Hvorfor studerer jeg skolebibliotekkunnskap?

Hallo og velkommen til mitt første innlegg!

Hvorfor jeg studerer skolebibliotekkunnskap? Det ville være naturlig å svare -«fordi jeg elsker bøker og barn». Slik er det ikke helt for meg.  For selv om jeg både liker å lese bøker og elsker å lese høyt for barn , trives jeg godt med å spille spill, teste IT-systemer, designe app, lære barn koding og lage andre teknologi-relaterte aktiviteter for barn.

Jeg har jobbet på Bergen Offentlige Bibliotek i snart 8 år. Jeg begynte i arbeidspraksis og deretter ble jeg ansatt som bibliotekkonsulent.  I 2017 ble jeg digital formidler for barn og unge. Den opprinnelige stillingen skulle være bibliotekar med fokus på digital litteraturformidling for barn og unge. Utfordringen fra ledelsen var å finne en person som både hadde kompetanse i litteratur-  og i teknologiformidling. De endte opp med å dele stillingen i to: en digital formidler og en barnebibliotekar.

Grunnen til at jeg velger å studere skolebibliotekkunnskap er at  jeg vil  bli en bedre digital formidler for barn og unge i jobben min. I desember leverte jeg min masteroppgaven i informasjonsvitenskap. I oppgaven designet jeg en app som skal hjelpe barn med å velge en bok selv på et offentlig bibliotek. Her lærte jeg mye om hvordan mine bibliotekarkollegaer formidler bøker og så en mulighet for å utvikle min kompetanse i litteraturformidling for barn. Jeg fikk høre om dette studiet fra en kollega som tok studiet selv. Selv om studiet er rettet mot skolebibliotek, tok jeg meg tid til å lese gjennom læringsplanen og mener dette studiet passer mine behov. Det er også en fordel at det er et nett- og deltidsstudiet for da kan jeg fortsette å jobbe fulltid. Jeg er veldig interessert i  barne- og ungdomslitteratur, informasjonssøk, kildevurdering og hvordan biblioteket kan være en viktig ressurs for å forbedre barnas lesevaner og øke leselysten deres. I tillegg vil jeg lære om katalogisering.

AR(Augmented Reality) er en eksempel på hvordan teknologi og fysisk litteratur kombineres. Eget foto

Rollen til biblioteket må også tilpasse til behovene til bibliotekbrukerne. Dette betyr at kompetansen også må utvikles blant ansatte på biblioteket. I de årene jeg har jobbet for biblioteket, har jeg også hatt mange muligheter til å delta på prosjekter som skal utvikle bruker og leseopplevelser til brukerne på biblioteket. Prosjektene jeg har deltatt handlet mest om digital formidling og brukeropplevelsen for barn. Jeg har alltid ment at teknologi og fysiske litteratur ikke skal  konkurrere med hverandre. Både bruk av mediet og teknologi blant barn og unge er uunngåelig. Vi ser nå at barn er mer opptatt av skjermer og spill. Likevel skal bruk av disse ikke overta men  flettes sammen med litteratur og  brukes som verktøy for å  forbedre leseopplevelsen. 

Da Koronapandemien brøt ut i Mars, måtte biblioteket stenge dørene sine for publikum.  Mange barneaktiviteter, skolebesøk, og arrangementer måtte avlyses.  Selv om den fysiske døren stengte, åpnet biblioteket den digitale. Vi fikk en unik mulighet for å utvikle videre og utforske nye og innovative måter til å formidle litteratur til alle bruker. Selv om jeg har jobbet lenge på biblioteket og har kompetanse i det digitale, håper jeg gjennom dette studiet å bli en bedre litteraturformidler for barn og unge.

Velkommen til skolebiblioteket!

Mappeoppgave 2, Oppgave 3 (barneskole) 

Kjære kollegaer!

Her er et blogginnlegg om hvordan dere og elevene våre  best mulig kan orientere dere i bibliotekssamlingen. Samlingen er organisert med et mål om å øke leselysten til elevene. Tiltakene som er innført på vårt bibliotek er inspirert av et foredrag ved UiA som jeg var med på  høst. Foredragsholder Line Hjellup delte sine erfaringer om hvordan biblioteket til Spangereid skole var organisert med fokus på å øke leselysten. Hun har skrevet en fagbok (Hjellup, 2018) om skolebibliotek og jeg synes noen av tiltakene hun har beskrevet er veldig bra og kan også brukes på vårt bibliotek. Jeg har laget et kart (Figur 1) slik at dere ser «hva som ligger hvor» i lokalet. En stor versjon av kartet er også hengt opp på veggen ved hovedinngangen ved siden av informasjonsskranken.

Figur 1: Kart over skolebiblioteket vårt. Eget foto

Temabaserte hyller

Når dere kommer inn biblioteket finner dere temabaserte hyller til venstre langs veggen. Det er vanlige at barn spør etter tema eller sjanger enn forfatter og  tittelen på boken. Det har vært litt fram og tilbake med å velge hvilke tema/sjanger som skal være på disse hyllene. Det er dessverre kun plass til  seks tema/sjanger. Jeg har spurt noen lærereog har hatt en liten undersøkelse med en del av elevene på skolen. Resultatene viser at de fleste ønsker å lese om disse temaene: FOTBALL, KJÆLEDYR, DETEKTIV, GRØSS, FANTASI og DINOSAURER. I tillegg er det godt merket med skilt som jeg, sammen med noen elevassistenter fra 7. klassen, har pyntet slik at  de best mulig beskriver hvilke tema/sjanger hyllene har 

Hver “temahylle” skal ha fire hyller med både skjønnlitteratur og fagbøker. Hyllen med skjønnlitteratur er delt i bildebøker, tegneserier, lettleste bøker og vanlig bøker. En del serier som tilhører tema skal også stå på denne hyllen. Resten skal stå på hyllen som er merket “Skjønnlitteratur”. Bøkene på disse hyllene er plassert med forsiden på boken slik  som Spangereid Skole har gjort (Figur 2). Hadde vi hatt mer plass til boksamlingen vår, ville jeg helst hatt en egen plass til “utstilling og deretter ville jeg plassert bøker sidelengs slik at det blir lettere for oss alle å gjenfinne dem . Det kan lett bli uoversiktlig. Allikevel, ser jeg at hvis barn ser mer av forsiden av boken så kan dette se mer fristende ut. 

Figur 2 Temabaserte hyller i Sprangereid Skolebibliotek. Kilde: https://barnebokinstituttet.no/uncategorized/skolebibliotek-pa-timeplanen/

Et viktig mål som Sætre (Sætre, 2008) påpeker med oppstillingen av bøker i et skolebibliotek, er at brukerne lett finner fram til bøker de søker og at  boksamlingen blir lett å  vedlikeholde. Til tross for at det er mer vanlig for barn å spørre etter tema eller sjanger, har jeg alfabetisert skjønnlitteratur etter forfatter.  Deretter er  bøker som tilhører  en serie,  organisert etter nummer. Jeg har også  markert bøkene med tall,  slik at det blir lettere å se hvilket nummer i serien som står på hyllen. Dersom tema/sjanger har fagbøker, skal de ligge i den nederste hyllen og mest sannsynlig etter bøker som tilhører en serie. Boksamlingen vår må fremdeles ha et system som vil gi meg som skolebibliotekar en bedre oversikt.  Denne organiseringen vil være en stort fordel for oss voksne, spesielt når boken vi leter etter ikke finnes på de temabaserte hyllene, men er plassert på vanlig skjønnlitteratur. Nye bøker blir utstilt på bordet i midten av lokalet når dere kommer inn hovedinngangen.

Det finnes mange tema/sjanger som jeg ville sette på disse hyllene, men plassmangel gjør det umulig med å utvide de temabaserte boksamlingene våre. Ulempen med å ha plassmangel, er at den også begrenser elevenes utvalg. Vi ønsker at de kunne fritt utforske lesemulighetene sine mens de er på skolebiblioteket. 

Det er heller ikke aktuelt å organisere hele biblioteket etter tema. En annen utfordring er at noen bøker har mer enn ett tema eller sjanger og da kan det være forvirrende for både elevene og oss voksne å gjenfinne riktig plasseringen til boken. Samtidig er det  mye arbeid med å organisere på denne måten. Jeg har vurdert om  noen av temaene skal ligge fremme  en periode for  deretter å bytte  med et annet tema etter en stund. Jeg har også tenkt å ha en hylle for spesielle temaer som f.eks. tradisjoner (jul, påske o.l.) eller om kjøretøy, hobby e.l.

Fagbøker

Alle fagbøkene(se figur 1) er organisert med Dewey desimalklassifikasjon. Her er en kort oversikt av hovedkategoriene: 

      • 000 Generelle skrifter
      • 100 Filosofi, psykologi, etikk
      • 200 Religion
      • 300 Samfunnsvitenskap
      • 400 Språk
      • 500 Naturvitenskap og matematikk
      • 600 Medisin, teknologi og anvendt vitenskap
      • 700 Kunst og fritidsaktiviteter
      • 800 Litteratur
      • 900 Historie, biografi og geografi

Dette systemet kan være vanskelig for barn å forstå, men veldig nyttig å ha i forbindelse med organisering av boksamlingen. En bok kan ha flere temaer og da er et klassifikasjonssystem som dette er et fordel. For da kan emne stå samlet og  beslektede emner kan stå i nærheten (Sætre, 2008).  I neste avsnitt skal jeg si noe om fargeprikker og hvordan disse kan hjelpe småskoletrinn og uerfarne lesere til å finne fram fagbøker som passer dem. Barn skal kunne ha lyst å lese bøkene, men samtidig skal bøkene ha en fast plass for lettere gjenfinning.  

Bokstavettiketer og fargeprikker

Noen av bøkene våre har fargeprikker og bokstavmerking og de skal også finnes på temabaserte hyller. Bokstavmerking finner vi på bildebøker som ligger innerst i skolebiblioteket. Når det er en bokstavetikett foran boken, vet vi med engang at det er en bildebok. Etiketten skal ha  den første bokstaven til forfatterens etternavn. Bokstavettiketene er ikke så nyttig for elevene, fordi de er basert på forfatter.  Noen av bildebøkene finnes på temabaserte hylle.

Vi er en mangfoldig skole med barn som har ulike leseferdigheter. Vi vil at elevene skal føle seg trygge når de kommer inn på biblioteket, og at de kan velge bøker selv. En del bøker på både skjønnlitteratur og fagbøker har fått fargeprikker.  Grønne prikker betyr at boken er lettlest og passer for uerfarne lesere (f.eks. 1. og 2. trinn). Skjønnlitteratur er  i  hyllen(se kartet)  midt i   lokalet.  Lettleste fagbøker står rett etter lettleste skjønnlitterære bøker.  Gule prikker er lettleste bøker som passer for uerfarne lesere på høyere trinn. De står sammen med de andre skjønnlitterære bøkene.  disse bøkene kan også være interessante for erfarne lesere. 

Merk at fargeprikkete bøker også kan stå på temabaserte hyller.

Andre fargeprikker er lilla for tegneserier og blå for dikt og skuespill.  

Katalogen

Hvis dere ikke finne boken på plassen dere mener den skal stå,   er det lurt å sjekke katalogen vår på nettet. Alle bøkene skal ha blitt registrert med en grunnleggende informasjon (forfatternavn, tittel, antall sider, om boken tilhører en serie, hylleplasseringen osv.). I tillegg, skal  katalogpostene  inneholde informasjon om lesenivå og fargeprikk(ved behov). Dere kan søke etter emner og  fritt ord hvis dere ikke har tittel eller forfatternavn. Ulempen med å søke bare emneord er at dere kommer til å få et  bredere resultat.  Jeg har dessverre ikke gått i dybden med emneord fordi det er mye arbeid å gjøre dette for hver enkelt bok. 

Jeg håper at dere lett  finner  fram til bøker på biblioteket. Det kan skje små endringer i organiseringen og jeg kommer til å oppdatere temabaserte hyller med nye temaer.  Selv om biblioteket  alltid er åpent,  vil det kun være betjent av meg mandager, onsdager og  annenhver fredag. Dere kan skrive e-post til meg og vi kan gjerne avtale et møte  dersom dere ønsker en gjennomgang av samlingen. 

Velkommen!

Litteraturliste:
Hjellup, L.H. (Red.). (2018). Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. Cappelen Damm Akademisk.

Sætre, T. P. (2008): Kap 3: ”Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket?” I: Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Hoel, T., Rafste, E. T., Sætre, T. P. Oslo: Biblioteksentralen

_____________________________________________________________________

Mappeoppgave 2, Oppgave 3
Du er bibliotekar på et skolebibliotek. Rektor har bedt deg om å informere alle lærerne på skolen om hvordan elevene best mulig kan orientere seg i bibliotekets samling. 
Skriv et blogginnlegg der du forklarer lærerne hvordan bibliotekets samling er orientert hvordan lærere og elever kan gå frem for å finne bøker i biblioteket. Pek også på hvilke begrensninger som er for gjenfinning i ditt bibliotek. Du definerer selv hvorvidt dette er en barneskole, ungdomsskole eller videregående skole. 
Du står fritt til å organisere bibliotekets samling og katalog slik du ønsker.