Det nye skolebiblioteket. Hvordan finne frem?

Endelig kan vi si vi er i mål med den enorme jobben som er gjort med skolebiblioteket vårt. Etter ombyggingen ble som dere alle vet mye på biblioteket forandret. Fra å være et lite, trangt og uoversiktlig oppbevaringsrom for bøker hvor elevene gikk seg vill mellom hyllene har vi nå fått et funksjonelt, oversiktlig og brukervennlig bibliotek som vi kan være stolte av.

Nå som biblioteket ligger der klar til bruk er det viktig at alle får en opplæring og veiledning i hvordan det er organisert og hvordan biblioteket kan brukes på en fornuftig måte til nytte for elever og lærere. Målet er at vi sammen skal skape læring og leseglede. Forskning viser at bruk av nettopp skolebibliotek kan spille en avgjørende rolle i utviklingen av leseglede og skape en kultur for lesing. (Hjellerup, 2018, s.27)

Selv om vi har samme romstørrelse som tidligere er nå lokalene utnyttet på en helt annen måte. Det er mye luftigere, åpnere og lyssettingen er helt annerledes. Vi har fått en liten trivelig lesekrok hvor elevene kan sitte og lese. Her er det også muligheter for mindre grupper og bli lest for eller bli presenter bøker for. Like ved denne kroken er det nå bygget inn lave hyller der bøkene som er aller lettlest nå står.  Vi har fokusert på å få satt bøkene i hyllene på en måte som gjør at de blir vist frem slik at de minste lett får øye på bøker de skal låne.

Den skjønnlitterære samlingen vår er nå samlet i hyller som går langs veggflaten og under vinduene. Ved å gjøre dette føles det åpnere og lysere i motsetning til de tidligere høye hyllene som tok mye plass og nærmest skapte en labyrintfølelse. Vi har valgt å organisere samlingen etter forfatters etternavn. Dette er det både fordeler og ulemper med. Fordelen er at elevene lærer seg det systemet de vil finne igjen på andre bibliotek. De vil altså bli forberedt på måten å finne frem på til senere i livet. En ulempe med dette er at de fleste elevene ikke vet hvem som har skrevet bøkene og at det kan by på problemer når de skal finne en bestemt bok som for eksempel «En pingles dagbok» Dette har vi gjort enklere med å merke hyllene med spesielle serier. Videre er de aller fleste bøkene nå merket med et klistermerke på bokens rygg som kjennetegner dens hovedinnhold innen kategorier som «humor», «skrekk og grøss» med flere. Dette har vist seg og være et klokt grep og er beskrevet i faglitteraturen som et godt redskap når bøker skal letes frem. (Hjellerup, 2018, s. 144)

Når det gjelder fagboksamlingen vår er denne som med de skjønnlitterære bøkene nå satt opp langs en egen vegg for seg selv. Her har vi valgt å ikke følge Dewey-systemet slavisk. Dette for å gjøre det enklere for elevene å finne frem på egenhånd. Det er ulike temaer som går igjen når elevene etterspør fagbøker som for eksempel hunder, katter og dinosaurer. De er alle samlet under «dyr» og gjør det enklere å finne frem.

Vi har også valgt å lage egne hyller for tegneserier og grafiske romaner. Engelske skjønn og faglitterære bøker står også for seg selv. Her er alle bøkene nivådelt for å lette elevens jobb med å finne frem til rett bok.

Skolebiblioteket har også en rikholdig samling bildebøker. Disse står i lave hyller midt i rommet. De er plassert etter forfatters etternavn og er meget enkle å finne frem i slik de nå står.

Skolen har en leseplan som er verdt å sette seg inn i. Her står nedskrevet de visjoner og planer skolen har for lesing på mange nivåer. I boka Skolebiblioteket. Læring og leseglede skrives det om lokale leseplaner og selve essensen og grunnen til at vi har en leseplan og det kan anbefales å sette seg litt inn i dette:

Leseplanen i seg selv er ikke viktig, det som er avgjørende for en for en leseplan er at den fører til praksis som gir økt læring, god lesekompetanse og leseglede for hvert enkelt barn. (Hjellerup, 2018, s 83).

Litteratur:

Hjellerup, L., Håland, A., Pihl, J & Svingen, A. (2018) Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. 1.utg. Oslo: Cappelen Damm AS.

Eget foto.