Fagfornyelsen anno 2020 fremmer større fokus på tverrfaglighet og dybdelæring gjennom å konstruere tre tverrfaglige tema som skal knytte fagene tettere sammen. Disse har blitt kalt «Folkehelse og livsmestring», «Bærekraftig utvikling» og «Demokrati og medborgerskap». Jeg har tatt for meg sistnevnte, i et forsøk på å vurdere hvordan norskfaget kan brukes til å utvikle elevenes forståelse for demokratisk tankegang og levemåte. La meg bare si det med en gang: Her er det nok å ta av! Lærere i den norske skolen, ikke minst i ungdomsskolen hvor jeg underviser, har gjerne et fremtidsbilde av elevene som viser hvilken kompetanse de skal besitte når de går ut av skolen. Det å utvikle medborgerskap, å gjøre dem til gagns mennesker, må jo være noe av det mest avgjørende vi holder på med.

Norskfaget er av mange grunner en egnet arena for utvikling av denne typen kompetanse. Her vil jeg kun nevne noen av dem. For eksempel trenes elevene i norskfaget opp i å ytre seg argumenterende, både muntlig og skriftlig. Evnen til å bruke språket med den hensikt å overbevise mottakeren er et betydelig redskap i et hvert samfunn. Det vil på sikt kunne tjene den offentlige debatten så vel som den unges engasjement i samfunnslivet. Det gode argumentet bør løftes klokt frem for at det skal bli hørt! I sin masteroppgave kalt Den argumenterende medborger peker Tryggestad (2017, s. 59) blant annet på at argumenterende skriving kan øve opp argumenterende ferdigheter, noe som igjen vil øke sannsynligheten for at eleven blir hørt i demokratiske prosesser nå og senere.

Et annet aspekt ved norskfaget er sammensatte tekster, og her spesielt hvordan digitale medier påvirker kommunikasjon. Det står helt tydelig for meg at sosiale medier styrer mye av formen som samfunnsdebatten nå tar. Ikke alt er negativt. Det er lavere terskel for at en mening når langt, og for mange svakerestilte i samfunnet så betyr det at andre kan få innblikk i ens egen situasjon, og ting kan raskere bli tatt tak i. Samtidig gjør sosiale medier at det er lettere enn noen gang å filtrere debatten, og bare ta inn påvirkning som støtter opp under eget syn. Dette ser vi for eksempel i USA. Polarisering kommer som en følge av dette, som betyr at frontene i ulike fora ofte er steile. Å kunne manøvrere smidig i slike medier, og forstå mekanismene som ligger bak disse innleggene, er en viktig ferdighet som norskfaget kan trene elevene opp i.

I en samtale om tekstens problemstilling trakk en kollega av meg frem kompetansemålet i læreplanen i norsk som handler om å bruke kilder på en kritisk måte (Kunnskapsdepartementet, 2019). Norskfaget har et særlig ansvar hva gjelder fornuftig bruk av kilder. Vi ønsker begge å ha god tid til å ta for oss dette viktige delemnet. Dessverre blir det ofte en kort gjennomgang i starten av et semester, før det trekkes frem innimellom i forbindelse med en innleveringsoppgave. Slik sett har vi på vår skole mer å gå på i forhold til å skape den selvstendigheten og tryggheten som god kildebruk kan gi. Jeg ønsker at elevene skal se en sammenheng mellom kildenes språk, fremstilling og bakgrunn, og hvilken grad av troverdighet det fører med seg. Dette vil hjelpe dem å orientere seg i samfunnet de er en del av.

Ved at norsklæreren klarer å se de større linjene i faget, er jeg av den oppfatning at norskfaget er og blir et av de viktigste fagene for å skape aktive samfunnsborgere i generasjonene som kommer.

LITTERATURLISTE

Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Tryggestad, Marita. (2017). Den argumenterende medborger: En utforskende studie av argumenterende skriving og utviklingen av aktivt medborgerskap i samfunnsfaget [Masteroppgave, Universitetet i Oslo]. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58144/Tryggestad_Masteroppgave2017.pdf?sequence=1