Jeg synes du i dette blogginnlegget får frem hvordan en statue kan inspirere elevene   til å skrive en tekst. At de fikk assosiere fritt, og at du holdt deg åpen til de
ulike tolkningsmulighetene synes til å medvirke til elevenes tankespinn. Du
opplevde at det er en person med litt andre forutsetninger som slår til og får
de beste assosiasjonene rundt statuen.

Jeg har også opplevd at svake modaliteter skaper tolkningsmuligheter og kan inspirere til skaping av tekst, musikk eller annen kunst. Erfaringen min tilsier at det er elever som ikke er så gode til å skrive, eller har andre lærevansker som virkelig kan slå til ved slike muntligeassosiasjoner.  Det er fristende å tenke
at elever som av ulike måter ikke fungerer som ”vanlige” elever, finner
tilflukt i noe som ikke er bundet opp av forventninger til et rett/galt svar.

Jeghar mest erfaring med elever som ikke er dyktige skrivere. Dette ble for meg           en påminnelse om at sansing rundt en følelse, et kunstverk eller et musikkstykke
kan gi elevene en bedre start på sin skriveoppgave. De jakter helt klart på en
mening med det de skriver, siden de har mange hindre i seg selv til å uttrykke
seg skriftlig. Takk for at du tok opp dette, jeg skal ta det på alvor!

Estetikk og opplevelse

Hun står med hengende hode ved siden av døra vi skal inn. Parkasen er stor. Hetta er enda større. Musikken spiller fra de store røde øreklokkene som jeg vet finnes inni
hetta der. Ikke en bevegelse kan spores, selv om resten av klassen velter inn
og finner plassene sine.  Jeg bøyer meg ned for å se inn i hetta, og der ser jeg to blanke øyne og en tåre som triller.
Så smiler hun litt, vipper bort hetta og drar ned øreklokkene og sier:

”Teksten er så bra!”

Litt inspirert går jeg etter henne inn i klasserommet. Det er musikktime, og i dag skal vi
komponere melodi og lage tekst. Jeg ser at tåren er tørket bort og øreklokkene
ligger stramt rundt halsen. Hun sier at vi må lage en engelsk tekst. Jeg lurer
på hvorfor det, og flere stemmer i og sier at alt klinger mye bedre om det er
på engelsk. Å synge ”I love you” er lettere enn ”jeg elsker deg”. Noen er frempå
og prøver å overbevise meg med å synge begge versjonene, og tar det som bevis
når den norske kjærlighetserklæringen ikke får den samme utbroderingen.

Her kjenner norsklæreren i meg seg kallet, og jeg spør om det er lettest å synge på vokaler eller konsonanter. De finner lett ut at det er vokaler. ”Synes dere det er lengre vokaler i den engelske enn den norske erklæringen?” Noen oppdager at den engelske er lett å synge på. Så de prøver ulike rytmer og oppdelinger av det norske, heller
mislykkede forsøk. ” Hva om det synges på nynorsk da?” -prøver jeg meg.

”Eeeeeg elskaaaaar deeeg” sier jenta, og sangeren i meg våkner – jeg synger ulike varianter av den nynorske versjonen med soul og R&B – innlevelse.                    Applaus. ”Whow, og så på nynorsk du!”, sier hun og tørker øyekroken igjen.

Hvis jeg som musikklærer formidler at engelsk er musikkspråket, vil kanskje ikke neste
generasjon tekstforfattere tro at de kan formidle gode sangtekster på norsk. Vi
får så mye engelsk påvirkning gjennom populærkulturens filmer, tv-programmer, musikk
og ungdomskultur. I tillegg bombarderes språket vårt med nye engelske ord hele
tiden, og den yngre generasjon er raske til å plukke opp disse. Per Kristian
Bjørkeng har skrevet artikkelen ”Ordene som vinner” på nettsiden til
Språkrådet. Han sier dette:

”Vi som forsøker å dyrke norsk teknisk terminologi, tenker for lite over at vi må
konkurrere med engelsk. Korthet, klang, rytme og assosiasjonskraft blir tillagt
for liten vekt når vi skaper ord på norsk. ”

Han trekker frem at det engelske ordet til tekniske nyvinninger alltid blir kjent og brukt før et norsk alternativ lages. Jeg merker hvor raskt ute ungdommene er med å bruke
disse ordene, og som kjent er den aldersgruppa viktig for hva som er gjeldende
og moderne.

Jeg sender en liten tanke til Vinni og hans tolkning av ”Sommerfuggel i vinterland”. Den
ble en hit i fjor, og jeg mener han gjorde noe som har fått viktige ringvirkninger
til den oppvoksende generasjon. Han, en kul hip-hopper med ”bad boy”- image,
formidler en Halvdan Sivertsen tekst som har dybde og poesi.  Derfor spør jeg klassen om de likte denne sangen, og de elsker den!                                                                   Vi får en god diskusjon om det hadde vært bedre om Vinni
oversatt den til engelsk. Noen sa det viktige poenget: Vinni ble mer pop med den
sangen, for alle skjønte hva han sang. Det han har laget før, er det ikke alle
som skjønner.

Da er vi tilbake til oppgaven, og de skal skrive tekst til en selvlaget melodi. Jeg
lurer på hvor mange som skal lage den på engelsk, og det er halvparten. Resten
sier de forsøker seg på norsk denne gangen, og jeg tenker at vi fikk røsket løs
i noen holdninger. Så får vi se om det holder lengre enn denne oppgaven. Jeg
har i hvert fall satt fingeren på noe de bør tenke over. Om fremtidens tekstforfattere
velger norsk får tiden vise.

Klassen har gått ut, jenta med de røde øreklokkene setter på musikken, går mot meg og sier at hun også føler seg annerledes. ”Derfor er teksten så bra, jeg skjønner henne
liksom”, sier hun og går ut med Vinnis ”Sommerfuggel i vinterland ”på ørene.

Kilder:

www.spraakradet.no, Per Kristian Bjørkeng:” Ordene som vinner”, besøkt 04.11.2012