hanna og Emma på påsketur. Vi får vite mer om hennes fortid og ved en ulykke viser det seg at hun ha en del kunnskap de andre ikke har.

Foto: eget bilde

Klassetjuven er en del av en serie. Serien består av fem bøker om venninnene Hanna og Emma og vi finner to fortellinger i hver bok. Det er spennende at fortellingene ikke er trykket etter hverandre, men at man må snu boka for å lese den andre.
Jeg ser potensial i serier fordi de kan bidra til å øke leselysten. De gir lesere som likte en av bøkene i serien muligheten til å lese mer i samme serien. Det kan også være interessant å ha gruppesamtale om serien etter at elevene i en gruppe har lest forskjellige bøker i serien samtidig.

Jeg anbefaler å bruke Klassetjuven/Vennepåske og de andre bøkene i serien om Hanna og Emma i tilnærmingen til nynorsk både i barne- og ungdomsskole. Bøkene kan brukes til høytlesing, egenlesing, i arbeid med en elevgruppe, eller til leseprosjekter. De har god leselighet, lesbarhet og lesverdighet og egner seg derfor meget bra som innføring i nynorsk for elever med et annet hovedmål.

Foto: egen collage med bilder fra Mangschou.no

 

3 thoughts on “Klassetjuven av Bente Bratlund

  1. Du presenterer viktige og interessante tanker om bruken av denne boka – der du bruker deg selv som eksempel. Du argumenterer for at du med din fremmedspråklige bakgrunn har noe av samme utgangspunkt for å lese nynorsk som bokmålselever har. Spennende refleksjoner!
    Fint at du også vurderer Klassetjuven som lettlestbok, der du tar analyserer den i forhold til kriteriene leselighet, lesbarhet og lesverdighet.

  2. Hei Ingrid Marie, tusen takk for tilbakemeldingene dine.
    Angående mine erfaringer med nynorsk på skolebiblioteket ved Longyearbyen skolen, er det slik at det er ganske få elever som leser på nynorsk på små- og mellomtrinn, og når det skjer, er det ofte tilfeldig. Derfor tenkte jeg at lærerne og jeg burde oppmuntre elevene til å lese mer på nynorsk, f.eks. Hanna og Emma serien av Bente Bratlund. Vi har andre lettleste bøker som kan passe til tilnærming til nynorsk som f.eks. forballserien Knoterud FK av Lars Mæhle (vi har bøkene både på bokmål og nynorsk).
    Elevene på ungdomsskolen må lese på nynorsk. For de som ikke ennå er fortrolig med nynorsk skriftspråket og ikke vil lese barnebøker, har jeg i det siste hatt god erfaring med serien Grøss og gru. Serien omfatter per i dag fem bøker av forskjellige forfattere. Vi har også en serie av Bente Bratlund for ungdom, Bebe, som handler bl.a. om overgrep. Den blir lån svært sjeldent. Bland elevene som leser litt mer komplekse bøker, har jeg lagt merke til at det er mange som velger grøss og gru bøker, f.eks. Svarte Mathilda serien av Tor Arve Røssland.

    Beklager, men jeg klarte ikke å sette inn en hyperkobling til lenkene.
    Grøss og gru serien: https://nynorsksenteret.no/ungdomsskule/skjonnlitteratur/gross-og-gru
    Bebe av Bente Bratlund:
    https://www.nynorskbok.no/2016/11/14/bente-bratlund-bebe-serie/

  3. Hei Silvia. du har mange gode refleksjoner rundt denne boka. bruken av denne til å introdusere barn til nynorsk er et veldig godt poeng. det at du selv brukte denne for å begynne å lese nynorsk er et stort bevis på dette. det hadde vært veldig interessant å høre mer om dine erfaringer med nynorsk på biblioteket der du jobber.

Legg igjen en kommentar