Skolebibliotekkunnskap ved UiA

Grunnen til at jeg valgte å studere Skolebibliotekkunnskap var at jeg ønsket å studere videre i en bibliotekfaglig retning.

Min egen erfaring fra skolebibliotek kommer fra egen skoletid. Det jeg kan huske er lite bibliotektid, lite bruk av bibliotek i undervisning, men samtidig en ressurs for å finne nye leseopplevelser og et sted å være. Dette er 10-20 år siden, og artikkelen «Store forskjeller på skolebibliotek i Bergen» viser at det fremdeles er store forbedringspotensialer, spesielt i dette området. I denne artikkelen belyses situasjonen på skolebibliotekene i Bergen. Av 66 skoler, er det kun 5 som har ansatt skolebibliotekar med en stillingsprosent på over 50.

Ved å utdanne skolebibliotekarer tror jeg skolene og elevene kan få et løft. Det er mye å hente på å satse på en skikkelig bibliotekplan, egen skolebibliotekar med høy nok stillingsprosent som kan være en ressurs og bidragsyter i samarbeid med lærerne.

For meg er det viktig å utvikle meg som en formidler, og lære ulike teknikker og måter å skape leseglede på for barn og ungdom. Da tror jeg grunnlaget vil være å ha en god oversikt og kjennskap til litteraturen som er tilgjengelig. Da vil man også kunne skape en formidlingskultur som åpner for meningsutveksling og forståelse for materialet. Samtidig er jeg opptatt av at opplæring av god informasjonskunnskap og kildekritikk er noe som skolebibliotekene kan bidra med. Jeg ønsker å være en en ressurs, formidler og mediator for for skoleelever, og bidra til økt leselyst!

Foto: Gol bibliotek – https://flic.kr/p/9bb9on

4 tanker om “Skolebibliotekkunnskap ved UiA

  1. Hei Anne! Det er interssant å lese det du viser til om kor mange skular som har tilsett skulebibliotekar i Bergen. Eg trur som deg at skulane og elevane kan få eit løft dersom det vert utdanna skulebibliotekarar, men me er avhengige av at skulane vel å bruke ressursar på å tilsette desse. Slik som eg kjenner den økonomiske situasjonen fleire stader, er det vanskeleg for ein del å forsvare å bruke pengar på dette. Eg håpar at dette vil endre seg, og at skulane/kommunane vel å satse på skulebibliotekarar!

    Lukke til vidare på studiet!

  2. Hei, Anne!

    Det er tankevekkende å se det du lenket til fra Bergen. At det skal være slik i 2020, med alt det vi vet om betydninga av god leseopplæring og det å skape lesekultur for elevene, er nedslående. Bildet er det samme mange steder rundt om i landet. Noen steder er det mye å glede seg over, andre steder er det nesten ikke ressurs avsatt. Det er stadig nødvendig å kjempe en kamp for å få anstendige ressurser på mange skoler; der har ikke situasjonen endra seg så mye siden jeg begynte å arbeide med dette feltet i 1994.

    Men positivt: Det er flott å lese dine tanker om utvikling av skolebibliotek, om litteraturformidling og informasjonskunnskap. Jeg tror nok utdanning på dette området kan være en hjelp til å argumentere for mer ressurs til skolebiblioteket. Lykke til!

    Hilsen Svein Slettan, UiA

  3. Eg er heilt samd med deg om at det er stort forbetringspotensiale for skulebiblioteka i Noreg. Elles er det interessant å lesa om kvifor andre har valt skulebibliotekkunnskap. Sjølv eg er ekstra opptatt av informasjonskompetanse, og blir veldig glad kvar gong eg ser andre som skriv om det.

  4. Hei Anne Askeland!
    Jeg deler din erfaring med skolebiblioteket. Lite til og lite bruk av det. Det virker som en spennende artikkel du har funnet, dessverre kan jeg ikke lese den da man må være abonnent. Så da var det fint at du trakk frem et av poengene i artikkelen for oss. Jeg syns det er trist at det er så få som ansetter skolebibliotekarer i større stillingen. Det hadde gagnet elevene og skolen, slik du videre forteller. Jeg tror du har et godt poeng når du sier at vi må bli godt kjent med litteraturen som man har tilgjengelig, for å bli en god formidler.

Det er stengt for kommentarer.