Monthly Archives: oktober 2019

Barsakh av Simon Stranger

I blogginnlegget kommer jeg til å presentere boka Barsakh av Simon Stranger til en elevgruppe. Altså oppgave A

 

Noen ganger kan det være befriende å finne en bok som inneholder alt. Barsakh av Simon Stranger er en sånn bok. Den har en engasjerende historie, sterke temaer og hovedpersoner som man bryr seg om. Alt pakket inn i en ikke altfor lang historie med handling som driver lesinga fremover.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I boka møter vi Emile som er en helt vanlig jente fra Norge. Hun er med familien sin på ferie til Gran Canaria. Emilie har litt hangup på mat og trening og særlig pappa følger nøye med på at hun spiser nok og ikke trener for mye.

 

Har ikke du fått nok sånne? sa han spydig, og blåste opp kinnene

For Emilie var det som å våkne opp. Denne enkle setningen var det som gjorde at hun sluttet å være et barn, og begynte å se seg selv utenfra. hun begynte å tenke over hvordan kroppen hennes så ut, hva slags klær hun gikk med og hvordan hun var på håret. En oppvåkning.

 

På en av sine treningsrunder oppdager hun en båt, en båt som er full av mennesker som har flyktet fra Afrika. De har vært på havet i flere uker og er utmattede, tørste og sultne. Emile svømmer ut og får båten på land. Ombord i båten sammen med mange andre er også Samuel, og det danner seg et vennskap mellom unggutten fra Ghana på jakt etter et bedre liv og jenta fra Norge som tilsynelatende har alt, men som fortsatt ikke er fornøyd. For Emilie blir dette vennskapet en vekker som får henne til å åpne øynene for noe mer enn sitt nærsamfunn.

 

En liten, skrøpelig trebåt, fylt til randen med mennesker. Afrikanere. Akkurat som på bildet i avisen

 

I boka veksler kapitlene på å fortelle oss Emilies og Samuels historie, og like etter historiene deres møtes gjør boka et  brudd for å fortelle oss om noen av de som de ikke gikk bra med over havet.

 

Oumar

Med deg forsvinner minnet om en av fisketurene du var på med faren din som barn. Fuglene som flakset like over dere. Gleden når det rykket i snøret. Synet av faren din som satt og sang mens han sløyet fisken.

 

Inne i boka har Simon Stranger brukt bilder og fotografier noe som for meg er med å skape en realistisk setting. For selv om historien i akkurat denne boka er oppdiktet er fortellingen vi får lese realistisk og tatt rett ut av hverdagen til mange tenåringer. Boka viser også fram skjemdumper fra «asylspillet» fra nrk, det spillet er dessverre ikke tilgjengelig mer. Men hvis noen ønsker å prøve seg som flyktning er FNs høykommisær for flyktninger UNHCR,  sitt spill «Mot alle odds» en mulighet.

 

 

Forfatteren vil mye, kanskje litt for mye og det skinner igjennom at han ønsker å vise oss en del av verden han synes det er viktig å sette søkelys på. Men det er forfatterens engasjement som overbeviser meg om Samuels valg, om hvorfor Emilie litt plutselig blir en tenåring med meningers mot og som skaper  nærhet til teksten. Så hvis noen vil ha en engasjerende lesing er dette boka å låne med seg hjem!

 

Og det er her historien er tilbake der den begynte. Tilbake til det som både kunne ha vært begynnelsen og slutten: Emilie som løper langs vannkanten. De sorte bølgene som skyller oppover anklene hennes. Politimannen som kommer nærmere og nærmere, og hånden  hans som strekker seg ut mot henne.
Men dette er verken begynnelsen eller slutten. 

4 Comments

Filed under Uncategorized