Jeg er lærer og rådgiver på
ungdomstrinnet. I flere år har jeg undervist norsk i liten gruppe. Det er
elever med ulike lærevansker, og det har til nå bare vært gutter.
Det er fredag morgen i norskgruppa og jeg gløder for Ibsens
aktualitet. Så kommer spørsmålet: ”Hvorfor må vi ha om det her? Jeg skal ikke
bruke Ibsen når jeg skal mekke på biler!”
Dilemma.
Jeg tenker at det trenger du ikke, nei. Du må bare bli
bedre til å lese. Egentlig bør all vår tid i gruppa gå til lesetrening. Mye
lesetrening av fengende litteratur, type lettlest. Krim, spenning, action, noe
som fanger deg og som motiverer deg til mer lesing.
Du trenger lesestrategier i ulike tekster, så du vet
hvordan du skal angripe teksten for å forstå. Du må unngå at teksten angriper
deg med mange uforståelige ord og tegn. Du må unngå følelsen av å gi opp. Gi
opp lesing. Gi opp drømmen om eget verksted.
Det er fare for drop-out i videregående for elever med
svake faglige prestasjoner og forutsetninger. Det vet jeg blant annet gjennom Ny
Giv-prosjektet. I Aust-Agder har det vært høyt frafall i
videregående, og jeg vet jo at gruppa mi er elever som fort kan bli en del av
denne statistikken. Siren Haugland (forsker og lege) uttaler i artikkel ”Generasjon
Q – for quit” at hvis skolen blir en kontinuerlig øvelse i
alt du ikke får til, er det lettere å droppe ut. Hun mener at alle barn og unge
må være engasjert i noe de får til på skolen. Hvis ikke, er det et bevis på at
de ikke er verdt noe.
Bør jeg da vinkle undervisningen mot det du trenger, så
alt ikke bare blir nederlag? Jeg vet at du i fremtiden trenger å lese instruksjoner,
pensumbøker, faglitteratur og finne frem i sammensatte tekster. Ja det er helt
nødvendig, i vårt tekstbaserte samfunn. Hvis du ikke finner løsning på et
problem i verkstedet, så kan svaret finnes i en instruksjonsbok eller i et
program på dataen som er koblet til bilen
Dilemma.
Samfunnsoppgaven jeg har som lærer: At alle elever,
uansett bakgrunn og evner skal ha den samme kulturelle oppdragelse og kunnskap.
At Ibsen er en del av den norske kulturarven (noen mener verdensarven), og at
vi skal være stolte av at alle kjenner til Ibsen. Uansett om du jobber på
kontor, i skogen eller på verksted. Det er en felles plattform, noe som skaper
mer likeverd og mindre statusforskjell mellom mennesker og yrker. Jeg vet at
Ibsen setter fingeren på aktuelle spørsmål i samfunnet også i dag.
Samfunnsspørsmål alle mennesker i et demokratisk og likestilt samfunn skal få
muligheten til å tenke over. Det er ikke et dilemma, og jeg hører meg selv si:
”Ja, vi må ha om det her. Ibsen er noe alle mennesker har
nytte av.”
Artikler og nettsteder:
http://www.forskning.no/artikler/2011/oktober/300859/print Generasjon
Q for quit.
http://www.austagderfk.no/Tjenester-og-fagfelt/Utdanning/Ny-GIV/ Ny-Giv