Ønsket om å bli lærer og mine visjoner i skolen

Gjennom hele skolegangen min var jeg sjenert, stille og beskjeden. Jeg rakk sjeldent opp hånda i timen, og jeg likte ingen form for muntlig aktivitet. Men ønsket om å bli lærer har allikevel alltid vært til stede. Jeg har vært så heldig å ha relativt gode relasjoner til alle lærerne mine, og det er nok disse relasjonene som gjorde at ønsket om å bli lærer ble forsterket. Gjennom lærerstudiet har vi hatt en rekke praksisperioder hvor jeg har forstått viktigheten av gode relasjoner. På Udir.no skriver de blant annet ”at en positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elvene, vise interesse for den enkelte og hans eller hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling”. Jeg har lyst til å være den læreren som bryr seg om hver enkelt elev, og som elevene opplever som en trygg voksenperson som de stoler på.

I tillegg til å være en trygg voksen for elevene mine, vil jeg også arbeide for å være en tydelig leder for å skape interesse og engasjement i fagene. Her forventes det at jeg framstår som trygg i undervisningsfagene og gir klare forventninger til elevene, og legger opp til variert undervisning. LK06 sier at alle elevene skal få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egenhånd eller sammen med andre. Det er dette jeg vil som lærer, å hjelpe elevene på veien mot forståelse og mestring, slik at de utvikler seg til å bli gode samfunnsborgere slik det nevnes i den generelle delen av LK06.