Jeg synes du i dette blogginnlegget får frem hvordan en statue kan inspirere elevene   til å skrive en tekst. At de fikk assosiere fritt, og at du holdt deg åpen til de
ulike tolkningsmulighetene synes til å medvirke til elevenes tankespinn. Du
opplevde at det er en person med litt andre forutsetninger som slår til og får
de beste assosiasjonene rundt statuen.

Jeg har også opplevd at svake modaliteter skaper tolkningsmuligheter og kan inspirere til skaping av tekst, musikk eller annen kunst. Erfaringen min tilsier at det er elever som ikke er så gode til å skrive, eller har andre lærevansker som virkelig kan slå til ved slike muntligeassosiasjoner.  Det er fristende å tenke
at elever som av ulike måter ikke fungerer som ”vanlige” elever, finner
tilflukt i noe som ikke er bundet opp av forventninger til et rett/galt svar.

Jeghar mest erfaring med elever som ikke er dyktige skrivere. Dette ble for meg           en påminnelse om at sansing rundt en følelse, et kunstverk eller et musikkstykke
kan gi elevene en bedre start på sin skriveoppgave. De jakter helt klart på en
mening med det de skriver, siden de har mange hindre i seg selv til å uttrykke
seg skriftlig. Takk for at du tok opp dette, jeg skal ta det på alvor!

Estetikk og opplevelse

Hun står med hengende hode ved siden av døra vi skal inn. Parkasen er stor. Hetta er enda større. Musikken spiller fra de store røde øreklokkene som jeg vet finnes inni
hetta der. Ikke en bevegelse kan spores, selv om resten av klassen velter inn
og finner plassene sine.  Jeg bøyer meg ned for å se inn i hetta, og der ser jeg to blanke øyne og en tåre som triller.
Så smiler hun litt, vipper bort hetta og drar ned øreklokkene og sier:

”Teksten er så bra!”

Litt inspirert går jeg etter henne inn i klasserommet. Det er musikktime, og i dag skal vi
komponere melodi og lage tekst. Jeg ser at tåren er tørket bort og øreklokkene
ligger stramt rundt halsen. Hun sier at vi må lage en engelsk tekst. Jeg lurer
på hvorfor det, og flere stemmer i og sier at alt klinger mye bedre om det er
på engelsk. Å synge ”I love you” er lettere enn ”jeg elsker deg”. Noen er frempå
og prøver å overbevise meg med å synge begge versjonene, og tar det som bevis
når den norske kjærlighetserklæringen ikke får den samme utbroderingen.

Her kjenner norsklæreren i meg seg kallet, og jeg spør om det er lettest å synge på vokaler eller konsonanter. De finner lett ut at det er vokaler. ”Synes dere det er lengre vokaler i den engelske enn den norske erklæringen?” Noen oppdager at den engelske er lett å synge på. Så de prøver ulike rytmer og oppdelinger av det norske, heller
mislykkede forsøk. ” Hva om det synges på nynorsk da?” -prøver jeg meg.

”Eeeeeg elskaaaaar deeeg” sier jenta, og sangeren i meg våkner – jeg synger ulike varianter av den nynorske versjonen med soul og R&B – innlevelse.                    Applaus. ”Whow, og så på nynorsk du!”, sier hun og tørker øyekroken igjen.

Hvis jeg som musikklærer formidler at engelsk er musikkspråket, vil kanskje ikke neste
generasjon tekstforfattere tro at de kan formidle gode sangtekster på norsk. Vi
får så mye engelsk påvirkning gjennom populærkulturens filmer, tv-programmer, musikk
og ungdomskultur. I tillegg bombarderes språket vårt med nye engelske ord hele
tiden, og den yngre generasjon er raske til å plukke opp disse. Per Kristian
Bjørkeng har skrevet artikkelen ”Ordene som vinner” på nettsiden til
Språkrådet. Han sier dette:

”Vi som forsøker å dyrke norsk teknisk terminologi, tenker for lite over at vi må
konkurrere med engelsk. Korthet, klang, rytme og assosiasjonskraft blir tillagt
for liten vekt når vi skaper ord på norsk. ”

Han trekker frem at det engelske ordet til tekniske nyvinninger alltid blir kjent og brukt før et norsk alternativ lages. Jeg merker hvor raskt ute ungdommene er med å bruke
disse ordene, og som kjent er den aldersgruppa viktig for hva som er gjeldende
og moderne.

Jeg sender en liten tanke til Vinni og hans tolkning av ”Sommerfuggel i vinterland”. Den
ble en hit i fjor, og jeg mener han gjorde noe som har fått viktige ringvirkninger
til den oppvoksende generasjon. Han, en kul hip-hopper med ”bad boy”- image,
formidler en Halvdan Sivertsen tekst som har dybde og poesi.  Derfor spør jeg klassen om de likte denne sangen, og de elsker den!                                                                   Vi får en god diskusjon om det hadde vært bedre om Vinni
oversatt den til engelsk. Noen sa det viktige poenget: Vinni ble mer pop med den
sangen, for alle skjønte hva han sang. Det han har laget før, er det ikke alle
som skjønner.

Da er vi tilbake til oppgaven, og de skal skrive tekst til en selvlaget melodi. Jeg
lurer på hvor mange som skal lage den på engelsk, og det er halvparten. Resten
sier de forsøker seg på norsk denne gangen, og jeg tenker at vi fikk røsket løs
i noen holdninger. Så får vi se om det holder lengre enn denne oppgaven. Jeg
har i hvert fall satt fingeren på noe de bør tenke over. Om fremtidens tekstforfattere
velger norsk får tiden vise.

Klassen har gått ut, jenta med de røde øreklokkene setter på musikken, går mot meg og sier at hun også føler seg annerledes. ”Derfor er teksten så bra, jeg skjønner henne
liksom”, sier hun og går ut med Vinnis ”Sommerfuggel i vinterland ”på ørene.

Kilder:

www.spraakradet.no, Per Kristian Bjørkeng:” Ordene som vinner”, besøkt 04.11.2012

Jeg underviser elever med spesifikke lese- og skrivevansker. De har dysleksi og oppmerksomhetsvansker som uttrykkes gjennom overaktivitet eller underaktivitet.
I løpet av årene har jeg sett at mange elever med disse vanskene undervurderer
sine generelle læreevner. Dysleksien blir et hinder for læring i mange fag, og
den blir en del av deres identitet. Hvis du ikke kan lese eller skrive
skikkelig når du kommer på ungdomsskolen, da er du jo dum!

For en tid tilbake overhørte jeg en elev spør en annen om han også skulle bli med i
”mongogruppa”. Han stigmatiserer seg selv, og identifiserer seg med psykisk
utviklingshemmede. Ved å bruke det kallenavnet på støttegruppa, hører ikke jeg
en ”vi kan, vi vil”-stemning, men et uttrykk for at vi ikke kan noe.

Identiteten formes sterkt i ungdomsårene, de kan være selvkritiske og søker bekreftelser. Når de som femtenåringer ikke får til å lese eller skrive, kan det bli en
bekreftelse på at de ikke kan noe. Deres intelligens måles ut fra det de ikke
får til. Tom J Myrhe har sett på dette i sin Masteroppgave (2008), ”En
inkluderende grunnskole for lesesvake og dyslektiske elever?”:

«Det som er særegent for dyslektiske elever er at de, når det gjelder leseferdigheter og behandling av skriftspråket, presterer langt under det man anser som normalt i forhold til deres intellektuelle forutsetninger. I andre fag slik som f.eks.matematikk utvikler disse elevene ferdigheter på linje med sine jevnaldrende og i tråd med sine forutsetninger.»

Min utfordring med elevene er mange, men jeg aksepterer ikke at vi kalles
”mongogruppa”. Supergruppa kaller jeg dem, og nå ler de takknemlig av meg. De
vet hva begrepet mongo kan bety, og hvordan de rakket ned på seg selv ved å
bruke uttrykket. Vi har kartlagt hva hver og en av dem er gode til: spille
gitar, skate eller kunne europakartet. Kunnskap som de finner nyttig, enten for
å sjekke damer eller for å bli lastebilsjåfør.

Som norsklærer til denne gjengen har jeg jobbet spesielt med det de får til. Etter
innlevering av skriftlige oppgaver, presenterer jeg en god setning eller
avsnitt fra hver av dem. De har mange års erfaring med lærere som plukker på
feil, og det har ikke økt mestringsfølelsen. Ved å vise at alle i gruppa klarer
noe bra, har fokuset blitt mer positivt og de ser frem til den faste seansen.
Det har også blitt gode refleksjoner og tilbakemeldinger til hverandre i elevgruppa.

LK06, formålet med norskfaget, utdrag:

Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg,
bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som
ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. (…) Norskfaget skal legge
til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra
elevens evner og forutsetninger. Lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg
selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Et
hovedmål for opplæringen i norsk gjennom hele grunnopplæringen er språklig
selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet,
respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring.

Jeg vet ikke om alle mine elever vil finne sin indre stemme når de skriver. Men de kommuniserer noe, selv om skriftspråket deres er fullt av formelle feil.  Alltid er det noe de kan formidle, noe som kan øke mestringstroen i norsk. Hvis det skjer, mener jeg at det er en døråpner til de andre fagene.

Kilder:

LK06: www.udir.no/lareplaner

Tom J Myrhe, Masteroppgave (2008), ”En
inkluderende grunnskole for lesesvake og dyslektiske elever?” www.smartlaering.no

Alfred Bandura, self-efficacy
(mestringstro).

Jeg er lærer og rådgiver på
ungdomstrinnet. I flere år har jeg undervist norsk i liten gruppe. Det er
elever med ulike lærevansker, og det har til nå bare vært gutter.

Det er fredag morgen i norskgruppa og jeg gløder for Ibsens
aktualitet. Så kommer spørsmålet: ”Hvorfor må vi ha om det her? Jeg skal ikke
bruke Ibsen når jeg skal mekke på biler!”

Dilemma.

Jeg tenker at det trenger du ikke, nei. Du må bare bli
bedre til å lese. Egentlig bør all vår tid i gruppa gå til lesetrening. Mye
lesetrening av fengende litteratur, type lettlest. Krim, spenning, action, noe
som fanger deg og som motiverer deg til mer lesing.

Du trenger lesestrategier i ulike tekster, så du vet
hvordan du skal angripe teksten for å forstå. Du må unngå at teksten angriper
deg med mange uforståelige ord og tegn. Du må unngå følelsen av å gi opp. Gi
opp lesing. Gi opp drømmen om eget verksted.

Det er fare for drop-out i videregående for elever med
svake faglige prestasjoner og forutsetninger. Det vet jeg blant annet gjennom Ny
Giv-prosjektet. I Aust-Agder har det vært høyt frafall i
videregående, og jeg vet jo at gruppa mi er elever som fort kan bli en del av
denne statistikken. Siren Haugland (forsker og lege) uttaler i artikkel ”Generasjon
Q – for quit” at hvis skolen blir en kontinuerlig øvelse i
alt du ikke får til, er det lettere å droppe ut. Hun mener at alle barn og unge
må være engasjert i noe de får til på skolen. Hvis ikke, er det et bevis på at
de ikke er verdt noe.

Bør jeg da vinkle undervisningen mot det du trenger, så
alt ikke bare blir nederlag? Jeg vet at du i fremtiden trenger å lese instruksjoner,
pensumbøker, faglitteratur og finne frem i sammensatte tekster. Ja det er helt
nødvendig, i vårt tekstbaserte samfunn. Hvis du ikke finner løsning på et
problem i verkstedet, så kan svaret finnes i en instruksjonsbok eller i et
program på dataen som er koblet til bilen

Dilemma.

Samfunnsoppgaven jeg har som lærer: At alle elever,
uansett bakgrunn og evner skal ha den samme kulturelle oppdragelse og kunnskap.
At Ibsen er en del av den norske kulturarven (noen mener verdensarven), og at
vi skal være stolte av at alle kjenner til Ibsen. Uansett om du jobber på
kontor, i skogen eller på verksted. Det er en felles plattform, noe som skaper
mer likeverd og mindre statusforskjell mellom mennesker og yrker. Jeg vet at
Ibsen setter fingeren på aktuelle spørsmål i samfunnet også i dag.
Samfunnsspørsmål alle mennesker i et demokratisk og likestilt samfunn skal få
muligheten til å tenke over. Det er ikke et dilemma, og jeg hører meg selv si:

”Ja, vi må ha om det her. Ibsen er noe alle mennesker har
nytte av.”

Artikler og nettsteder:

http://www.forskning.no/artikler/2011/oktober/300859/print Generasjon
Q for quit.

http://www.austagderfk.no/Tjenester-og-fagfelt/Utdanning/Ny-GIV/  Ny-Giv

Hei!

Jeg er lærer på ungdomsskole, og underviser i norsk på 10. trinn i år. Dette året er jeg deltidsstudent på norsk2 og håper på å få inspirasjon til nye år som norsklærer