Svartedalen av Atle Hansen er en lettlest ungdomsbok. Boka hører under fanen fantastisk litteratur og den er grøsserpreget, altså beregnet for å skremme leseren.
Boka handler om en tenåringsgutt som er på ferie med foreldrene i en liten bygd i Norge. Huset sies å være hjemsøkt av en gammel kaptein. På denne plassen er det også en dal der det også skjer mystiske ting. Gutten blir advart mot å ikke oppsøke disse stedene, men han oppsøker disse stedene allikevel. Vi blir med denne guttens ferd i å samle de løse trådene og dermed oppklare mysteriet som han er havnet midt oppi.
Formen til boka er at den er lettlest. Den går rett på sak, med kapittel som er en setning som fungerer som et frampek. Boka har et oversiktlig persongalleri. Boka har korte setninger og korte kapittel. Her er et eksempel hentet fra side 80, «Held pusten. Dørklinka blir trykt ned. Døra er låst. Føtene byrjar å gå att. Bort frå der eg sit». Det er også linjeoverhopp mellom avsnitt. Handlingen er kronologisk med noen tilbakeblikk. Det er en ganske bratt spenningskurve gjennom hele boken. En begynner rett i handling uten for mye presentasjon av karakterene, denne spenningen bygges videre opp gjennom hele boken helt til avslutningen. Det er ganske imponerende å holde spenningsnivået oppe så lenge uten at det blir noen dødpunkt. Det er ikke så mange skildringer i boken, bare kun de som er nødvendig for å skape stemningen.
Temaet i boka vil jeg si er å utfordre frykten, altså det å trekkes mot det en er redd for. I boka på side 45 står det « Svartedalen kunne vera farleg for ungar. Ein kan gå seg vill der og aldri komma seg ut att. I gamle dager hende det at ungar som gjekk til Svartedalen, blei borte for godt, blir det sagt». Temaet sier også noe om guttens alder. Gutten er en tenåring og dette er en alder der en ofte trekkes mot farer. Tenåringer kan ofte utfordre skjebnen og gjøre ting som ikke er helt lov eller akseptert. Temaet sier gjerne noe om det å være ungdom også.
Når en blir ungdom åpnes en mot en voksenverden og en mister sin barnlige naivitet. En oppdager mye nytt, og mange ting er ikke som en trodde tidligere. En ser verden og personer på en ny måte. Da tenker jeg særlig på guttens forhold til faren, som det viser seg har holdt noe hemmelig for sin sønn. Faren er ikke slik som han trodde, slik som verden ikke var som en trodde. Her er et eksempel hentet fra side 81.» Han liknar på pappa. Men han er jo på badetur? han kan ikkje vera her. Eg set meg ned. Kryp saman».
En karakter som er Interessant i forhold til bokas tematikk, er Julie. Det er en jente som hovedpersonene møter på ved flere anledninger som er på samme alder. Hun er veldig mystisk og uforutsigbar. Vi får også et inntrykk av at hun er interessert i hovedpersonen. Hovedpersonene blir også veldig fasinert av henne og kanskje litt skremt. Det hele kan minne om en gryende forelskelse i begynnelsen, men det viser seg å være noe helt annet etter hvert. En lurer hele tiden på hvilken side Julie er på, er hun med eller mot hovedpersonene. Et eksempel fra side 41. «Ho kastar den halvrøykte sigaretten på sjøen, «synd du er på feil side», «kva meiner du, feil side? «Sjå på oss då! Lyse og sommarkledde Romeo og den svarte Julie. Me er som dag og natt.»
I forbindelse med fantasy/grøss temaet i norskfaget ville jeg brukt denne boken for å bli kjent med sjangeren. Fantasy er en sjanger som blir mer og mer populær som gjerne utforskes nærmere i norskfaget. Denne boken er et eksempel på en bok elevene kunne lest selv i forbindelse med dette temaet, eller lærerne kunne også lest utdrag fra denne boken for å vise et eksempel på denne sjangeren. En kunne også brukt denne boken som inspirasjon til en skriveoppgave. Den er relativt kort, ca 100 sider så jeg kunne brukt boka og lest den høyt som en slags kick-off for emnet. Prosjektet kanl ende opp med at elevene skriver egne grøssere eller krim fortellinger.
Jeg tenker også at boken hadde vært bra å bruke i sidemålsundervisning i nynorsk. Den er lettlest, kort og kan fenge både gutter og jenter. Den har er en lett forståelig nynorsk for de som er bokmålsbrukere. Om en fikk tak i et klassesett av boka, kunne alle ha lest den, også kunne vi underveis stoppet opp og diskutert handling og temaer også videre. En kunne også stoppet opp ved vanskelige eller nye ord og oversatt de i lag. En kunne også sett på oppbygning av setninger, ulike typer verb, bøying av adjektiv og substantiv, bare for å nevne noen eksempel. Det kan ofte være lurt å bruke tekst som eksempel i grammatikkundervisningen, da ser elevene mer sammenheng mellom tekst og grammatikk.
Svartedalen er en bok det kan være lurt å ha på skolebiblioteket fordi jeg ser flere bruksformer til boken og den kan fenge barn og ungdom.
Her er en link til en side der du kan lese mer om forfatteren Atle Hansen og boka Svartedalen https://utavhylla.wordpress.com/2015/04/27/svartedalen-og-atle-hansen/ .
Du har en fin introduksjon av boka i innledningen din i forhold til sjanger, samt et lite resyme av handlingen. Og det var interessant å lese din vurdering av ”Svartedalen”.
Du har fått fram mange viktige trekk ved en lettlestbok. Det er et godt poeng at spenningsnivået i fortellingen er høyt gjennom hele boka. Det er et stort pluss for å holde oppe interessen hos barn som ikke har så mye erfaring med å lese bøker.
Jeg synes du har en god beskrivelse av en tenåringsgutt i forhold til tema i boka. Nå har ikke Hansen skrevet noe om alder, og heller ikke kjønn, men ut fra teksten synes jeg det er greit å resonere seg fram til at ”Romeo” er en tenåringsgutt.
Ja, Julie er en viktig og spennende figur i boka. Hun var ikke interessert i ”Romeo”, og ikke i Kapteinen heller. Hun ville være med sitt eget folk. Men hva med ”Romeo”? Ble han forelsket i Julia? I siste kapittel synes jeg det er noen ”hint” om at han er betatt av henne, men det er ett av mange spørsmål en kan sitte igjen med etter å ha lest boka.
Jeg er enig med deg at det hadde vært nyttig å ha et klassesett av denne boka. Som du skriver kan ”Svartedalen” brukes på mange måter i skolen, og det er en bok som de fleste elevene mestrer å lese. Denne boka har gjort at jeg vil følge mer med på Atle Hansen sitt forfatterskap fremover.
Hei Stian! Eg fann fleire interessante betraktningar her. Til dømes tankane dine om tema. Det å utfordre frykten, bli trekt mot det ein er redd for. Også det med å vere i ein overgangsfase mot vaksenlivet, forstå meir av dei vaksne, kompleksiteten i livet. I romanen er mysteriet med faren til hovudpersonen noko som har med dette å gjere. Dette skulle eg ha likt å sjå deg fundere noko meir over. Kva er det med denne faren? Didaktisk: Godt poeng dette at god skjønnlitteratur kanskje kan vere ein motiverande del av sidemålslæringa. Helsing Svein S.
Hei!
Jeg synes du har skrevet et godt og strukturert innlegg om boka! Du skriver et informativt og bra handlingsreferat og du skriver om både tema og litt om virkemidler! Hadde jeg ikke lest boka før, ville jeg blitt nysgjerrig på boka – og fått et ønske om å lese den. Synes også du har interessante tanker om hvordan en kan bruke boka i klassen.
Personlig er jeg ikke så glad i denne type litteratur, men det spiller liten rolle når elevene sluker den. Ideen om å bruke den som en kick-off er god synes jeg. Tenker også at fordi boka er så lettlest, kan den være en fin bok for de som strever, eller ikke liker å lese. Måten den er skrevet på gir også gode muligheter til å snakke om hvordan gode historier og fortellinger skrives. Korte og innholdsmetta setninger, med stort driv i selve fortellingen. Ting sies, nærmest uten at det blir sagt. Hvor oh hvordan gjør forfatteren det?
Tusen takk for et godt innlegg!
Mvh
Ingrun Eikeland