Mappeoppgave 2 – Oppgave 1
Hvordan jeg organiserte vårt skolebibliotek

Hei, kjære medskolebibliotekarer. Jeg har nå fullført, i den grad det kan fullføres, jobben med å organisere det flunk nye skolebiblioteket jeg har ansvar for. Jeg ble ansatt på en helt ny skole med et helt nytt skolebibliotek rett etter jeg var ferdig med utdanningen min på Skolebibliotekkunnskap. Nå vil jeg dele hvordan jeg brukte kunnskapen min fra dette studiet til å organisere biblioteket med dere.

For en jobb! Her var det kasser på kasser med bøker som passer til barn i alderen ca. 6-13 år. Jeg jobber på en barneskole med 1. til 7. trinn. Det var både skjønnlitteratur og faglitteratur. Hvor i alle dager skulle jeg begynne? Vel, først må jeg bestemme meg for om jeg vil blande skjønnlitteratur og faglitteratur, og hvordan jeg vil merke dem.

Jeg valgte først at jeg vil skille faglitteratur fra skjønnlitteratur, men med noen unntak. På faglitteraturen har jeg valgt å bruke Deweynummer og merke dem med disse, men med korte nummer uten mange desimaler. Jeg har valgt å dele opp skjønnlitteraturen i tema og etter nivå. Denne organiseringen mener jeg gagner elevene best, men gir noen utfordringer for lærerne. Videre vil jeg forklare mer om hvordan jeg har organisert, begrunnelsen bak, og hvordan jeg har møtt utfordringene med valgene mine.

Tangvall bibliotek – foto: privat

Skjønnlitteratur: Etter tema og nivå 

Jeg har valgt å organisere skjønnlitteraturen etter tema fordi Line Hjellup skriver i sin bok «Skolebiblioteket» at elevene ofte spør etter tema når de vil lese, og ikke etter forfatter. De vil ha en skummel bok, en om kjærlighet eller en om fotball. Da er det lite hensiktsmessig å organisere samlingen alfabetisk etter forfatter (Hjellup, 2018, kap 7). Jeg vil i tillegg organisere etter tema som de jobber med på skolen. Dette skriver også Tove P. Sætre om i «Opplevelse, oppdagelse, opplysning.» (Hoel et al., 2008, s. 108f). Derfor har jeg en tett dialog med lærerne og har oversikt over årsplan i alle fag. Vet jeg at de skal ha temauke om global oppvarming, lager jeg en stor utstilling med bøker som passer til det. Her kan både faglitteratur og skjønnlitteratur blandes. Hjellup skriver også at barna er veldig interessert i å følge serier. Har de funnet en forfatter eller type bok de liker vil de gjerne lese mer av dette (Hjellup, 2018, s. 144). Derfor har jeg også fokusert på å sette bøkene opp i serier.

I tillegg til å organisere etter tema vil jeg også organisere etter nivå. Elevene kan være på forskjellige nivå i lesingen sin, ikke bare pga. alder/klasse, men også av andre grunner. Hjellup skriver også at for eksempel 1. og 2. klasse krever mye lesetrening og vi bør derfor ha et fokus på dem (Hjellup, 2018, s. 146f). Jeg har valgt å organisere dette uten å merke med feks. «nivå xx» men heller ut i fra hvilken hyllehøyde jeg plasserer bøkene i. Dette etter et tips fra Line Hjellup selv da hun var gjesteforeleser på utdanningen. Hun forklarte da at hun rett og slett satte de letteste bøkene nederst og de vanskeligste øverst, fordi gjerne 1. klassinger er kortere enn en 7. klassing og vil derfor møte hylla med deres lesenivå på øyenivå. Dette synes jeg var lurt fordi da får man ikke en stigmatisering over at en elev står med en hylle som er tydelig merket «LETTLESTE BØKER» når hen går i 7. klasse, men heller at hen står i temahylla for dyr og bøyer seg ned til nederste hylle.

Kristiansand folkebibliotek – Foto: privat

Jeg har også et ekstra fokus på guttene. Vi vet ut fra feks. resultatene på PISA-undersøkelser (Utdanningsdirektoratet, 2019) at gutter leser mindre og ligger bak på leseferdighetene. Derfor er det ekstra viktig å skape leselyst hos dem. Jeg har derfor laget en egen hylle med skumle bøker fordi det er en sjanger gutter ofte liker. Jeg har også et fokus på å sette bøker med gode fremsider med fremsiden ut siden forfatter Arne Svingen viser til at guttene er opptatte av at framsiden skal samsvare med innholdet (Svingen, 2020) og det er jo ofte fremsiden man går etter når man velger seg en bok. Vi må tenke litt som bokhandlerne og «selge bøkene». Kulbrandstad skriver i «Lesing i utvikling» om funnene i PISA- og PIRLS-undersøkelsene og påpeker at det i tillegg kommer frem at gutter/menn leser mer for å oppsøke informasjon enn det jenter/kvinner gjør (Kulbrandstad, 2018, 218ff). Ut fra dette vil jeg også prøve å sette inn mer fagbøker i temautstillingene som retter seg mot guttene. Det viktigste er at de finner veien inn til bøkenes verden, uansett om det er via Donald-blader, fagbøker eller romaner.

Faglitteratur: Deweynummer eller tema?

Når det gjelder faglitteratur har jeg valgt å ha en del av den i en hylle hvor jeg organiserer etter Deweynummer. Her er jeg litt usikker på om dette er den beste måten å gjøre det på, men tanken min er at barna skal tidlig få kjennskap til Deweysystemet slik at når de er eldre allerede vil kjenne til systemet. Men, vår foreleser på studiet Jimi Thaule sa at det er mer pedagogisk å bruke kortere nummer, så jeg vil heller ha de korte og litt vage for å gjøre det lettere å finne frem. I tillegg til den vanlige samlingen vil jeg ha noen temahyller som er faste, og noen som jeg bytter ut etter behov. Jeg vil ha noen faste temahyller som passer til den overordna delen av læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2020) slik som miljøbevissthet, demokrati, kulturelt mangfold osv. Her kan jeg også blande både fag- og skjønnlitteratur om lærerne ønsker det.

Gjenfinning – både for lærere og elever

Et problem med å organisere bøkene etter tema er at hvis du for eksempel er interessert i en forfatters forfatterskap og hen skriver i mange forskjellige tema, så kan det være vanskelig å finne frem. Samme gjelder for lærere som kanskje skal hjelpe elevene finne bøker som hen er usikker på om står på en temautstilling eller i den vanlige hylla med faglitteratur. For å hjelpe på denne utfordringen har jeg prøvd å legge til gode emneord i katalogen. Jeg skriver feks. «fotball» på alle bøker som kan passe inn i fotballutstillingen. Jeg bruker mye tid på å legge til gode emneord slik at både lærer og elever kan finne frem bøker. Jeg prøver spesielt å legge til emneord som samsvarer med ord som lærere bruker og da er årsplaner gode å ha. Her kan jeg se hva de kaller de forskjellige temaene der går igjennom og begynne å legge til dette som emneord på bøker jeg kan tenke passer. Det litt jobb, men gjør biblioteket brukervennlig og jeg håper det sparer tid på sikt.

På vårt skolebibliotek bruker vi systemet Bibliofil og der kan man legge bøker på fremsida ordna etter tema. Her legger jeg opp aktuelle tema og hvilke bøker jeg mener passer til dette temaet. Da kan både elever og lærere gå inn her og kikke digitalt. Dette og gode emneord, samt muligheten til å søke på forfatter, årstall osv., håper jeg vil hjelpe når det er noe spesifikt de leter etter. Jeg gleder meg til å se hvordan organiseringen min fungerer i praksis og håper på både ris og ros fra kolleger og elever etter hvert.

Skjermdump av Kristiansand folkebibliotek – 04.11.2020

Hvordan har du organisert ditt skolebibliotek? Legg gjerne igjen en kommentar!

Litteraturliste

Hjellup, L. H. (Red.). (2018). Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. Cappelen Damm Akademisk

Hoel, T., Rafste E.T. & Sætre, T.P., (2008), Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Biblioteksentralen.

Kulbrandstad, L. I., (2018). Lesing i utvikling: Teoretiske og didaktiske perspektiver. (2.utg). Fagbokforlaget.

Svingen, A. (2020, 27. 09). Guttenes krav. Arne Svingen. Hentet 10.11.2020 fra https://arnesvingen.com/2020/09/27/guttenes-krav/

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del – verdier og prinsipper for opplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Utdanningsdirektoratet. (2019, 03.12). PISA 2018 – resultater. Hentet 10.11.2020 fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/pisa-2018/