«Ek er vegandi…»

Fantastiske historier kan på en og samme tid fortelle om noe unikt, samtidig som det fortelles en historie som vi kan kjenne igjen. Asbjørn Rydlands første roman i Vegandi- serien er en kompleks, nærmest komplisert, blanding. En science- fiction/ horror/ fantasy mesh der jeg- personen beveger seg mellom dagliglivet i primærverdenen, inn i spillverdenen foran og inn-i (!) skjermen, og inn i sekundærverdenen Ingenmannsland. For omtrent 4000 år siden ble Gilgamesh- eposet, verdens eldste kjente litterære verk, nedtegnet på leirtavler. Historien om Gilgamesh har klassiske likhetstrekk med dagens fantasylitteratur.

Det klassiske vakre dramatiske landskapet i Ingenmannsland er kjent fra tidløse eventyr. Bratte fjell, elver, sletter og juv. Middelalderlandsbyene. Fantasiskapningene. Symbolikken og runetegnene som brukes av vegandi for å øve magi. Ingenmannsland entres gjennom portaler, og har en mystisk forbindelse til dataspillet Reborn. Intertekstualitet, det vil si låning fra andre verk, sitering, en felles måte å bygge litteraturen på, er noe vi gjenfinner i den fantastiske litteraturen, mer i noen annen litterær form. Fellestrekkene finner vi også i tematikken. Verden står i fare og må reddes, den klassiske kampen mellom det gode og det onde. Det rette og det gale. Hva er rett og hva er galt? Og hvem er til å stole på? Hvilke verdier er de riktige og gode?

I primærverdenen er Eirik en nyinnflytter til en mindre bygd, han og foreldrene har nettopp flyttet til et eldre gårdsbruk. Han går fortsatt på den samme skolen lenger unna der han har vennene sine Khalid og Maria. «Lenger fremme ser eg lysa fra den vesle tettstaden eg ikke heilt greier å tenkja på som heime enno», forteller Eirik i starten av boka. Som ungdommer flest har ikke Eirik funnet seg helt til rette. Når han etterhvert havner inn i sekundærverdenen Ingenmannsland går han gjennom en reise som starter med uvisshet og tvil, der alt er nytt. Han har lite kunnskap og aner ikke noe om de magiske evnene sine eller hvordan han skal bruke dem. Identitetsreisen hans blir også tema i romanen, der han etterhvert finner sine svar på hva som er rett og galt, hvem han kan stole på, og hvilke verdier han skal følge.

I boka finner vi også motsetningsforholdene mellom det gamle og det nye, og hvilke verdier som gjenspeiles i de ulike synene på fremtida og fortida. Fienden Holt, som er ute etter Eirik, og ønsker krafta til vegandi, tilbyr Eirik en sjanse til å samarbeide med ham- og være en del av det han kaller fremtida. Det Holt representerer er teknologi og vitenskap i et laboratorium. Kaldt, mekanisk, hardt og brutalt. Der vil han dra nytte av krafta til Eirik.  Vegandi er forbi, sier Holt. «Våpna til vegandi er som å kaste stein på en stridsvogn». «Men denne her- dette er en panserbrytende rakett. «Kanskje kan det også spores samfunnskritikk her? På måten vi mennesker gjerne har for vane å ta oss til rette uten videre hensyn til det som var fra før, det tradisjonelle, etablerte, kanskje allmenngyldige?

Boka gir oss det gjenkjennbare i formellitteraturen for klassisk fantasy i sekundæruniverset Ingenmannsland. Historien er både en episk tekst med elementene som er kjent fra eventyr og utallige fantasyfortellinger, helt tilbake til den tidløse historien om Gilgamesh, og så mye mer. I historien kan vi se en heroisk fantasyformel utspille seg i form av at Eirik får en stadig mer tydelig rolle i bekjempelsen av det som truer både ham selv og balansen i Ingenmannsland, han møter prøvelser og tvil. Boka har også elementer av inntrenger/ intrusive fantasy i seg, i form av skrekkelementer, der Eirik opplever skremmende, uforklarlige hendelser før han havner i sekundærverdenen. Og mot slutten av boka, når Eirik står ovenfor sin fiende Holt, går boka mer over i et science- fiction preg.

Det er mye med språket i denne boka. Mari Vold uttrykker i sin bokanmeldelse begeistring over at boka er skrevet på det hun kaller moderne nynorsk, «fritt for gammeldags bakstreveri» og ispedd engelsk sleng og spreke nyord. https://framtida.no/2016/11/25/dataspel-i-norron-tid

Samtidig preges også språket av intertekstualiteten i sjangeren, er det også noen trekk ved fantasysjangeren som er karakteristiske for språket i boka. De rike beskrivelsene av omgivelsene, naturen og de ulike karakterene gjør boka filmatisk levende. Middelalderske scenarier og språk er også et klassisk trekk ved fantasylitteraturen, i Galderstjerna er det norrøne og håvamål viktige elementer i Ingenmannsland. Språket er kreativt, og rikt på symbolikk.

Lambert, Eiriks hjelper, forsøker å forklare ham språkets betydning. «Høyr godt etter no. Akkurat som du forstår folka her i Ingenmannsland, forstår dei deg. Trur du det er fordi dei snakkar norsk? Dei snakkar hverken ditt morsmål eller mitt, men likevel forstår vi dei perfekt. Det har noko med bandet vi har til verda å gjera …. Da må du passa på korleis du snakkar. Dialekt, tonefall, alle sånne småting, men det viktigaste er å halde fokus på at du faktisk snakkar et språk og ikke berre kommuniserer.»

Alven Arandil bruker håvamål når hun vil kommunisere viktige budskap. For Eirik kan det være utfordrende å tyde betydninga og symbolikken i starten, men etterhvert klarer han også å uttrykke seg tilbake ved hjelp av det gamle språket som han jo også har kjennskap til fra før. Når Eirik og Arandil kommuniserer på håvamål synes det som de kommer nærmere å forstå hverandre, kanskje snakker de likevel litt samme språk?

Petra J. Helgesen skriver om ungdoms behov for å «finne seg sjæl» i litteraturen. Ved å gjenkjenne seg i en tekst, og identifisere seg med hovedpersonen, mener hun ungdom både kan finne bekreftelse og utvikle seg selv gjennom litteraturen. Fortellemåten er i jeg- form og handlinga foregår i presens her og nå. Helgesen mener den tydelige jeg- stemmen i boka snakker direkte til ungdomsleseren, og hun mener  Rydland treffer godt på i fremstillingen av en troverdig hovedperson som er lett å identifisere seg med.

http://www.periskop.no/a-gjenkjenne-litteraturen/

Mange kan nok kjenne seg igjen i Eriks primærverden. Når Eirik helt i slutten av boka skal tilbake til Ingenmannsland gjennom portalen kan vi ane hele den lange reisen han har bak seg for å komme dit han er nå. Både Lambert og senere Holt har gitt Eirik kritikk for ufortjent, å ha fått galderstjerna. Nå er han ikke lenger usikker. Varmen brer seg. Ordene kommer av seg selv. «Ek er vegandi…»

 

 

3 tanker om “«Ek er vegandi…»

  1. Hei,Anna Maria.

    For ett flott innlegg om Rydland sin bok, Galderstjerna.
    Dette innlegget gav meg mye, synes du har jobbet meget godt med boken opp mot fantasylitteraturen.
    Jeg likte spesielt godt linken til Petra Helgesen om «å finne seg sjæl» i litteraturen for ungdom, takk for den.
    Du skriver meget godt, og veldig fint å lese tankene dine om denne boken.

  2. Hei, Anna Maria!

    Dette synes jeg var en interessant og grundig redegjørelse for romanen til Rydland. Du har virkelig gått ned i stoffet og reflektert over det! Det er et godt poeng dette at bokas historie står i en intertekstuell sammenheng med fantasy-tradisjonen og med gamle mytiske epos, samtidig som her er utprega moderne innslag. Nettopp denne kombinasjonen hadde jeg også i tankene da jeg leste, og det er åpenbart at forfatteren ønsker å kople gammelt og nytt til en helhet.

    Ellers er det fint at du peker på hovedpersonens identitetsutvikling som et viktig tema, og den referansen du har til Petra Helgesen angående identifikasjon i ungdomslitteraturen, fungerer godt i sammenhengen. Jeg var ikke klar over denne artikkelen, og takker deg for at du har gjort meg oppmerksom på den!

    Vennlig hilsen
    Svein

  3. Hei Anna Maria, og takk for en fin artikkel!

    Jeg holder også på å lese denne boka, og synes det er spennende å høre hvordan du tenker at filmen kan bli filmatisert.
    Fantasy-litteraturen har ofte mektig natur, og skiller mellom primærverden og sekundærverden, og det gode og det onde.
    Interessante linker du har lagt ved, og spesielt det med hvordan leseren kan finne seg selv gjennom litteraturen.

    Ha en fortsatt fin dag!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.