“Var ikke Hamsun norsk? Han snakker jo svensk, eller dansk, eller noe … Sett på tekst!”
Dette er en uttalelse fra en elev på 10.trinn. Situasjonen oppstod da vi skulle se den norsk/svensk/danske spillefilmen om Knut Hamsuns liv i en norsktime. Knut Hamsun spilles av Max von Sydow som er svensk, mens danske Ghita Nørby spiller Marie. De norske skuespillerne Anette Hoff og Sverre Anker Ousdal spiller henholdsvis Ellinor Hamsun og Vidkun Quisling (Filmweb 2019). I tillegg til en engasjerende historie utløste denne filmen mange undringer rundt nettopp valg av skuespillere og språk.
Vi satte på tekst. Svensk tekst.
Da frustrasjonen hadde lagt seg innså de etter hvert, også de mest fordomsfulle, at de forstod godt hva som ble sagt. Det tok heller ikke så lang tid før de begynte de å legge merke til ord som var annerledes, oversettelser som kanskje ikke var det de selv hadde valgt, betydningen av ord de ikke var sikre på. Filmen startet en bevisstgjøring hos elevene uten at de var klar over det selv. Filmstudiearkene som ble brukt i etterkant hadde vi hentet via nettsiden norden.no. Siden er enkel i bruk, der presenteres ulike undervisningsopplegg, tema og lenker til andre nyttige nettsider, i dette tilfellet Filmweb.no (Foreningen Norden, 2019).
Det var mange grunner til at vi lot elevene på 10.trinn se filmen om Hamsun. Den handler om svik, etikk og moral, 2.verdenskrig, norgeshistorie, og ikke minst en anerkjent og dyktig forfatter. Men i tillegg til alt dette handler det altså også om nabospråk. Kunnskapsmålene sier at «elevene skal kunne lese og tolke, forstå tekster fra de ulike skandinaviske landene» (Hårstad , s. 55). At det er viktig, har jeg ikke behov for å bestride, men hvor god er jeg til å legge det inn i undervisningen? Ifølge Hårstad (s.28) er det flere enn meg som er ganske dårlige. Undersøkelser viser at det nedprioriteres. Hvorfor er ikke godt å si, men det slår meg når jeg kaster et blikk på nettsidene som er oppgitt i oppgaven, at det er fort å glemme hvor mye mer som følger i kjølvannet av å forstå hverandre.
23.mars 1962 blir det politisk vedtatt gjennom Helsingforsavtalens artikkel 8, at «Undervisningen og utdannelsen i skolene i de nordiske land skal i passende omfang omfatte undervisning om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land, herunder Færøyene, Grønland og Åland.» (Foreningen Norden, 2019).
Helt siden 1919 har imidlertid Foreningen Norden ønsket å «legge til rette for at elever skal få god undervisning om Norden, skape kontakt, samarbeid og vennskapsbånd mellom elever i Norden, slik at de kan ta del i det nordiske språk- og kulturfellesskapet» (Foreningen Norden, 2019). I dag har foreningen en oversiktlig og tiltalende nettside der hovedsakene presenteres. Det er urovekkende at jeg ikke har presentert denne i større grad for elevene mine. Gjennom foreningen kan man lete etter sommerjobb, melde seg på leir, søke stipend for utdannelse eller ønske seg forfatterbesøk i skolen. Alle aktivitetene og tilbudene er basert på et nordisk samarbeid. Foreningen mener at et slikt samarbeid øker antall muligheter for alle og styrker de nordiske landenes stemme på den globale arenaen (Foreningen Norden, 2019). Også Hårstad (2017, s.11) påpeker hvor stor effekt man har av felles språklig og kulturell forståelse i Norden.
Av flere grunner kunne elevene greit forstå nabospråkene i den nevnte filmen. Historisk har vi vært i union med både Sverige og Danmark. I Norge har vi to skriftspråk og fortsatt et bredt utvalg dialekter. En kort filmsnutt på nettsiden forteller om nabospråkene. En av ungdommene sier at «norsk er dansk uttalt på svensk». Filmen forteller også det mange av oss kanskje har en oppfattelse av, at nordmenn lettest forstår dansk skriftspråk, men når det kommer til uttale er det svensk som lettest blir forstått (Foreningane Nordens Forbund, 2019). Det rike utvalget av filmer til bruk i undervisningen viser at nettsiden og flere med denne, har forstått viktigheten av å lytte til språk (Hårstad, 2017, s 73).
Å lytte for å gjenkjenne språk er altså en viktig del av nabospråkundervisningen (Hårstad 2017, s.23), nettopp derfor er det fint å se at flere av nettsidene legger opp til mulighet for å starte chat med elever i andre nordiske land, og å starte bekjentskap med vennskapsskoler. Hårstad poengterer også i sin bok viktigheten av «å møte naboene». Det personlige møtet kan ikke overvurderes i forbindelse med språklæring. I tidlige skoleår har også brevveksling stor effekt. Før skrivekompetansen er tilstrekkelig, kan brevene formes som fellestekst på bakgrunn av samtale i klassen. Hårstad nevner Foreningen Norden, som et tips til hjelp i undervisningen i sin bok (Hårstad, 2017, s.63)
Oppgaveteksten viser til fem ulike nettsider der nabospråkundervisning står sentralt. Sidene har noe ulik utforming, men ser likevel ut til å ha et visst samarbeid. Linker til oppgaver, programmer og organisasjoner leder meg på kryss og tvers mellom sidene. Felles for dem alle, er at de inspirerer.
Forsiden til foreningene norden.no og fnfnorden.org handler om fremtiden, samarbeid, politikk og vennskap. Lett tilgjengelig er likevel «skole-fanen», mulighetene til å nå de overordnede målene starter jo, ifølge Hårstad (2017, s.55), i skolen. Forslagene og mulighetene er mange og gode. Personlig synes jeg fokus på tverrfaglighet er et godt valg. Målene vi skal gjennom er stadig mer omfattende, mens tiden vi har til rådighet forblir den samme. Ved å fokusere på dokumentarer og presentere undervisningsopplegg rettet mot samfunnsproblematikk, tilrettelegges det for tverrfaglig og engasjerende undervisning.
Spesielt nettsidene norden.no og fnfnorden.org har fokus på fellesskap og samfunnsbevissthet. Store overordnede saker som politikk, medier og samferdsel bør kunne skape engasjement hos flere aldersgrupper. Antakelig er tilbud om språkreiser, sommerjobb og utdanning i et annet land attraktivt for unge. Vanligvis kribler det i denne aldersgruppen etter muligheter for selvrealisering og sosial utvikling. Kjenner de til sidene gjennom undervisningen er kanskje terskelen lavere for å gjøre det man drømmer om. Uten tvil er dette en måte å bygge en viktig grunnmur på, for et godt fellesskap mellom landene.
Kildeliste:
Filmweb, 2019. Hamsun. Hentet 15.02.19 fra https://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1011886.ece
Foreningane Nordens Forbund (u.å). Norden i skolen. Hentet 15.02.19 fra https://nordeniskolen.org/nn
Foreningerne Nordens Forbund (u.å). Norden i skolen. Hentet 15.02.19 fra https://www.fnfnorden.org/norden-i-skolen
Foreningen Norden, (u.å). Nordisk film i undervisningen. Hentet 15.02.19 frå www.norden.no/aktiviteter/nordisk-film-i-undervisningen
Foreningen Norden (u.å). Vi forener norden. Hentet 15.02.19 fra www.norden.no
Hårstad, S.(2017).Nabospråk og nabospråkundervisning (1.utg.). Oslo: Cappelen Damm AS.
Janson, B.K. & Skjelbred, D. (2014). Grannespråkundervisning. Jansson, B.K. & Traavik, H. (red). Norskboka: Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (s. 279 – 290). Oslo. Universitetsforlaget.
Nordiske sprogpiloter (u.å). Nordiske sprogpiloter – språkpiloter. Hentet 15.02.19 fra http://www.sprogpiloter.org/p/kontakt_27.html