Oppgave 2 – SK-101-1 – Oppgave B

Alt jeg skylder deg er juling av Arne Svingen

Tatt fra Gyldendal forlag.

Denne boka er røff. Den er spennende, vond og interessant. Hvordan kan vi bruke denne i en elevgruppe? Hvilket potensiale har den og hvordan kan den brukes?

Det første åpenbare svaret er at dette er en bok som vi lett kan anbefale til gutter i ungdomsskolen. Det kan være veldig vanskelig å finne bøker som gutter er interesserte i å lese, spesielt på ungdomsskolen. Arne Svingen er selv opptatt av gutter og lesing, og har skrevet om det på bloggen sin. Der skriver han blant annet om at gutter på ungdomskolen leser omtrent ikke. Dette er noe vi også kjenner til. Svingen mener det er fordi lesing ikke er tøft nok. Så hvordan skal vi få guttene til å lese? Svingen lister opp flere punkter som han mener må til for å få guttene til å lese etter mange års erfaring som forfatter på skolebesøk. Boka må være spennende, helst ha en gutt som hovedperson, omslaget bør stemme med innholdet, baksideteksten bør ha en cliffhanger og den bør fenge fra første kapittel. Ikke en så lett oppgave.

Alt jeg skylder deg er juling tror jeg oppfyller mange av kriteriene. Omslaget er kult, men det sier ikke så mye om hva boka handler om. Det passer likevel til boka. Baksideteksten vil jeg ikke si har en cliffhanger, men den pirrer interessen. Boka handler om Herman som slåss, og det virker som om det er blind vold til tider, og så slutter baksideteksten med «Er det ikke på tide at noen tar igjen?». Ut fra den setningen kan man begynne å undre seg. Hvem tar igjen, og på hvem? Man kan jo tro at noen tar igjen på Herman, men fortellingen viser jo at det er Herman og Silje som tar igjen på noen andre. Vi kan jo også si at noen tar igjen på Herman siden han blir anmeldt til politiet og at livet hans tar en vending. Spennende baksidetekst som vekker nysgjerrighet er det i hvert fall. Samme kan vi si om første kapittel. Der avslutter vi med en cliffhanger som gjør at du må lese videre. Herman har slått ned noen og trodd det var en tilfeldig person… men det er det ikke. Hvem? Altså vil jeg tro den fenger fra første kapittel som var et krav. Slik kan vi konkludere med at denne boka treffer mange punkter som gutter ønsker, altså en bok vi lett kan anbefale.

Bilde av Isaac Jenks fra Unsplash

Kan vi bruke denne boka til noe annet enn lystlesning også? Ja, jeg tror man kan bruke denne boka i undervisning i skolen også. Ikke bare til litterær analyse, men også for eksempel innenfor det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. Her står det at elevene skal lære om:

Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet. – Udir.no 

Denne boka er ikke bare en spennende bok som kan fenge gutter, den tar også opp viktige tema slik som vold, overgrep, kriminalitet og barnevernssaker. Det som er fint med denne boka er at ikke bare er den spennende, den viser også at tøffe gutter som slåss kan være sårbare gutter på innsiden. De er ikke så tøffe og hensynsløse som man tror, de har sine egne problemer og slåss ikke alltid fordi de vil, men fordi de ikke vet hva annet de skal gjøre. Boka tar også opp overgrep gjennom Siljes historie og Hermans far som slo. Den viser også hvor galt det kan gå om man ikke får hjelp med både fare for rulleblad og å gjøre ting man vil angre på resten av livet.

Jeg mener romanen ikke er helt tydelig på hva etikken og moralen er. Det er ikke en slutt hvor man tenker aha derfor burde jeg ikke gjøre det fordi det er feil. Det føles fortsatt som om det er litt kult at han slåss, og Herman og SIlje opptrer som noen antihelter som man heier på, selv om det de gjør er feil. Boka viser heller bare en skjebne som finnes og at verden ikke er så svart/hvitt som man tror den er. Mennesker er komplekse, også tøffe gutter som slår. I en undervisningssammenheng kan denne boken være en fin inngang til å ta opp disse vanskelige og viktige temaene og få til en god dialog i klassen.

• Katrine

Mappeoppgave 2 – Oppgave 1
Hvordan jeg organiserte vårt skolebibliotek

Hei, kjære medskolebibliotekarer. Jeg har nå fullført, i den grad det kan fullføres, jobben med å organisere det flunk nye skolebiblioteket jeg har ansvar for. Jeg ble ansatt på en helt ny skole med et helt nytt skolebibliotek rett etter jeg var ferdig med utdanningen min på Skolebibliotekkunnskap. Nå vil jeg dele hvordan jeg brukte kunnskapen min fra dette studiet til å organisere biblioteket med dere.

For en jobb! Her var det kasser på kasser med bøker som passer til barn i alderen ca. 6-13 år. Jeg jobber på en barneskole med 1. til 7. trinn. Det var både skjønnlitteratur og faglitteratur. Hvor i alle dager skulle jeg begynne? Vel, først må jeg bestemme meg for om jeg vil blande skjønnlitteratur og faglitteratur, og hvordan jeg vil merke dem.

Jeg valgte først at jeg vil skille faglitteratur fra skjønnlitteratur, men med noen unntak. På faglitteraturen har jeg valgt å bruke Deweynummer og merke dem med disse, men med korte nummer uten mange desimaler. Jeg har valgt å dele opp skjønnlitteraturen i tema og etter nivå. Denne organiseringen mener jeg gagner elevene best, men gir noen utfordringer for lærerne. Videre vil jeg forklare mer om hvordan jeg har organisert, begrunnelsen bak, og hvordan jeg har møtt utfordringene med valgene mine.

Tangvall bibliotek – foto: privat

Skjønnlitteratur: Etter tema og nivå 

Jeg har valgt å organisere skjønnlitteraturen etter tema fordi Line Hjellup skriver i sin bok «Skolebiblioteket» at elevene ofte spør etter tema når de vil lese, og ikke etter forfatter. De vil ha en skummel bok, en om kjærlighet eller en om fotball. Da er det lite hensiktsmessig å organisere samlingen alfabetisk etter forfatter (Hjellup, 2018, kap 7). Jeg vil i tillegg organisere etter tema som de jobber med på skolen. Dette skriver også Tove P. Sætre om i «Opplevelse, oppdagelse, opplysning.» (Hoel et al., 2008, s. 108f). Derfor har jeg en tett dialog med lærerne og har oversikt over årsplan i alle fag. Vet jeg at de skal ha temauke om global oppvarming, lager jeg en stor utstilling med bøker som passer til det. Her kan både faglitteratur og skjønnlitteratur blandes. Hjellup skriver også at barna er veldig interessert i å følge serier. Har de funnet en forfatter eller type bok de liker vil de gjerne lese mer av dette (Hjellup, 2018, s. 144). Derfor har jeg også fokusert på å sette bøkene opp i serier.

I tillegg til å organisere etter tema vil jeg også organisere etter nivå. Elevene kan være på forskjellige nivå i lesingen sin, ikke bare pga. alder/klasse, men også av andre grunner. Hjellup skriver også at for eksempel 1. og 2. klasse krever mye lesetrening og vi bør derfor ha et fokus på dem (Hjellup, 2018, s. 146f). Jeg har valgt å organisere dette uten å merke med feks. «nivå xx» men heller ut i fra hvilken hyllehøyde jeg plasserer bøkene i. Dette etter et tips fra Line Hjellup selv da hun var gjesteforeleser på utdanningen. Hun forklarte da at hun rett og slett satte de letteste bøkene nederst og de vanskeligste øverst, fordi gjerne 1. klassinger er kortere enn en 7. klassing og vil derfor møte hylla med deres lesenivå på øyenivå. Dette synes jeg var lurt fordi da får man ikke en stigmatisering over at en elev står med en hylle som er tydelig merket «LETTLESTE BØKER» når hen går i 7. klasse, men heller at hen står i temahylla for dyr og bøyer seg ned til nederste hylle.

Kristiansand folkebibliotek – Foto: privat

Jeg har også et ekstra fokus på guttene. Vi vet ut fra feks. resultatene på PISA-undersøkelser (Utdanningsdirektoratet, 2019) at gutter leser mindre og ligger bak på leseferdighetene. Derfor er det ekstra viktig å skape leselyst hos dem. Jeg har derfor laget en egen hylle med skumle bøker fordi det er en sjanger gutter ofte liker. Jeg har også et fokus på å sette bøker med gode fremsider med fremsiden ut siden forfatter Arne Svingen viser til at guttene er opptatte av at framsiden skal samsvare med innholdet (Svingen, 2020) og det er jo ofte fremsiden man går etter når man velger seg en bok. Vi må tenke litt som bokhandlerne og «selge bøkene». Kulbrandstad skriver i «Lesing i utvikling» om funnene i PISA- og PIRLS-undersøkelsene og påpeker at det i tillegg kommer frem at gutter/menn leser mer for å oppsøke informasjon enn det jenter/kvinner gjør (Kulbrandstad, 2018, 218ff). Ut fra dette vil jeg også prøve å sette inn mer fagbøker i temautstillingene som retter seg mot guttene. Det viktigste er at de finner veien inn til bøkenes verden, uansett om det er via Donald-blader, fagbøker eller romaner.

Faglitteratur: Deweynummer eller tema?

Når det gjelder faglitteratur har jeg valgt å ha en del av den i en hylle hvor jeg organiserer etter Deweynummer. Her er jeg litt usikker på om dette er den beste måten å gjøre det på, men tanken min er at barna skal tidlig få kjennskap til Deweysystemet slik at når de er eldre allerede vil kjenne til systemet. Men, vår foreleser på studiet Jimi Thaule sa at det er mer pedagogisk å bruke kortere nummer, så jeg vil heller ha de korte og litt vage for å gjøre det lettere å finne frem. I tillegg til den vanlige samlingen vil jeg ha noen temahyller som er faste, og noen som jeg bytter ut etter behov. Jeg vil ha noen faste temahyller som passer til den overordna delen av læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2020) slik som miljøbevissthet, demokrati, kulturelt mangfold osv. Her kan jeg også blande både fag- og skjønnlitteratur om lærerne ønsker det.

Gjenfinning – både for lærere og elever

Et problem med å organisere bøkene etter tema er at hvis du for eksempel er interessert i en forfatters forfatterskap og hen skriver i mange forskjellige tema, så kan det være vanskelig å finne frem. Samme gjelder for lærere som kanskje skal hjelpe elevene finne bøker som hen er usikker på om står på en temautstilling eller i den vanlige hylla med faglitteratur. For å hjelpe på denne utfordringen har jeg prøvd å legge til gode emneord i katalogen. Jeg skriver feks. «fotball» på alle bøker som kan passe inn i fotballutstillingen. Jeg bruker mye tid på å legge til gode emneord slik at både lærer og elever kan finne frem bøker. Jeg prøver spesielt å legge til emneord som samsvarer med ord som lærere bruker og da er årsplaner gode å ha. Her kan jeg se hva de kaller de forskjellige temaene der går igjennom og begynne å legge til dette som emneord på bøker jeg kan tenke passer. Det litt jobb, men gjør biblioteket brukervennlig og jeg håper det sparer tid på sikt.

På vårt skolebibliotek bruker vi systemet Bibliofil og der kan man legge bøker på fremsida ordna etter tema. Her legger jeg opp aktuelle tema og hvilke bøker jeg mener passer til dette temaet. Da kan både elever og lærere gå inn her og kikke digitalt. Dette og gode emneord, samt muligheten til å søke på forfatter, årstall osv., håper jeg vil hjelpe når det er noe spesifikt de leter etter. Jeg gleder meg til å se hvordan organiseringen min fungerer i praksis og håper på både ris og ros fra kolleger og elever etter hvert.

Skjermdump av Kristiansand folkebibliotek – 04.11.2020

Hvordan har du organisert ditt skolebibliotek? Legg gjerne igjen en kommentar!

Litteraturliste

Hjellup, L. H. (Red.). (2018). Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. Cappelen Damm Akademisk

Hoel, T., Rafste E.T. & Sætre, T.P., (2008), Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Biblioteksentralen.

Kulbrandstad, L. I., (2018). Lesing i utvikling: Teoretiske og didaktiske perspektiver. (2.utg). Fagbokforlaget.

Svingen, A. (2020, 27. 09). Guttenes krav. Arne Svingen. Hentet 10.11.2020 fra https://arnesvingen.com/2020/09/27/guttenes-krav/

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del – verdier og prinsipper for opplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Utdanningsdirektoratet. (2019, 03.12). PISA 2018 – resultater. Hentet 10.11.2020 fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/pisa-2018/ 

A) Min egen erfaring med skolebibliotek – eller fraværet av det 

Jeg vokste opp i en liten bygd på Sørlandet hvor vi ikke hadde eget skolebibliotek. Vi hadde derimot kanskje det fineste folkebiblioteket på Sørlandet som vi besøkte jevnlig. I den gamle jernbanestasjonen i bygda bodde bøkene og der jobbet en blid bibliotekar. Samlet gikk vi to-tre klasser bort til biblioteket på faste dager og lånte bøker. Noen minner jeg har er fra ganger ho fyrte opp i den store peisen mens ho las en bok for oss, mens andre ganger husker jeg bare at jeg lette gjennom kasser med bøker for å finne den jeg ville lese. Da jeg ble eldre begynte jeg også å gå der på fritiden og da likte jeg meg aller best i voksenavdelingen fordi «barnebøkene var for lette og kjedelige for meg».

Byglandsfjord stasjon – Bildet er hentet fra Wikipedia

På selve skolen hadde vi likevel et mediatek. Dette var midtrommet i skolen hvor vi ofte var i matpausen og spilte fotballspillet, eller vi lånte bøker. Det var et slags minibibliotek uten noen form for bibliotekar eller utlånsystem så vidt jeg kan huske. På ungdomsskolen måtte vi til en ny skole, men den hadde heller ikke noe eget bibliotek. Der har jeg noen vage minner om at vi også besøkte folkebiblioteket, men jeg husker ikke hvor ofte. Det var først på videregående at jeg møtte mitt første skolebibliotek. Dessverre kan jeg ikke huske at det var særlig integrert i undervisningen, men heller bare som et bibliotek som var tilgjengelig.

Etter å ha begynt på pensumlesingen forstår jeg at skolebiblioteket brukes og prioriteres i varierende grad i skolen. Dette kan jeg også se ut i fra egne erfaringer. Noen av skolene jeg har gått på kunne nok benyttet biblioteket i mye større grad. Spesielt på videregående der de faktisk hadde et eget skolebibliotek. Jeg har for eksempel til nå lest en del om informasjonskompetanse og hvilket ansvar og potensiale skolebibliotekaren har for å lære dette til elevene. Dette er noe jeg savnet stort da jeg begynte på universitetet og innså at min kompetanse var mye dårligere enn andres på mitt studie. Det har nok også sammenheng med at jeg gikk yrkesfag, men jeg kunne veldig lite om det å skrive gode oppgaver, kildekritikk og søk. Dette tror jeg bare blir enda viktigere i det samfunnet vi er i nå med alle de nye formene for informasjon som ungdommen møter.

Klokken på Byglandsfjord stasjon – biblioteket. Foto: privat

Det mest positive med min skolebibliotekerfaring er nok den fra barneskolen. Selv om vi ikke hadde et eget bibliotek så ble det å reise til folkebiblioteket noe spesielt. Det var som en liten ekskursjon som vi alltid gledet oss til. Vi skulle ut av skolen og gjøre noe annet, og det var som en fri aktivitet og ikke en skoleaktivitet. Vi fikk høre på høytlesning, surre rundt i biblioteket, prate sammen og fnise. Å låne bøker var en magisk og fin opplevelse.

• Katrine