Min erfaring med skolebibliotek

A) Min egen erfaring med skolebibliotek – eller fraværet av det 

Jeg vokste opp i en liten bygd på Sørlandet hvor vi ikke hadde eget skolebibliotek. Vi hadde derimot kanskje det fineste folkebiblioteket på Sørlandet som vi besøkte jevnlig. I den gamle jernbanestasjonen i bygda bodde bøkene og der jobbet en blid bibliotekar. Samlet gikk vi to-tre klasser bort til biblioteket på faste dager og lånte bøker. Noen minner jeg har er fra ganger ho fyrte opp i den store peisen mens ho las en bok for oss, mens andre ganger husker jeg bare at jeg lette gjennom kasser med bøker for å finne den jeg ville lese. Da jeg ble eldre begynte jeg også å gå der på fritiden og da likte jeg meg aller best i voksenavdelingen fordi «barnebøkene var for lette og kjedelige for meg».

Byglandsfjord stasjon – Bildet er hentet fra Wikipedia

På selve skolen hadde vi likevel et mediatek. Dette var midtrommet i skolen hvor vi ofte var i matpausen og spilte fotballspillet, eller vi lånte bøker. Det var et slags minibibliotek uten noen form for bibliotekar eller utlånsystem så vidt jeg kan huske. På ungdomsskolen måtte vi til en ny skole, men den hadde heller ikke noe eget bibliotek. Der har jeg noen vage minner om at vi også besøkte folkebiblioteket, men jeg husker ikke hvor ofte. Det var først på videregående at jeg møtte mitt første skolebibliotek. Dessverre kan jeg ikke huske at det var særlig integrert i undervisningen, men heller bare som et bibliotek som var tilgjengelig.

Etter å ha begynt på pensumlesingen forstår jeg at skolebiblioteket brukes og prioriteres i varierende grad i skolen. Dette kan jeg også se ut i fra egne erfaringer. Noen av skolene jeg har gått på kunne nok benyttet biblioteket i mye større grad. Spesielt på videregående der de faktisk hadde et eget skolebibliotek. Jeg har for eksempel til nå lest en del om informasjonskompetanse og hvilket ansvar og potensiale skolebibliotekaren har for å lære dette til elevene. Dette er noe jeg savnet stort da jeg begynte på universitetet og innså at min kompetanse var mye dårligere enn andres på mitt studie. Det har nok også sammenheng med at jeg gikk yrkesfag, men jeg kunne veldig lite om det å skrive gode oppgaver, kildekritikk og søk. Dette tror jeg bare blir enda viktigere i det samfunnet vi er i nå med alle de nye formene for informasjon som ungdommen møter.

Klokken på Byglandsfjord stasjon – biblioteket. Foto: privat

 

Det mest positive med min skolebibliotekerfaring er nok den fra barneskolen. Selv om vi ikke hadde et eget bibliotek så ble det å reise til folkebiblioteket noe spesielt. Det var som en liten ekskursjon som vi alltid gledet oss til. Vi skulle ut av skolen og gjøre noe annet, og det var som en fri aktivitet og ikke en skoleaktivitet. Vi fikk høre på høytlesning, surre rundt i biblioteket, prate sammen og fnise. Å låne bøker var en magisk og fin opplevelse.

 

 

 

 

 

  • Katrine

 

4 tanker om “Min erfaring med skolebibliotek

  1. Hei, Katrine!

    Takk for en fin blogg med gode refleksjoner. Det var interessant å lese om din egen erfaring med skolebiblioteket og hvor viktig dette har vært for deg. Det er også fint at du skriver om hva du savner fra din egen skolegang, og hvordan studiet har fått deg til å få øynene opp for dette.

    Begrepet informasjonskompetanse er jo et bibliotekfaglig begrep, men det er også viktig i en skolesammenheng. Det er fint å lese om at du ser betydningen av at skolebibliotekaren kan bidra på dette området. Jeg håper at studiet kan forsterke lysten til å arbeide med skolebibliotek.

    Lykke til!

    Hilsen
    Ingeborg

  2. Hei Katrine!
    Tenk at de hadde peis på biblioteket! Det har eg aldri høyrd om, eller opplevd. Så artig! Det viser kor viktig det er å lage situasjonar som skil seg litt ut frå det vanlege. Det spesielle og uventa, det hugsar vi!

    Det er interessant at du reflekterer rundt det du har opplevd som eiga mangel på informasjonskompetanse. At dette kanskje manglar enda meir for elevar med yrkesfagleg bakgrunn er interessant. Eg arbeider på eit skulebibliotek for vidaregåande og kjenner veldig på dette behovet elevane har for å bli førebudd til vidare studium. Det ligg jo i namnet, studieførebuande. Å få til dette er krevande, når det ofte er lite ressursar, lite tid og mangel på digitalt utstyr på biblioteket. Det krev eit godt samarbeid med lærarane, for arbeidet må integrerast i faga. Og det krev i allefall at ein sjølv er godt kompetent på området.

    Lykke til!
    Eldrid

  3. Hei medstudent!
    Det var fint å lese om dine minner og erfaringer med bibliotek, spesielt det fra bygdas jernbanestasjon. Det du skriver får meg til å tenke på hva som setter spor hos elever, nemlig gode leseopplevelser. Mine elever kommer ikke til å oppleve ordentlig fyr i peisen under høytlesing, men stemningen vil jeg likevel prøve å få til med å sette på «Peiskos» på SmartBoarden, med lyd og bilde fra YouTube. Jeg fikk også noen andre tanker om hvordan jeg kan gjøre det enda hyggeligere, eller magisk, for dem som er brukere av skolebiblioteket. Flott med en påminnelse på at opplevelsene på biblioteket setter spor.
    Dine erfaringer minner mye om mine egne. Jeg har ikke noen minner fra høytlesing på barne- og ungdomsskolen, men tilgangen til bøker var likt med skolene jeg gikk på. Derimot fikk grendeskolen min jevnlig besøk av Bokbussen, og det var veldig stas.
    Jeg syntes det er flott at du deler dine erfaringer fra egen skolegang der du savnet opplæring og tilstrekkelig veiledning innen informasjonskompetanse. Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er at bibliotekarer og lærere tar dette emnet alvorlig, også innen yrkesfag. Vi må prioritere å bruke tid på å hjelpe elevene til å vurdere og være kritiske i deres daglige møter med all den informasjonen som finnes ute i verdensveven. Støtter deg veldig i det at skolebibliotekarene har et stort ansvar her, men siden jeg også jobber som lærer, ser jeg at dette krever et godt samarbeid mellom bibliotekar og lærere. Det er et ansvar som ikke må ligge kun hos skolebibliotekaren. Vi får satse på at vi i løpet av dette skoleåret får økt vår egen informasjonskompetanse, og at vi kan formidle dette til våre elever som møter all den spennende og interessante litteraturen som finnes i bibliotekene og «der ute».
    Lykke til videre i studiet!

  4. dette innlegget er veldig hyggelig og viser hvor fantastisk barndommen din var, jeg skulle ønske at alle skoler har biblioteker og bibliotekarer som du beskrev, og at du vil bli en del av det på en eller annen måte.

    du har rett i skrivingen din når du sier at barna i dag trenger biblioteker mest, siden de ikke bare trenger å lære å bruke all informasjonen de får, men også lære hva som er «riktig» informasjon og hva som er «feil» informasjon (som sant og usant).

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.