Å være en profesjonell yrkesutøver er et must i alle yrker, så også læreryrket. For at jeg skal fremstå som profesjonell på denne skolen er det blant annet viktig at jeg følger etiske retningslinjer, har tilstrekkelig fagkunnskap, er dyktig på å planlegge/gjennomføre undervisning, samt er bevisst mitt ansvar som lederperson for en gruppe barn og unge. Jeg anser spesielt dette med etikk som viktig. Lærere vil møte på en del dilemmaer i løpet av sin yrkesaktive karriere. Disse omhandler ofte valg i forbindelse med elever, foreldre eller kolleger. Da er det viktig at «lærere som yrkesgruppe vet hvilke etiske normer som er gjeldende». (Bergem)

Erling Lars Dale hevder at «Lærernes profesjonelle kompetanse er en forutsetning for at tilpasset og differensiert opplæring kan inngå i lærestedets arbeid med kvalitetsforbedring». Dette er interessant, for bør ikke dette egentlig være gjeldende for alle skoler? Det tviler jeg på er tilfelle, men det burde absolutt vært slik. Det hviler et stort ansvar på mine skuldre, som innebærer å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om hvordan å tilpasse/differensiere undervisningen for ulike elever. Alle elever, uansett utgangspunkt har krav til likeverdig opplæring Lærere som ikke er profesjonelle på det området, bør revurdere sitt yrkesvalg.

Utover dette ønsker jeg å fremstå som en lærer som har gode ferdigheter når det gjelder planlegging  og undervisning. En profesjonell lærer er den som er god til å finne passende arbeidsoppgaver til elevene sine. Han/hun bruker tid på å observere og samtale med elevene, for så å sette realistiske mål.

I dag tenkte jeg å skildre noen tanker rundt to viktige aspekter i skolen; klasseledelse og samarbeid i team. Noe av det første som slår meg når jeg hører ordet «klasseledelse», er at det har ekstrem betydning for elevers læring og utvikling. Læreren er voksenpersonen og lederskikkelsen i en forholdsvis stor gruppe mennesker, som blant annet skal sørge for ro i klasserommet, ta ansvar for undervisningen, sette konkrete mål og velge arbeidsoppgaver/metoder (Nordahl,2010). Overgangssituasjoner er ofte arena for bråk og uro. Jeg er enig med Nordenbo og Plauborg som mener at «nøye planlegging av disse gir mer effektiv undervisning».  Ifølge Utdanningsdirektoratet er en positiv relasjon mellom elev og lærer avgjørende for god klasseledelse. Dette stiller jeg meg fullstendig bak. Skal jeg som fremtidig lærer oppfylle kravene beskrevet over, er jeg avhengig av tidlig å oppnå en god relasjon med mine elever, og utvikle en gjensidig respekt mellom oss.

Samarbeid i team er noe jeg vil få oppleve den dagen jeg starte å jobbe på en skole. Som nyutdannet lærer vil jeg muligens føle meg underlegen sammen med de andre i teamet som har flere års erfaring i yrket. Her er det viktig å lytte til deres råd og tips, men med et kritisk blikk. Alle lærere i et team ønsker det beste for elevene sine, samtidig kan det i en gruppe finnes mange meninger om hvordan man skal oppnå det målet. Her er dialogkompetanse sentralt. Arneberg mener at «dialogkompetanse er en viktig del av lærernes profesjonalitet». Dette er naturligvis veldig viktig når det gjelder elever, men også en viktig ferdighet i et teamsamarbeid.

Teamsamarbeid er også beskrevet i LK06; –  Skolen skal legge til rette til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring. Jeg gleder meg til å komme ut i skolen å lære av erfarne lærere. I tillegg så håper jeg de tanker og ideer jeg tar med meg som nyutdannet fra UiA kan være med å forbedre teamets praksis.

En god undervisningsøkt i kroppsøving krever mye av læreren som planlegger, organisator og motivator.

Jeg mener det er viktig å bruke tid på å velge ut relevante og hensiktsmessige øvelser til økta. Et nødvendig utgangspunkt for dette er allerede planlagte mål for timen, både kompetansemål fra LK06 og konkretiserte læringsmål. Dersom jeg skal ha fotball i 8.klasse velger jeg ut et par mål fra LK06, som jeg konkretiserer i to-tre mål som symboliserer hva elevene skal kunne når økten er ferdig. Med dette i bunn blir det enklere velge ut hvilke øvelser som egner seg best for at flest mulig elever skal nå målene for timen. Bevisstgjøring rundt mål er viktig, og jeg vil starte alle timer med å forklare timens mål.

Når det gjelder det organisatoriske, er det meget viktig å ha tenkt i gjennom oppdeling av klassen, overganger, osv i forkant av timen. Dette vil spare en for mye tid!

Selve økta deler jeg inn i tre deler; Oppvarming, hoveddel og avslutning. Oppvarmingen vil ofte bestå av en lekbasert tilnærming til det som er tema for timen. Dette mener jeg er viktig motivasjonsmessig for resten av økta. Hoveddelen er mer teknikkbasert, hvor jeg som lærer som lærer eller elever med gode ferdigheter er øvingsbilder, før elevene gjør øvelsen selv. Hel-del-hel-metoden er også en god tilnærming her. Avslutning består av spill/konkurranse og uttøyning (hvis vi har tid).

Helt til slutt samler jeg klassen (gjerne kombinert med uttøyning) hvor vi diskuterer hvordan økta har gått, og jeg gir tilbakemelding på måloppnåelse.

Om jeg skal krysse av for å ha gjennomført en god kroppsøvingstime, har jeg motivert elevene til innsats, tilrettelagt for progresjon og variasjon, samt gitt tilbakemeldinger underveis og i etterkant som fører til utvikling.

Da jeg tok farvel med 13-års skolegang i 2010 hadde jeg som mange andre liten formening om hva jeg skulle bedrive som voksen. Etter et sabbatsår i frityrolje på McDonalds ble beslutningen om å starte på lærerutdanningen i Kristiansand tatt. Selv da var jeg langt ifra sikker på om læreryrket var det rette for meg. Derimot, så visste jeg at jeg likte å arbeide med barn og ungdom. Gjennom mine år som fotballtrener hadde jeg gjort meg noen gode erfaringer knyttet til det. Her fikk jeg muligheten til å være en lederperson overfor en gruppe ungdommer, og senere har jeg sett at det å være fotballtrener lett kan relateres til læreryrket. Jeg tilegnet meg blant annet kunnskap om hvor viktig et godt miljø innad i laget har for prestasjoner, noe som absolutt er gjeldende i skolen også. Jeg trivdes med å være fotballtrener, og spesielt dette med å lære bort noe, tilrettelegge for øving, og observere utvikling appellerte til meg. Disse erfaringene hadde nok stor innflytelse på mitt valg om å begynne på lærerstudiet. I tillegg var jeg ute etter en variert hverdag når jeg en gang skulle ut i arbeidslivet. På internettet fant jeg så ut at læreryrket så absolutt kunne gi meg dette.

Når det gjelder mine visjoner som lærer har jeg gjort meg noen tanker ila snart tre år på UiA. Mitt kanskje største mål er å mestre det å se alle elevene. Det høres jo enkelt ut, men det blir en stor utfordring! Jeg skal arbeide hardt for at alle mine fremtidige elever har en opplevelse av at jeg ser dem og at vi har en god relasjon med gjensidig respekt

Alle elever fortjener å få en undervisning som er tilrettelagt deres nivå, og jeg gleder meg til å bedrive tilpasset opplæring og bidra til utvikling i den nærmeste utviklingssonen (Vygotsky).

Jeg har også planer om å være et godt forbilde for mine elever, og ønsker at den måten jeg framtrer på har positiv effekt på elevene. Ziehe mener at «læreren som person er et godt forbilde gjennom en imøtekommende, menneskelig måte å være på».

Interessert i mote og kakeoppskrifter? Da er dette stedet for deg.