Leter du etter en god og lettlest bok på nynorsk som kan passe til din klasse? Har klassen din begynt å lese nynorsk? Eller er det kanskje til en elev eller en gruppe som er interessert i fotball som tema, men trenger litt motivasjon å lese på nynorsk? Da anbefaler jeg Robot-Birk og serien Barcelona-gjengen.
Oppslagsbildet til boken. Kilde: Norli.no
Boken handler om fotballspilleren Birk og hans lag Barcelona-gjengen. Birk skader seg ved et uhell og kan ikke være med årets første kamp. Han har gledet seg hele året, men nå ligger han på sykehuset. Han får ikke sett kampen engang! Selv om han ikke kan delta på undervisningen, bruker han en «robot» for å være til stede i skoleundervisningen. Selv om vennene hans foreslår å ta roboten med på kampen, får ikke Birks robot bli med. Gjennom fortellingen ser vi hvordan vennene hans intenst prøver å få Robot-Birk med på kampen.
Robot-Birk er en lettlest bok skrevet Atle Berge. Det er en av fem bøkene som tilhører serien Barcelona-gjengen. Boken er også en del av Samlagets Leseland for barn som lærer å lese. Dette er gode historier med enkel tekst og vakre illustrasjoner, som skapt for å gi gode og stimulerende leseopplevelser for ferske lesere. Leseland er fordelt på 5 lesenivåer, der Robot-Birk er på nivå 3. Nivå 3 passer for barn som leser, men som enda ikke er utholdende i lesingen. Leseren kan møte noen vanskelige ord, men bøkene har illustrasjoner, korte tekster og middels lange setninger.
Jeg synes denne boken og serien om Barcelona-gjengen er lett å lese og forstå. Den passer spesielt for elever som har begynt å lese nynorsk. Den vil appellere til dem som er interessert i fotball og ikke minst teknologi! Den også handler om vennskap, å være på lag og gjøre ting sammen. Jeg mener at den kan brukes til høytlesing og til lesegruppen. Boken er ikke så lang og tar gjerne en skoletime eller to å gå gjennom.
FUN FACT: Visste du at det finnes en skolerobot AV1 som er ment for elever som ikke kan være med på skolen pga. langtidssykdom. Jeg synes det er veldig kult!
AV1 er et eksempel på robot som er «til stede» i klasser mens elever syk og ikke kan være med på skoleundervisninger. Kilde: noisolation.com
Kom innom skolebiblioteket for flere boktips på nynorsk. Velkommen!
Her er et blogginnlegg om hvordan dere og elevene våre best mulig kan orientere dere i bibliotekssamlingen. Samlingen er organisert med et mål om å øke leselysten til elevene. Tiltakene som er innført på vårt bibliotek er inspirert av et foredrag ved UiA som jeg var med på høst. Foredragsholder Line Hjellup delte sine erfaringer om hvordan biblioteket til Spangereid skole var organisert med fokus på å øke leselysten. Hun har skrevet en fagbok (Hjellup, 2018) om skolebibliotek og jeg synes noen av tiltakene hun har beskrevet er veldig bra og kan også brukes på vårt bibliotek. Jeg har laget et kart (Figur 1) slik at dere ser «hva som ligger hvor» i lokalet. En stor versjon av kartet er også hengt opp på veggen ved hovedinngangen ved siden av informasjonsskranken.
Figur 1: Kart over skolebiblioteket vårt. Eget foto
Temabaserte hyller
Når dere kommer inn biblioteket finner dere temabaserte hyller til venstre langs veggen. Det er vanlige at barn spør etter tema eller sjanger enn forfatter og tittelen på boken. Det har vært litt fram og tilbake med å velge hvilke tema/sjanger som skal være på disse hyllene. Det er dessverre kun plass til seks tema/sjanger. Jeg har spurt noen lærereog har hatt en liten undersøkelse med en del av elevene på skolen. Resultatene viser at de fleste ønsker å lese om disse temaene: FOTBALL, KJÆLEDYR, DETEKTIV, GRØSS, FANTASI og DINOSAURER. I tillegg er det godt merket med skilt som jeg, sammen med noen elevassistenter fra 7. klassen, har pyntet slik at de best mulig beskriver hvilke tema/sjanger hyllene har
Hver “temahylle” skal ha fire hyller med både skjønnlitteratur og fagbøker. Hyllen med skjønnlitteratur er delt i bildebøker, tegneserier, lettleste bøker og vanlig bøker. En del serier som tilhører tema skal også stå på denne hyllen. Resten skal stå på hyllen som er merket “Skjønnlitteratur”. Bøkene på disse hyllene er plassert med forsiden på boken slik som Spangereid Skole har gjort (Figur 2). Hadde vi hatt mer plass til boksamlingen vår, ville jeg helst hatt en egen plass til “utstilling og deretter ville jeg plassert bøker sidelengs slik at det blir lettere for oss alle å gjenfinne dem . Det kan lett bli uoversiktlig. Allikevel, ser jeg at hvis barn ser mer av forsiden av boken så kan dette se mer fristende ut.
Figur 2 Temabaserte hyller i Sprangereid Skolebibliotek. Kilde: https://barnebokinstituttet.no/uncategorized/skolebibliotek-pa-timeplanen/
Et viktig mål som Sætre (Sætre, 2008) påpeker med oppstillingen av bøker i et skolebibliotek, er at brukerne lett finner fram til bøker de søker og at boksamlingen blir lett å vedlikeholde. Til tross for at det er mer vanlig for barn å spørre etter tema eller sjanger, har jeg alfabetisert skjønnlitteratur etter forfatter. Deretter er bøker som tilhører en serie, organisert etter nummer. Jeg har også markert bøkene med tall, slik at det blir lettere å se hvilket nummer i serien som står på hyllen. Dersom tema/sjanger har fagbøker, skal de ligge i den nederste hyllen og mest sannsynlig etter bøker som tilhører en serie. Boksamlingen vår må fremdeles ha et system som vil gi meg som skolebibliotekar en bedre oversikt. Denne organiseringen vil være en stort fordel for oss voksne, spesielt når boken vi leter etter ikke finnes på de temabaserte hyllene, men er plassert på vanlig skjønnlitteratur. Nye bøker blir utstilt på bordet i midten av lokalet når dere kommer inn hovedinngangen.
Det finnes mange tema/sjanger som jeg ville sette på disse hyllene, men plassmangel gjør det umulig med å utvide de temabaserte boksamlingene våre. Ulempen med å ha plassmangel, er at den også begrenser elevenes utvalg. Vi ønsker at de kunne fritt utforske lesemulighetene sine mens de er på skolebiblioteket.
Det er heller ikke aktuelt å organisere hele biblioteket etter tema. En annen utfordring er at noen bøker har mer enn ett tema eller sjanger og da kan det være forvirrende for både elevene og oss voksne å gjenfinne riktig plasseringen til boken. Samtidig er det mye arbeid med å organisere på denne måten. Jeg har vurdert om noen av temaene skal ligge fremme en periode for deretter å bytte med et annet tema etter en stund. Jeg har også tenkt å ha en hylle for spesielle temaer som f.eks. tradisjoner (jul, påske o.l.) eller om kjøretøy, hobby e.l.
Fagbøker
Alle fagbøkene(se figur 1) er organisert med Dewey desimalklassifikasjon. Her er en kort oversikt av hovedkategoriene:
000 Generelle skrifter
100 Filosofi, psykologi, etikk
200 Religion
300 Samfunnsvitenskap
400 Språk
500 Naturvitenskap og matematikk
600 Medisin, teknologi og anvendt vitenskap
700 Kunst og fritidsaktiviteter
800 Litteratur
900 Historie, biografi og geografi
Dette systemet kan være vanskelig for barn å forstå, men veldig nyttig å ha i forbindelse med organisering av boksamlingen. En bok kan ha flere temaer og da er et klassifikasjonssystem som dette er et fordel. For da kan emne stå samlet og beslektede emner kan stå i nærheten (Sætre, 2008). I neste avsnitt skal jeg si noe om fargeprikker og hvordan disse kan hjelpe småskoletrinn og uerfarne lesere til å finne fram fagbøker som passer dem. Barn skal kunne ha lyst å lese bøkene, men samtidig skal bøkene ha en fast plass for lettere gjenfinning.
Bokstavettiketer og fargeprikker
Noen av bøkene våre har fargeprikker og bokstavmerking og de skal også finnes på temabaserte hyller. Bokstavmerking finner vi på bildebøker som ligger innerst i skolebiblioteket. Når det er en bokstavetikett foran boken, vet vi med engang at det er en bildebok. Etiketten skal ha den første bokstaven til forfatterens etternavn. Bokstavettiketene er ikke så nyttig for elevene, fordi de er basert på forfatter. Noen av bildebøkene finnes på temabaserte hylle.
Vi er en mangfoldig skole med barn som har ulike leseferdigheter. Vi vil at elevene skal føle seg trygge når de kommer inn på biblioteket, og at de kan velge bøker selv. En del bøker på både skjønnlitteratur og fagbøker har fått fargeprikker. Grønneprikker betyr at boken er lettlest og passer for uerfarne lesere (f.eks. 1. og 2. trinn). Skjønnlitteratur er i hyllen(se kartet) midt i lokalet. Lettleste fagbøker står rett etter lettleste skjønnlitterære bøker. Gule prikker er lettleste bøker som passer for uerfarne lesere på høyere trinn. De står sammen med de andre skjønnlitterære bøkene. disse bøkene kan også være interessante for erfarne lesere.
Merk at fargeprikkete bøker også kan stå på temabaserte hyller.
Andre fargeprikker er lilla for tegneserier og blåfor dikt og skuespill.
Katalogen
Hvis dere ikke finne boken på plassen dere mener den skal stå, er det lurt å sjekke katalogen vår på nettet. Alle bøkene skal ha blitt registrert med en grunnleggende informasjon (forfatternavn, tittel, antall sider, om boken tilhører en serie, hylleplasseringen osv.). I tillegg, skal katalogpostene inneholde informasjon om lesenivå og fargeprikk(ved behov). Dere kan søke etter emner og fritt ord hvis dere ikke har tittel eller forfatternavn. Ulempen med å søke bare emneord er at dere kommer til å få et bredere resultat. Jeg har dessverre ikke gått i dybden med emneord fordi det er mye arbeid å gjøre dette for hver enkelt bok.
Jeg håper at dere lett finner fram til bøker på biblioteket. Det kan skje små endringer i organiseringen og jeg kommer til å oppdatere temabaserte hyller med nye temaer. Selv om biblioteket alltid er åpent, vil det kun være betjent av meg mandager, onsdager og annenhver fredag. Dere kan skrive e-post til meg og vi kan gjerne avtale et møte dersom dere ønsker en gjennomgang av samlingen.
Velkommen!
Litteraturliste: Hjellup, L.H. (Red.). (2018). Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. Cappelen Damm Akademisk.
Sætre, T. P. (2008): Kap 3: ”Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket?” I: Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Hoel, T., Rafste, E. T., Sætre, T. P. Oslo: Biblioteksentralen
Mappeoppgave 2, Oppgave 3 Du er bibliotekar på et skolebibliotek. Rektor har bedt deg om å informere alle lærerne på skolen om hvordan elevene best mulig kan orientere seg i bibliotekets samling. Skriv et blogginnlegg der du forklarer lærerne hvordan bibliotekets samling er orientert hvordan lærere og elever kan gå frem for å finne bøker i biblioteket. Pek også på hvilke begrensninger som er for gjenfinning i ditt bibliotek. Du definerer selv hvorvidt dette er en barneskole, ungdomsskole eller videregående skole. Du står fritt til å organisere bibliotekets samling og katalog slik du ønsker.
Hvorfor jeg studerer skolebibliotekkunnskap? Det ville være naturlig å svare -«fordi jeg elsker bøker og barn». Slik er det ikke helt for meg. For selv om jeg både liker å lese bøker og elsker å lese høyt for barn , trives jeg godt med å spille spill, teste IT-systemer, designe app, lære barn koding og lage andre teknologi-relaterte aktiviteter for barn.
Jeg har jobbet på Bergen Offentlige Bibliotek i snart 8 år. Jeg begynte i arbeidspraksis og deretter ble jeg ansatt som bibliotekkonsulent. I 2017 ble jeg digital formidler for barn og unge. Den opprinnelige stillingen skulle være bibliotekar med fokus på digital litteraturformidling for barn og unge. Utfordringen fra ledelsen var å finne en person som både hadde kompetanse i litteratur- og i teknologiformidling. De endte opp med å dele stillingen i to: en digital formidler og en barnebibliotekar.
Grunnen til at jeg velger å studere skolebibliotekkunnskap er at jeg vil bli en bedre digital formidler for barn og unge i jobben min. I desember leverte jeg min masteroppgaven i informasjonsvitenskap. I oppgaven designet jeg en app som skal hjelpe barn med å velge en bok selv på et offentlig bibliotek. Her lærte jeg mye om hvordan mine bibliotekarkollegaer formidler bøker og så en mulighet for å utvikle min kompetanse i litteraturformidling for barn. Jeg fikk høre om dette studiet fra en kollega som tok studiet selv. Selv om studiet er rettet mot skolebibliotek, tok jeg meg tid til å lese gjennom læringsplanen og mener dette studiet passer mine behov. Det er også en fordel at det er et nett- og deltidsstudiet for da kan jeg fortsette å jobbe fulltid. Jeg er veldig interessert i barne- og ungdomslitteratur, informasjonssøk, kildevurdering og hvordan biblioteket kan være en viktig ressurs for å forbedre barnas lesevaner og øke leselysten deres. I tillegg vil jeg lære om katalogisering.
AR(Augmented Reality) er en eksempel på hvordan teknologi og fysisk litteratur kombineres. Eget foto
Rollen til biblioteket må også tilpasse til behovene til bibliotekbrukerne. Dette betyr at kompetansen også må utvikles blant ansatte på biblioteket. I de årene jeg har jobbet for biblioteket, har jeg også hatt mange muligheter til å delta på prosjekter som skal utvikle bruker og leseopplevelser til brukerne på biblioteket. Prosjektene jeg har deltatt handlet mest om digital formidling og brukeropplevelsen for barn. Jeg har alltid ment at teknologi og fysiske litteratur ikke skal konkurrere med hverandre. Både bruk av mediet og teknologi blant barn og unge er uunngåelig. Vi ser nå at barn er mer opptatt av skjermer og spill. Likevel skal bruk av disse ikke overta men flettes sammen med litteratur og brukes som verktøy for å forbedre leseopplevelsen.
Da Koronapandemien brøt ut i Mars, måtte biblioteket stenge dørene sine for publikum. Mange barneaktiviteter, skolebesøk, og arrangementer måtte avlyses. Selv om den fysiske døren stengte, åpnet biblioteket den digitale. Vi fikk en unik mulighet for å utvikle videre og utforske nye og innovative måter til å formidle litteratur til alle bruker. Selv om jeg har jobbet lenge på biblioteket og har kompetanse i det digitale, håper jeg gjennom dette studiet å bli en bedre litteraturformidler for barn og unge.
