Det fantastiske i novella Fotografiet av Tormod Haugen.

Leksjon 5.

Dette blogginnlegget handler om novella fotografiet hentet fra boka « Hva skjedde med Miriam ? , en novellesamling for ungdom». Du kan lese den, og novellesamlinga den hentet fra,  gratis på bokylla.no og på Nasjonalbibliotekets sine nettsider : https://www.nb.no/items/ba478194c19bb10358b78f9bc2099670?page=0&searchText=hva%20skjedde%20med%20miriam

 

 Det fantastiskes funksjon:

 

«Den psykologiske funksjonen er heilt openberr. Fantastisk litteratur gjer det mogleg å rette søkjelyset på eksistensielle og emosjonelle problem som kan tenkjast å vere for kompliserte å skrive om i eit realistisk formspråk. Å kjenne seg uønskt og ignorert, vere usikker på eigen identitet eller stå utanfor fellesskapen er kjensler som dei fleste kan kjenne att, og som i fantastiske forteljingar ofte blir forstørra og tydeleggjorde utan at forteljinga blir mindre truverdig.» (Birkeland og Mjør,2012, s 65)

 

Sitatet ovenfor samsvar godt med novellen Fotografiet, skrevet av Tormod Haugen. Hovedpersonen Miriam føler seg uønsket og ignorert, usikker på sin egen identitet og utenfor fellesskapet. Hun har levd veldig beskyttet og følt seg fanget av foreldrenes krav og forventninger til henne. Hun lengter etter action og spenning. Hun lurer til og med på om de (foreldrene) i det hele tatt ser henne og er glad i henne. Her er et sitat fra boka som omhandler dette:

 

«Så foreldrene henne? Visste de at hun virkelig var der? Brydde de seg virkelig om?

Miriam var usikker. Hun elsket foreldrene, men trodde ikke de elsket henne like høyt tilbake. Det var som alt de ville var mest for deres egen skyld – ikke for hennes» (Haugen,2000, s 72. )

 

Tema i denne novella er kjærlighet i bred forstand. Selv om den dekker det gamle klassiske tema jente møter gutt handler det også om den kjærligheten man får, eller i dette tilfelle ikke får, fra de som står oss nær,  og i en videre forstand om det å bli sett eller ikke bli sett. Kjærlighet til seg selv, eller det å være glad i seg selv, er også tema i Fotografiet av Tormod Haugen. Altså det å tørre å følge drømmene dine, ikke la deg styre av andre , si ifra og være opposisjon til foreldrene sine.

Alt dette som nå har blitt nevnt her kan være utfordrende tema for unge. Det fantastiske i denne novella gjør et vanskelig tema lettere å fordøye.

 

Komposisjon:

Det er også det fantastiske som gjør at novellen så åpen for tolkning. Vi vet ikke helt om det overnaturlige som skjer er en drøm eller ei. Skillet mellom fantasi og virkelighet viskes ut.

Slik som det ofte kan være i fantastisk litteratur så har også her det fantastiske en klar rolle i det å drive handlingen fremover og gi spenningsmomenter til fortellingen.

Mer og mer av det fantastiske eller overnaturlige trer inn i fortellingen jo mer vi leser. Tilslutt dras vi helt inn i det overnaturlige, inn i en annen verden, inni fotografiet.

 

Novellens handling er lagt til tidlig 1900-tallet, og er en grøsser. Den gotiske litteraturen har røtter tilbake til sent 1700 tallet hvor de første fantasiromanene bla skrevet. (Slettan, fantastisk litteratur, introduksjon pdf. 23.03.2020) Deriblant  Robert Louis Stevensons Jekyll og Mr. Hyde, Bram Stokers Dracula og Mary Shelleys Frankenstein. Disse bøkene var grøssere med handling lagt bakover i tid, gjerne til middelalder osv. Det er noe med det romantiske, det gammeldagse og samtidig det uhyggelige som til sammen gir denne novellen assosiasjoner til nettopp gotisk litteratur.

 

Fortellermåte og språk :

 Novella har autoral indre synsvinkel. Forteller vet hva Miriam tenker og føler, noe som har betydning for handlingen og det fantastiske i den, da store deler av novellen handler om hennes tanker og drømmer.  

Språket er lekent,  poetisk og er med på å gi den gotiske stemningen og følelsen av mystikk. Språket underbygger gotikken og kan er nesten pulserende. Her er et eksempel:

 

«Opp av søvnen, ut av drømmen, men fortsatt var ekkoet av stemmen der. Det skremte henne med det samme. Miriam hev etter pusten, og hjertet slo så hardt at det verket i brystet. Svetten la seg på huden under den hvite kniplingsprydede nattkjolen. Hun merket det ikke. Hun tenkte bare at drømmen måtte være våken virkelighet.» (Haugen,2000,s68)

 

Hvordan Miriam snakker med foreldrene viser tydelig hvilket forhold hun har til dem. Språket er distanserende. Miriam er unnskyldende og nølende der hvor far er overkjørende.

Det at Miriam blir fanget i bildet kan tolkes som et symbol på det hun føler. Det at hun føler seg fanget av foreldrene og samfunnets forventninger.

Peter på bildet er den litt rampete gutten som henger i treet. Han fungerer som motstykket til den pliktoppfyllende flinke piken Miriam føler seg presset til å være. Han er den hun vil, men ikke helt tør, være.

Jeg får nesten litt bibelske assosiasjoner til Peter som en slange, der han henger i epletreet og til slutt fanger Miriam inni bildet fordi han ville ha noen til å bytte plass med.

 

Appell til barne- og ungdomsleser:

 Novella er en grøsser og kan appellere til de som liker grøssere så vel som de som liker fantasy. Den har også et tema som jeg tror mange unge vil kjenne seg igjen i.

Novelleformatet er nok noe mer utilgjengelig for ungdom i den forstand at de ikke nødvendigvis oppsøker det selv. Mitt inntrykk er i hvert fall at de fleste ungdommer opplever noveller som noe de leser i norsktimene på skolen og ikke noe de oppsøker selv når de går på biblioteket eller leser på fritiden. Her kan vi bibliotekarer bidra med god formidling.

 

 

Litteraturliste:

Birkeland, Tone og Ingeborg Mjør: Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. 3. utg..  Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2012

Haugen, Tormod.2000. Lindell, Unni (red.), Hva skjedde med Miriam? Novellesamling for ungdom. Oslo: Cappelen