Svartedalen av Atle Hansen er en lettlest ungdomsbok. Boka hører under fanen fantastisk litteratur og den er grøsserpreget, altså beregnet for å skremme leseren.

Boka handler om en tenåringsgutt som er på ferie med foreldrene i en liten bygd i Norge. Huset sies å være hjemsøkt av en gammel kaptein. På denne plassen er det også en dal der det også skjer mystiske ting. Gutten blir advart mot å ikke oppsøke disse stedene, men han oppsøker disse stedene allikevel. Vi blir med denne guttens ferd i å samle de løse trådene og dermed oppklare mysteriet som han er havnet midt oppi.

Formen til boka er at den er lettlest. Den går rett på sak, med kapittel som er en setning som fungerer som et frampek. Boka har et oversiktlig persongalleri.  Boka har korte setninger og korte kapittel. Her er et eksempel hentet fra side 80, «Held pusten. Dørklinka blir trykt ned. Døra er låst. Føtene byrjar å gå att. Bort frå der eg sit». Det er også linjeoverhopp mellom avsnitt. Handlingen er kronologisk med noen tilbakeblikk. Det er en ganske bratt spenningskurve gjennom hele boken. En begynner rett i handling uten for mye presentasjon av karakterene, denne spenningen bygges videre opp gjennom hele boken helt til avslutningen. Det er ganske imponerende å holde spenningsnivået oppe så lenge uten at det blir noen dødpunkt.  Det er ikke så mange skildringer i boken, bare kun de som er nødvendig for å skape stemningen.

Temaet i boka vil jeg si er å utfordre frykten, altså det å trekkes mot det en er redd for. I boka på side 45 står det « Svartedalen kunne vera farleg for ungar. Ein kan gå seg vill der og aldri komma seg ut att. I gamle dager hende det at ungar som gjekk til Svartedalen, blei borte for godt, blir det sagt». Temaet sier også noe om guttens alder. Gutten er en tenåring og dette er en alder der en ofte trekkes mot farer. Tenåringer kan ofte utfordre skjebnen og gjøre ting som ikke er helt lov eller akseptert. Temaet sier gjerne noe om det å være ungdom også.

Når en blir ungdom åpnes en mot en voksenverden og en mister sin barnlige naivitet. En oppdager mye nytt, og mange ting er ikke som en trodde tidligere. En ser verden og personer på en ny måte. Da tenker jeg særlig på guttens forhold til faren, som det viser seg har holdt noe hemmelig for sin sønn. Faren er ikke slik som han trodde, slik som verden ikke var som en trodde.  Her er et eksempel hentet fra side 81.» Han liknar på pappa. Men han er jo på badetur? han kan ikkje vera her. Eg set meg ned. Kryp saman».

En karakter som er Interessant i forhold til bokas tematikk, er Julie. Det er en jente som hovedpersonene møter på ved flere anledninger som er på samme alder.  Hun er veldig mystisk og uforutsigbar. Vi får også et inntrykk av at hun er interessert i hovedpersonen. Hovedpersonene blir også veldig fasinert av henne og kanskje litt skremt. Det hele kan minne om en gryende forelskelse i begynnelsen, men det viser seg å være noe helt annet etter hvert. En lurer hele tiden på hvilken side Julie er på, er hun med eller mot hovedpersonene.  Et eksempel fra side 41. «Ho kastar den halvrøykte sigaretten på sjøen, «synd du er på feil side», «kva meiner du, feil side? «Sjå på oss då! Lyse og sommarkledde Romeo og den svarte Julie. Me er som dag og natt.»

I forbindelse med fantasy/grøss temaet i norskfaget ville jeg brukt denne boken for å bli kjent med sjangeren. Fantasy er en sjanger som blir mer og mer populær som gjerne utforskes nærmere i norskfaget. Denne boken er et eksempel på en bok elevene kunne lest selv i forbindelse med dette temaet, eller lærerne kunne også lest utdrag fra denne boken for å vise et eksempel på denne sjangeren. En kunne også brukt denne boken som inspirasjon til en skriveoppgave.  Den er relativt kort, ca 100 sider så jeg kunne brukt boka og lest den høyt som en slags kick-off for emnet.  Prosjektet kanl ende opp med at elevene skriver egne grøssere eller krim fortellinger.

Jeg tenker også at boken hadde vært bra å bruke i sidemålsundervisning i nynorsk. Den er lettlest, kort og kan fenge både gutter og jenter. Den har er en lett forståelig nynorsk for de som er bokmålsbrukere. Om en fikk tak i et klassesett av boka, kunne alle ha lest den, også kunne vi underveis stoppet opp og diskutert handling og temaer også videre. En kunne også stoppet opp ved vanskelige eller nye ord og oversatt de i lag. En kunne også sett på oppbygning av setninger, ulike typer verb, bøying av adjektiv og substantiv, bare for å nevne noen eksempel. Det kan ofte være lurt å bruke tekst som eksempel i grammatikkundervisningen, da ser elevene mer sammenheng mellom tekst og grammatikk.

Svartedalen er en bok det kan være lurt å ha på skolebiblioteket fordi jeg ser flere bruksformer til boken og den kan fenge barn og ungdom.

Her er en link til en side der du kan lese mer om forfatteren Atle Hansen og boka Svartedalen https://utavhylla.wordpress.com/2015/04/27/svartedalen-og-atle-hansen/ .

Jeg har valgt å ta for meg Natt på Frognerbadet av Sverre Hennmo, og sett på hvordan jeg kunne brukt denne boka i ei elevgruppe.
Boka tar jo som kjent for seg Simon på 16 år som er en av gutta i gjengen, men likevel føler han seg ikke helt tilfreds i gjengen. Han er usikker, sårbar og forelsket i ei jente som gjengen ikke liker. Han har mistet faren sin i en brann og vokser opp alene sammen med mora. Han kjenner også på det gode forholdet han har til moren endrer seg nå når han er blitt ungdom og på vei til å utvikle sin identitet. Simon kjenner på en indre konflikt der han blir dradd mellom egne følelser og redselen for ikke å bli akseptert.

Bilde av boka Natt på Frognerbadet.

Jeg ville brukt denne boka i ett tverrfaglig prosjekt i Krle og samfunnsfag på 8.trinn under temaet seksualitet og ungdomstid. Boka tar opp temaene vennskap, familie og venner samliv og mellommenneskelige relasjoner. Dette passer også inn i det som står i kunnskapsløftet. I kunnskapsløftet står målet at eleven skal reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur (Kunnskapsløftet).
Det jeg ville gjort var å lese boka for elevene høyt. Etter lesingen vil de få i oppgave å skrive et sammendrag av boka, som de presenterer for klassen. Da ville jeg også sammen med elevene diskutert boken sitt tema og budskap der jeg håper at elvene skal reflektere rundt dette.
Etter dette ville jeg at elvene skal gjøre et intervju med et eldre familiemedlem der de intervjuer vedkommende om deres egen ungdomstid. Hvilke problemer, trender og følelser som var vanlig på den tida. Da kan de lage et venndiagram der en sammenligner sin egen ungdomstid med den en intervjuet sin ungdomstid. Lenke venndiagram http://www.cehd.umn.edu/DHH-resources/Reading/venn.html

Kilder
Kunnskapsløftet – LK 06 (2006) Utdanningsdirektoratet

Hei. jeg heter Stian Skeiseid og kommer fra Haugesund. Jeg er 33 år og jobber på Eide skole i Karmøy kommune.

Når det gjelder bøker jeg liker å lese så går det mye i biografier og reiselitteratur, men jeg sier ikke nei takk til gode bøker innenfor ungdomslitteraturen :).

De to siste bøkene jeg har lest er Sovjetistan av Erika Fatland og  Mi reise til alle verdas land av Gunnar Garfors.