Mappeoppgave 2 – oppgave 1

«Et viktig mål med oppstillingen av bøkene i et skolebibliotek er at brukerne lett finner fram til den litteraturen de søker, enten de er på jakt etter et spesielt emne, en spesiell bok eller en spesiell opplevelse.» (Hoel m.fl 2008, 108) Gjenfinning er sentralt når det gjelder kunnskapsorganisasjon, også ved innarbeidelse av et helt nytt skolebibliotek. Og for en spennende oppgave for en skolebibliotekar å få delta i! I dette innlegget vil jeg beskrive hvordan jeg ville organisert samlingen i et nytt bibliotek på en videregående skole, der målet er gjenfinning. Jeg har valgt å utelukkende fokusere på organiseringen av bøkene i samlingen.

Når det gjelder organisering av bøkene vil jeg først og fremst følge det tradisjonelle skillet mellom skjønnlitteratur og faglitteratur (Hoel m.fl 2008, 108). Som det blir påpekt i boken «skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen», tar elevene ofte utgangspunkt i tema eller sjanger (Hjellup m.fl 2018, 141). Jeg anser det derfor som naturlig å ha fagbøker for seg og skjønnlitteraturen deler jeg inn i sjangrene «dikt/lyrikk», «romaner», «fantasy», «fremmedspråk» og «lettlest». Da dette er på en videregående skole anser jeg det som hensiktsmessig å ikke ha flere inndelinger enn det som er nevnt. I sin bok tar Hjellup opp en videre inndeling i skolebibliotek, nemlig å inndele bøkene etter alder. Dette anser jeg som mer naturlig på en barneskole eller 1-10 skole, da det er et større alderssprik mellom brukerne av biblioteket og andre hensyn å ta, enn det er på videregående (Hjellup m.fl 2018, 146). Et tredje skille jeg vil gjøre er med lærebøker. Lærebøkene vil jeg ha et annet sted, noe jeg skal komme tilbake til.

Når det gjelder organisering av faglitteraturen, der har jeg sett ulike løsninger som jeg ville velge å bruke. Der klassifiserer jeg etter Deweys desimalklassifikasjon, noe jeg anser som fornuftig når det gjelder faglitteratur, men markerer samtidig hyllene med tema. Jeg anser det som praktisk å ha en stor reol der all faglitteratur er samlet, kontra mange hyller, som vil føre til en oversiktlig samling. Elever som ikke nødvendigvis bruker DDK når de leter etter en bok, vil få kunne skaffe seg fortere oversikt over samlingen og tema ved at alt er plassert samme sted, istedenfor å lete gjennom mange hyller. Som Hjellup skriver, ville jeg organisert etter Dewey, men også merket hyllene med tema, for gjenfinnbarhet (Hjellup: 142-43. Man vil i tillegg til å kunne enkelt finne bøkene i katalogen og finne det fysiske eksemplaret ut fra hylleplassering som er nevnt i katalogen, også ha fordel av at hyllen er merket med tema. Dette vil også være hjelpsomt dersom elevene ikke vet nøyaktig hvilken bok de er ute etter, men tema. Et eksempel er hvis idretts klassen leter i hyllene etter faglitteratur om ulike idretter, da vil hyllemarkering med «idrett» være hjelpsomt da de ikke sitter med kunnskap om Dewey klassifikasjonsnummer. Alle bøkene markeres med Dewey nummer og første bokstav i forfatterens etternavn.

Skjønnlitteraturen deler jeg inn i sjangrene «dikt/lyrikk», «romaner», «fantasy», «fremmedspråk» og «lettlest». Her kan det være enkeltstående hyller for hver kategori. Man kan også ha flere sjangre i en reol, men det er da viktig med klare hyllemarkeringer, for å sikre gjenfinnbarhet. Hyllene må markeres og det kan i tillegg brukes skilt oppå hyllen. På bokryggen markeres bøkene med de to første bokstavene i forfatterens etternavn.

Man har et begrenset areal til biblioteket. Man må derfor alltid nøye overveie hvilke bøker som skal stå i hovedrommet og hvilke bøker som kan plasseres i magasin. Lærebøkene lånes ut og leveres inn i hovedsak en gang i året. Elevene får låne de bøkene som er relevant for sitt fag og vil som regel ikke ha behov for tilgang til resten av samlingen med lærebøker. Disse bøkene er derfor plassert for seg selv, i et annet rom. Ved behov kan bibliotekar finne fram aktuelle bøker, ved for eksempel fagbytte utover høsten. Skulle disse vært oppbevart i hovedrommet, ville det til tider ta opp stor plass og hyllene vil ellers blitt stående tomme, når bøkene var i bruk. Jeg ville derfor oppbevart disse læremidlene i et magasin.

Det som vektlegges i katalogen må også finnes på det fysiske eksemplaret og hyllen boken står i. Når det gjelder fagbøker, vil det være viktig for gjenfinning at Dewey nummeret ikke kun står fysisk på boken, men også i katalogen. Leter man etter en spesifikk bok, vil man raskt kunne lokalisere den på hyllen ved å lete opp Dewey nummer i katalogen. Også for skjønnlitteraturen sikrer vi gjenfinning ved at hva som registreres i katalogen, gjenspeiler informasjon på hyllen der boken finnes og informasjon på bokryggen. Det er viktig at bøkene legges inn i katalogen med den hyllemarkeringen som brukes, f.eks «roman». Da vet den som skal finne boken at man kan gå til hyllen merket med roman. Videre må boken under hylleplassering katalogiseres med de to første bokstavene i forfatterens etternavn, slik at man da kan lete i hyllen og forholdsvis raskt kunne lokalisere boken ved hjelp av det kjennetegnet.

Gjenfinning er sentralt i et skolebibliotek. Det skal være et sted der elever kan finne bøker både til fritid og skolearbeid. For at målgruppen skal ville bruke biblioteket, som er et mål, må det oppleves som enkelt å finne fram i samlingen og lokalisere ønsket bok. Gjenfinning er derfor helt sentralt å legge til rette for når man skal innarbeide et nytt skolebibliotek og det som har vært mitt fokus.

Kildeliste

Hjellup, Line H., red, Anne Håland, Joron Pihl og Arne Svingen.2018. Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm.

Hoel, Trude, Elisabeth Tallaksen Rafste og Tove Pemmer Sætre. 2008. Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen