En god undervisningsøkt

En god undervisningsøkt starter med god planlegging. Er ikke undervisningen planlagt og godt forberedt, vil utbyttet for elevene bli mindre enn om man på forhånd har tenkt igjennom hva man skal gjøre, hvorfor man gjør det og hvordan man vil gjøre det. Det å være i forkant er en viktig egenskap hos lærere (Munthe).

Under planleggingen av undervisningsøkten vil jeg ta elevenes forkunnskaper i betraktning. Hva kan de om emnet fra før og burde/må noe vesentlig repeteres før det nye stoffet angripes. Ut i fra dette vil jeg se på hva økten skal inneholde, hvorfor akkurat dette skal legges vekt på, og hvordan det på best mulig måte skal gjennomføres. Jeg vil med utgangspunkt i LK06 utarbeide et læringsmål for timen. Det må også planlegges hvordan jeg, i samarbeid med elevene, skal vurdere om dette målet er nådd.

Da naturfag er et av mine fordypningsfag, velger jeg her å ta utgangspunkt i dette. Vi holder på med stoffenes tre faser, og jeg tar utgangspunkt i følgende kompetansemål etter 7.trinn:

–        Elevene skal kunne «Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen».

Læringsmål for timen, kan da være:
–  Kunne forklare hva som skjer når et stoff går over til en annen fase.
–  Kunne bruke partikkelmodellen til å beskrive egenskaper ved faste stoffer, væsker og gasser.

I dette tilfellet har jeg planlagt en dobbelttime. Målet står skrevet på tavla. Timen og temaet introduseres med et demonstrasjonsforsøk oppe ved kateteret. En ballong er teipet fast over åpningen på en glasskolbe som er fylt med litt vann. En gassbrenner plasseres under kolben og tennes på. Hva tror elevene vil skje med ballongen og hvorfor? Her skal elevene undre, de skal tenke, kikke, studere og observere. Etter noen minutter skal de komme med ulike hypoteser som skal henge i lufta over timen, før de selv skal se om de kan svare på spørsmålet ved times avslutning. Å begynne timen på en slik måte vil rette oppmerksomhet, skape nysgjerrighet og undring rundt emnet.
Videre presenteres nytt stoff, med avbrekk av elevaktiviteter med bl.a. engangssprøyter fylt med vann og tom (demonstrere at partikler tar plass, også luft).

Etter friminutt oppsummeres forrige times pensum ved en ny elevaktivitet. Elevene skal selv være partikler inni en engangssprøyte. Musikk illustrerer her temperaturen. Første gang er elevene partikler i fast stoff, og står da systematisk i et mønster, men hendene på skuldrene til personen foran og på sida seg. Når tempoet i musikken øker vil elevene her merke at det blir vanskeligere og vanskeligere og holde sammen – til de til slutt løses fra hverandre og blir væske. Så det samme fra væske til gass. Her skal elevene selv forklare i pausen mellom hver tilstand hva som skjer og hvorfor det skjer.

Som avslutningen på timen går vi tilbake til ballongen og gassbrenneren. Hva skjedde, og hvorfor skjedde det? Kunne ballongen blåst seg opp selv om kolben var tom for vann? Både elevene og meg som lærer vil da få en god oversikt over om målet for timen er nådd, da denne aktiviteten må forklares ved hjelp av timens pensum.

En viktig strategi i tilpasset opplæring er variasjon slik at elevene får arbeide på ulike måter. Modellene i dette opplegget kan virke svært abstrakte for flere elever, men ved å bruke bl.a. aktivitetene der elevene selv er partikler, tror jeg kan hjelpe de fleste elevene til bedre innsikt.