Barsakh av Simon Stranger

I blogginnlegget kommer jeg til å presentere boka Barsakh av Simon Stranger til en elevgruppe. Altså oppgave A

 

Noen ganger kan det være befriende å finne en bok som inneholder alt. Barsakh av Simon Stranger er en sånn bok. Den har en engasjerende historie, sterke temaer og hovedpersoner som man bryr seg om. Alt pakket inn i en ikke altfor lang historie med handling som driver lesinga fremover.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I boka møter vi Emile som er en helt vanlig jente fra Norge. Hun er med familien sin på ferie til Gran Canaria. Emilie har litt hangup på mat og trening og særlig pappa følger nøye med på at hun spiser nok og ikke trener for mye.

 

Har ikke du fått nok sånne? sa han spydig, og blåste opp kinnene

For Emilie var det som å våkne opp. Denne enkle setningen var det som gjorde at hun sluttet å være et barn, og begynte å se seg selv utenfra. hun begynte å tenke over hvordan kroppen hennes så ut, hva slags klær hun gikk med og hvordan hun var på håret. En oppvåkning.

 

På en av sine treningsrunder oppdager hun en båt, en båt som er full av mennesker som har flyktet fra Afrika. De har vært på havet i flere uker og er utmattede, tørste og sultne. Emile svømmer ut og får båten på land. Ombord i båten sammen med mange andre er også Samuel, og det danner seg et vennskap mellom unggutten fra Ghana på jakt etter et bedre liv og jenta fra Norge som tilsynelatende har alt, men som fortsatt ikke er fornøyd. For Emilie blir dette vennskapet en vekker som får henne til å åpne øynene for noe mer enn sitt nærsamfunn.

 

En liten, skrøpelig trebåt, fylt til randen med mennesker. Afrikanere. Akkurat som på bildet i avisen

 

I boka veksler kapitlene på å fortelle oss Emilies og Samuels historie, og like etter historiene deres møtes gjør boka et  brudd for å fortelle oss om noen av de som de ikke gikk bra med over havet.

 

Oumar

Med deg forsvinner minnet om en av fisketurene du var på med faren din som barn. Fuglene som flakset like over dere. Gleden når det rykket i snøret. Synet av faren din som satt og sang mens han sløyet fisken.

 

Inne i boka har Simon Stranger brukt bilder og fotografier noe som for meg er med å skape en realistisk setting. For selv om historien i akkurat denne boka er oppdiktet er fortellingen vi får lese realistisk og tatt rett ut av hverdagen til mange tenåringer. Boka viser også fram skjemdumper fra «asylspillet» fra nrk, det spillet er dessverre ikke tilgjengelig mer. Men hvis noen ønsker å prøve seg som flyktning er FNs høykommisær for flyktninger UNHCR,  sitt spill «Mot alle odds» en mulighet.

 

 

Forfatteren vil mye, kanskje litt for mye og det skinner igjennom at han ønsker å vise oss en del av verden han synes det er viktig å sette søkelys på. Men det er forfatterens engasjement som overbeviser meg om Samuels valg, om hvorfor Emilie litt plutselig blir en tenåring med meningers mot og som skaper  nærhet til teksten. Så hvis noen vil ha en engasjerende lesing er dette boka å låne med seg hjem!

 

Og det er her historien er tilbake der den begynte. Tilbake til det som både kunne ha vært begynnelsen og slutten: Emilie som løper langs vannkanten. De sorte bølgene som skyller oppover anklene hennes. Politimannen som kommer nærmere og nærmere, og hånden  hans som strekker seg ut mot henne.
Men dette er verken begynnelsen eller slutten. 

4 Comments

Filed under Uncategorized

4 Responses to Barsakh av Simon Stranger

  1. Oddbjørn Johannessen

    Du har fått fyldige og positive kommentarer fra medstudentene dine, ser jeg. Det er ikke særlig mye å tilføye – kanskje bortsett fra at du muligens kunne vært litt mer bevisst på hvem du henvender deg til. Enkelte avsnitt kan minne litt mer om en bokanmeldelse for et allment leserpublikum enn en presentasjon for den aktuelle målgruppa.
    Summa summarum er det et imidlertid godt gjennomarbeidet blogginnlegg.

  2. Hei Brit Karen
    Dette synes jeg var et fint blogginnlegg. Med denne bokpresentasjonen tenker jeg du kommer til å vekke elevenes oppmerksomhet og vil få dem til å ville lese boka. Det var akkurat passe langt og du forteller akkurat nok til at en får lyst å lese mer. Jeg liker godt utdragene du har med. Sammen med bakgrunnsinformasjonen og utdragene føler jeg at jeg er på vei inn i teksten. Og det er jo et godt tegn. Jeg liker også at du i avslutningen sier at Emilie utvikler seg til å bli «en tenåring med meningers mot». Jeg får lyst til å finne ut mer om hva hun har opplevd som fører til denne modningsprosessen. Utdraget fra boka der Emilie ser denne båten som hun sier er akkurat som de bildene i avisen gjør at du trekker en linje til virkeligheten også. Du minner oss på at dette ikke bare er en oppdiktet fortelling fordi dette er noe vi til stadighet hører om i nyhetene. Det tenker jeg appellerer til elevene også.
    Da jeg leste boka funderte jeg veldig på hvorfor forfatteren hadde med disse skjermdumpene fra Asylspillet. Jeg prøvde å finne det for å se hva det dreide seg om men som du sier er det ikke tilgjengelig lenger. Det var fint at du har med en lenke til et annet spill slik at vi kan få teste ut et lignende spill.
    Jeg likte også at du sier det er en ikke altfor lang historie med sterke temaer. Det gjør det overkommelig for de leserne som ikke helt orker tanken på de tykkeste bøkene. Det at du sier noe om strukturen i boka gjør også at vi blir litt mer forberedt før vi begynner å lese.

    Så takk for gode tips og lykke til videre!
    PS! Herlig navn på bloggen din. 😊

    Hilsen Regina

  3. det er veldig spennende å se nar du skrive om bokan, etter den blogg er jeg interessa å lese Barsarkh. Der er veldig fint å du siterer boka, de er litt som en «smak» af hvilken type bokan er, (likt og det er skrivet for unge, tenåring eller voksne) og å du setter in lenk til «mot alle odds», så vi kan lære mere om folk som er immigrant.
    oppsummer: det er veldig got presentasjon av bokan.

  4. Dette var kjekk og spenstig lesing, ettersom jeg selv også skrev mitt første blogginnlegg om Barsakh. Jeg synes spesielt starten din på innlegget var flott, hvor du på en fin måte får dradd elevene inn i bokens tema gjennom å vise til nyhetsbildet i TV og aviser. På den måten vil de fleste elevene være “påskrudd” gjennom egne erfaringer. Bra! Det at du også stiller en del åpne spørsmål kan virke skjerpende på ungdommene. Handlingsreferatet du gir elevene er akkurat passe langt, og at du inkluderer et utdrag fra boken forsterker og underbygger det som du trekker frem som bokens styrke, nemlig realismen. Parallellene du trekker i forhold til fattig og rik, samt hva Europa har å tilby de som lever sine liv i tredje verden kan pirre nysgjerrigheten og øke leselysten for boken til elevene. Selv om verken du eller jeg har fasiten på hvordan det er å være immigrant/båtflyktning, har vi begge en livserfaring som gjør at vi enklere kan sette oss inn i en immigrants situasjon enn det en ungdom kan. I avslutningen din stiller du et enkelt spørsmål, hvor du pirker i elevenes samvittighet og følelser, er skarpsindig. Gjennom dette enkle spørsmålet: “Hvorfor skal vi bry oss om immigrantene?”, og svaret “Fordi de er mennesker som oss.”, har du satt følelsene og deres egen samvittighet i sving. Og mange av ungdommene vil velge å lese boken av ren og skjær nysgjerrighet. Kort oppsummert, en fin presentasjon av en viktig ungdomsroman.

Legg igjen en kommentar