Heidi Kristine

Leksjon 5.

Dette blogginnlegget handler om novella fotografiet hentet fra boka « Hva skjedde med Miriam ? , en novellesamling for ungdom». Du kan lese den, og novellesamlinga den hentet fra, gratis på bokylla.no og på Nasjonalbibliotekets sine nettsider : https://www.nb.no/items/ba478194c19bb10358b78f9bc2099670?page=0&searchText=hva%20skjedde%20med%20miriam

Det fantastiskes funksjon:

«Den psykologiske funksjonen er heilt openberr. Fantastisk litteratur gjer det mogleg å rette søkjelyset på eksistensielle og emosjonelle problem som kan tenkjast å vere for kompliserte å skrive om i eit realistisk formspråk. Å kjenne seg uønskt og ignorert, vere usikker på eigen identitet eller stå utanfor fellesskapen er kjensler som dei fleste kan kjenne att, og som i fantastiske forteljingar ofte blir forstørra og tydeleggjorde utan at forteljinga blir mindre truverdig.» (Birkeland og Mjør,2012, s 65)

Sitatet ovenfor samsvar godt med novellen Fotografiet, skrevet av Tormod Haugen. Hovedpersonen Miriam føler seg uønsket og ignorert, usikker på sin egen identitet og utenfor fellesskapet. Hun har levd veldig beskyttet og følt seg fanget av foreldrenes krav og forventninger til henne. Hun lengter etter action og spenning. Hun lurer til og med på om de (foreldrene) i det hele tatt ser henne og er glad i henne. Her er et sitat fra boka som omhandler dette:

«Så foreldrene henne? Visste de at hun virkelig var der? Brydde de seg virkelig om?

Miriam var usikker. Hun elsket foreldrene, men trodde ikke de elsket henne like høyt tilbake. Det var som alt de ville var mest for deres egen skyld – ikke for hennes» (Haugen,2000, s 72. )

Tema i denne novella er kjærlighet i bred forstand. Selv om den dekker det gamle klassiske tema jente møter gutt handler det også om den kjærligheten man får, eller i dette tilfelle ikke får, fra de som står oss nær, og i en videre forstand om det å bli sett eller ikke bli sett. Kjærlighet til seg selv, eller det å være glad i seg selv, er også tema i Fotografiet av Tormod Haugen. Altså det å tørre å følge drømmene dine, ikke la deg styre av andre , si ifra og være opposisjon til foreldrene sine.

Alt dette som nå har blitt nevnt her kan være utfordrende tema for unge. Det fantastiske i denne novella gjør et vanskelig tema lettere å fordøye.

Komposisjon:

Det er også det fantastiske som gjør at novellen så åpen for tolkning. Vi vet ikke helt om det overnaturlige som skjer er en drøm eller ei. Skillet mellom fantasi og virkelighet viskes ut.

Slik som det ofte kan være i fantastisk litteratur så har også her det fantastiske en klar rolle i det å drive handlingen fremover og gi spenningsmomenter til fortellingen.

Mer og mer av det fantastiske eller overnaturlige trer inn i fortellingen jo mer vi leser. Tilslutt dras vi helt inn i det overnaturlige, inn i en annen verden, inni fotografiet.

Novellens handling er lagt til tidlig 1900-tallet, og er en grøsser. Den gotiske litteraturen har røtter tilbake til sent 1700 tallet hvor de første fantasiromanene bla skrevet. (Slettan, fantastisk litteratur, introduksjon pdf. 23.03.2020) Deriblant Robert Louis Stevensons Jekyll og Mr. Hyde, Bram Stokers Dracula og Mary Shelleys Frankenstein. Disse bøkene var grøssere med handling lagt bakover i tid, gjerne til middelalder osv. Det er noe med det romantiske, det gammeldagse og samtidig det uhyggelige som til sammen gir denne novellen assosiasjoner til nettopp gotisk litteratur.

Fortellermåte og språk :

Novella har autoral indre synsvinkel. Forteller vet hva Miriam tenker og føler, noe som har betydning for handlingen og det fantastiske i den, da store deler av novellen handler om hennes tanker og drømmer.

Språket er lekent, poetisk og er med på å gi den gotiske stemningen og følelsen av mystikk. Språket underbygger gotikken og kan er nesten pulserende. Her er et eksempel:

«Opp av søvnen, ut av drømmen, men fortsatt var ekkoet av stemmen der. Det skremte henne med det samme. Miriam hev etter pusten, og hjertet slo så hardt at det verket i brystet. Svetten la seg på huden under den hvite kniplingsprydede nattkjolen. Hun merket det ikke. Hun tenkte bare at drømmen måtte være våken virkelighet.» (Haugen,2000,s68)

Hvordan Miriam snakker med foreldrene viser tydelig hvilket forhold hun har til dem. Språket er distanserende. Miriam er unnskyldende og nølende der hvor far er overkjørende.

Det at Miriam blir fanget i bildet kan tolkes som et symbol på det hun føler. Det at hun føler seg fanget av foreldrene og samfunnets forventninger.

Peter på bildet er den litt rampete gutten som henger i treet. Han fungerer som motstykket til den pliktoppfyllende flinke piken Miriam føler seg presset til å være. Han er den hun vil, men ikke helt tør, være.

Jeg får nesten litt bibelske assosiasjoner til Peter som en slange, der han henger i epletreet og til slutt fanger Miriam inni bildet fordi han ville ha noen til å bytte plass med.

Appell til barne- og ungdomsleser:

Novella er en grøsser og kan appellere til de som liker grøssere så vel som de som liker fantasy. Den har også et tema som jeg tror mange unge vil kjenne seg igjen i.

Novelleformatet er nok noe mer utilgjengelig for ungdom i den forstand at de ikke nødvendigvis oppsøker det selv. Mitt inntrykk er i hvert fall at de fleste ungdommer opplever noveller som noe de leser i norsktimene på skolen og ikke noe de oppsøker selv når de går på biblioteket eller leser på fritiden. Her kan vi bibliotekarer bidra med god formidling.

Litteraturliste:

Birkeland, Tone og Ingeborg Mjør: Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. 3. utg.. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2012

Haugen, Tormod.2000. Lindell, Unni (red.), Hva skjedde med Miriam? Novellesamling for ungdom. Oslo: Cappelen

Leksjon 2. oppgave: C.

Jeg har lest boka Alt jeg skylder deg er juling av Arne Svingen og har gjort meg noen refleksjoner om den.

Alt jeg skylder deg er juling handler om 17 år gamle Herman. Herman er sint og han slåss. Han går gatelangs og banker opp folk. Det er ikke blind vold for han banker ikke opp hvem som helst, men enkelte personer som oppfører seg kjipt, og folk som vil ha bråk på byen. For eksempel så endte han som spente bein på folk og sa sa at alle damer var horer opp med en brukket nese takket være Herman. Herman er ikke interessert i gjengbråk i Groruddalen sånn som kompisen Tarek. Ikke er han interessert i kampsport heller. Herman vil gjennomføre en slags egenjustis med volden sin. Derfor passer det fint når Silje dukker opp og vil ha hjelp fra Herman til å hevne fæle ting hun og andre har blitt utsatt for….

Her kommer vi til spørsmålet om det er riktig å ta loven i egne hender når rettssystemet og andre myndigheter har sviktet? Hvis noen har gjort urett blir det noen ganger sagt at vedkommende fortjener juling, men hvordan er det egentlig å gjennomføre dette i praksis? Jeg kan røpe at for Herman og Silje får det konsekvenser!

Boka er moralsk og oppdragene uten å bli kjedelig og streng. Den er spennende og følelsesmessig sterk. Jeg har forsøkt å finne noen bøker som kan sammenlignes med Alt jeg skylder deg er juling men kan ikke komme på noen annen ungdomsbok som tar opp tema vold på denne måten som Svingen gjør her. I det siste har det vært mye om vold blant ungdom i media. Derfor er denne boka aktuell og derfor tenker jeg også at det er bok som sårt trengs.

Jeg vil gjerne dele en video der forfatteren snakker om Alt jeg skylder deg er juling. Forfatterens egne ord om boka traff meg veldig. Svingen snakker om sinne og vold hos menn som også er tema i boka. I tillegg prater Svingen om slåsskamper under ungdomstiden i Groruddalen og knytter likheter til bokas hovedperson.

Dette sinne som Arne Svingen never som han sier er vanskelig å snakke om blant menn vil jeg dvele litt ved. Jeg mener det er viktig at vi kan snakke om dette. Det at Alt jeg skylder deg er juling som en av få bøker tør å ta opp dette tema gjorde at jeg likte den. Hva gjør at noen «ser rødt» som forfatteren snakker om? Hva er det som gjør at Herman blir mister kontrollen? Jeg synes det er interessant å reflektere over dette. Som Svingen sier i intervjuet så hjelper det ikke alltid å telle til ti. Og hva er forskjellen på denne type sinne og det å planlegge voldshandling? Her er et sitat som viser hvordan boka tar for seg dette:

«Når jeg er på mitt verste, har jeg noe som heter tunnelsyn eller at jeg ser rødt eller koker i mitt eget adrenalin, jeg vet ikke hva der bør hete men det er noe som skjer der og da. Noe jeg ikke kan planlegge. Men når Silje sier vi skal ta igjen, så handler det ikke om mitt sinne. Det handler om planlagt vold. Vi skal ta igjen for noe som har skjedd med noen andre enn meg. hun har en liste. Jeg vet ikke om det er redselens heis som synker gjennom meg, men det er noe ved dette som napper i noen rare nerver»-

-Herman side 77.

I sitatet over ser vi også hvordan Herman har kvaler med å følge Siljes plan om å ta hevn. En tvil som blir mer og mer tydelig utover i boka. Det at Herman har en form for moral tross alt, at han blir forelsket i Silje, det at han er reflektert og identitetsøkende, er en flink storebror og bryr seg om moren sin skaper gjenkjennelse hos leseren. Det at boka er skrevet i jeg-form som også er med å forsterke identifikasjon. Språket som brukes er troverdig og gjenkjennbart. Skildringene er virkelighetsnære. Alt jeg skylder deg er juling er absolutt en realistisk ungdomsroman.

Jeg kan ikke snakke på vegne av andre men da jeg selv var ungdom hadde jeg en spesiell kjærlighet for bøker hvor hovedpersonen ble regnet for å være utskudd, levde de på utsiden av samfunnet eller var annerledes. Annerledesheten ga en tilhørighet. Jeg har fortsatt noe av denne fasinasjonen i dag om enn ikke like sterk som i tenårene. Sånn sett var det vanskelig for meg personlig å ikke like fortellingen om utskuddene Silje og Herman. I boka sammenligner Silje og Herman seg med Bonnie og Clyde når de rømmer. Det er spenning og en slags romantisering. Allikevel advarer Svingen tydelig om hvilke konsekvenser det kan få og hvor galt det kan gå. Svingen balanserer dette på en god måte.

Så hvorfor slår Herman?

Forskning viser at relativ fattigdom, samt å selv ha bitt utsatt for vold under oppveksten er de to viktigste faktorene for at en person skal utøve vold. Uten å avsløre for mye kan jeg avsløre at Herman havner innunder begge disse to kategoriene. Oddsene er mot han med andre ord.

Den relative fattigdommen kommer noe frem i boka. Hermans mor er alene med forsørgeransvar for Herman og lillesøsteren hans og det hintes om at økonomien er trang. Enda viktigere så har Herman altså opplevd vold under oppveksten og som tittelen tilsier så er det en hvis alt Herman skylder er juling. Når det kommer til stykke viser det seg at Herman ikke klarer å slå den som tidligere har slått han. Oppgjøret med denne personen er sterkt. Det er også en del av det som skal til for at Herman klarer å ta det valget han gjør i slutten av boken og at han endelig bryter voldspiralen.