Asbjørn Rydlands Galderstjerna og det fantastiske

Tenk om fantasi kunne bli virkelig? Tenk om magi virkelig fantes? Tenk om det dataspillet du spilte egentlig var virkelig? Eirik, hovedpersonen i Asbjørn Rydlands Galderstjerna, opplever nettopp det. «Reborn», spillet han spiller sammen med vennene sine hver dag, inneholder en portal inn til en annen verden, der magi er virkelig, og ikke bare en nyttig power-up i spillarsenalet. Handlingen i boka foregår i en mer eller mindre realistisk (magien viser seg å eksistere i vår verden også) primærverden, og i en sekundærverden kalt Ingenmannsland, der magi er en del av hverdagen.

Ingenmannsland, er et sted med mange fantastiske trekk. Magi i form av galderstaver og galderstjerner kombinert med rette fraser, utløser magien, galdring. Det er en arkaisk verden Eirik kommer til, med et middelaldersk preg, som så ofte i fantastisk litteratur. I Ingenmannsland finnes karakterer vi ofte finner i fantastisk litteratur guder, alver, hamskiftere, gjengangere og en hauk som forstår menneskespråk.

Språket i Galderstjerna er preget av det fantastiske. I Ingenmannsland forstår alle hverandre, det finnes et slags «universalspråk» fungerer på grunn av tilknytningen mellom verdenene. Som i mange fantastiske romaner er språket til innbyggere i Ingenmannsland arkaisk, alven Arandil bruker i tillegg Håvamål i flere tilfeller der hun hjelper eller lærer Eirik noe viktig. Språket er også viktig for å utføre magi, galderstavene må knyttes til de riktige frasene, uttalt på norrønt.

Et annet fantastisk trekk ved Galderstjerna er portalene mellom primær- og sekundærverdenen. Det finnes flere portaler, og de som kan forsere dem, blir kalt vegandi – de som kan reise mellom verdener. Eirik blir en av dem etter å ha blitt merket med en galderstjerne i starten av boka. Det viser seg at andre også kan reise mellom verdenene, blant annet støter Eirik på en fylgje, en rev som er den åndelige følgesvennen til et menneske, som blir forfulgt av en khyrie, et vesen som kan skifte mellom å være i hunde- og menneskeskikkelse.

Teknologien knyttes opp mot det fantastiske i Galderstjerna. Spillet «Reborn» har flere funksjoner i Galderstjerna, og det er der Eirik først får øye på galderstjernene som han etter hvert får preget inn i brystet. I spillet lærer Eirik mange nyttige ferdigheter som hjelper ham i både primær- og sekundærverdenen. Spillet er også en portal mellom primær- og sekundærverdenen, og fungerer som en styrking av det ondes innflytelse gjennom alle spillernes tro på spillverdenen. Karakterer i det ondes (for det finnes selvfølgelig en kamp mellom det gode og det onde) tjeneste i primærverdenen bruker moderne spillteknologi til å krysse portalene og komme seg inn i sekundærverdenen.

For Eirik er det en naturlig tanke at spillet er en bro mellom verdenene, men Lambert, som blir Eiriks læremester, avviser at teknologi kan være en form for magi. Likevel har spillet en kobling til det magiske, og det viser seg på flere måter gjennom boka. For eksempel fører en kamp mellom Lambert, Holt og guden Tumudal til at serverne til Reborn krasjer, så spillets magi trenger inn i primærverdenen.

Det fantastiske preger komposisjonen i romanen gjennom en veksling mellom realisme og fantastikk. Romanen er fortalt i første person presens, synsvinkelen er hos Eirik, og fortellergrepet skaper en nærhet til karakteren og til handlingen i boka.  Stort sett holder kapitlene i boka seg til enten primær- eller sekundærverdenen. Det magiske krysser grensene mellom dem, både Eirik og Lambert kan galdre i begge verdener, og khyria, reven og Arandil dukker opp i begge. Koblingen mellom teknologi og magi blir tydeligere og tydeligere utover i boka, og bokas klimaks og endelige konfrontasjon kommer i hovedkvarteret til Promethean, skaperne av «Reborn»-spillet.

Det fantastiske er nært knyttet til tematikken i boka, kampen mellom det gode og det vonde, og Eiriks identitetsutvikling. Lambert forteller Eirik at vesener kalt anziler har prøvd tusenvis av ganger å få makten over jorden, og det er vegandienes jobb å sørge for at det ikke skjer. Anzilene har utgitt seg for å være guder, og ønsker at menneskene skal underkaste seg dem og tilbe dem.

Eirik er utvalgt, som mange hovedpersoner i fantastiske romaner før han. Han våkner opp forvirret og forslått på sykehuset, med et merke tatovert på brystet, uten å ane hvor det kommer fra. Det er en niarmet galderstjerne, og merket er en katalysator for Eiriks utvikling. Galderstjerna gjør han i stand til å reise mellom verdener, bruke magi, og gjør at han møter prøvelser og moralske dilemmaer. Eirik må, som mange hovedpersoner i fantastisk litteratur, læres opp.  Han får hjelp til å forstå Gjallarvik av alven Arandil og Lambert, som også er Vegandi. Også typisk for fantastisk litteratur er hjelpere, og Eiriks to venner, Khalid og Maria, fungerer som hjelpere i boka.  Reven som Eirik kjører på i starten av boka dukker stadig opp i drømmer og i visjoner, en hjelper i en alternativ dimensjon.

Eiriks krefter er verdifulle for motstanderne, og han blir tilbudt penger for å gi fra seg kreftene frivillig. Eirik blir sikrere på seg selv og kreftene sine gjennom boka, og selv om han kjemper med å gjøre det rette, velger han det godes side. Siste setning i boka viser endringen i Eirik; nå er han ikke usikker og vaklende lenger, han er trygg og sikker i sin identitet som vegandi. «Eit smil spreier seg på leppene mine, og orda kjem av seg sjølve, sanne og sterke: ‘Ek er vegandi…’» (Rydand, 2016, s. 333).

Galderstjerna er en bok med appell til ungdomslesere, og boka vant U-prisen i 2017. Boka har solid verdensbygging, action, spill-tilknytning (selv om man ikke trenger å være en gamer for å forstå og like boka) og tematikk som en ungdomsleser kan kjenne seg igjen i. Selv om kampen mellom det gode og det onde, anziler og guder ligger utenfor tenåringens normale erfaringshorisont, kan leseren kjenne seg igjen i Eiriks identitetsutvikling. Hvem ikke vært usikker på seg selv, kjent seg annerledes og tvilt på egne krefter og evner? Hvem har ikke ønsket å være spesiell, betydningsfull, og ønsket at magi virkelig finnes?

Litteratur:
Rydland, Asbjørn. (2016). Galderstjerna. Oslo: Samlaget.