Kaffekoppen 08.15 på pauserommet er frivillig, men helt nødvendig for godfølelsen utover dagen. På få minutter løser vi dagens avisquiz og større verdensproblemer, et kjært pusterom mellom de siste forberedelsene for dagen og møtet med elevene. Det nærmer seg «Fokusuke» og de tverrfaglige målene er dagens diskusjonstema. I fokusuken løses timeplanen opp, undervisningen foregår på tvers av fag og samles rundt et felles tema. Denne gangen vurderes «plast i havet», men hvordan man kan knytte temaet til de tverrfaglige målene og de ulike fagene?
-Vi tenker oss at hovedfokus legges på målet «Bærekraftig utvikling», det ble vel tatt bort fra norskfaget, ble det ikke?
-Men forrige gang hadde vi bokuke, vi trenger kanskje ikke ha så mye fokus på norskfaget denne gangen, eller? Det er realistene som snakker, rett skal være rett, vi må gi og ta.
Det er helt i orden at de ikke har fulgt så godt med på debatten rundt norskfaget, men nå ser jeg en gylden mulighet til både å fortelle hvor allsidig og nødvendig norskfaget virkelig er. Viske bort litt uvitenhet.
Da man satte i gang prosessen mot en fagfornyelse tok man utgangspunkt i det man så på som viktige utfordringer i samfunnet og derfor også i skolen, og vedtok tre fagovergripende tema: «Folkehelse og livsmestring», «Demokrati og medborgerskap» og «Bærekraftig utvikling» (Ulvestad, 2019). Jobben med å innlemme de tre temaene var omfattende og ble delegert til både fagspesifikke og tverrfaglige utvalg. Forslagene ble så sendt ut på høring, beslutningsprosessen skulle være demokratisk (Hanem, 2019).
Så skjedde det, at kunnskapsdepartementet gikk gjennom høringsutkastene og bestemte at det ikke var faglig basis for alle fagovergripende tema i alle fag, og følgelig fjernet «Bærekraftig utvikling» fra norskfaget (Ulvestad, 2019).
Dette satte i gang en debatt som mine kollegaer helt tydelig har fått med seg bruddstykker av, men som de ikke fulgte helt i mål. De få minuttene på morgenen strekker ikke helt til, men kollegaene mine er nysgjerrige og samtalen fortsetter på trinnmøtet.
I prosessen frem mot høringsutkastene var det som sagt gjort en grundig jobb med å knytte de tverrfaglige emnene til de ulike fagene. Roar Ulvestad, lektor i norsk og tillitsvalgt i utdanningsforbundet som så mange av oss kjenner til, kastet seg inn i debatten og påpekte en utgreiing om bærekraft i norskfaget: «Gjennom arbeid med norskfaget utvikler elevene kunnskap om hvordan tekster framstiller naturen og forholdet mellom mennesket og dets fysiske omgivelser lokalt og globalt. Gjennom fagets tekstmangfold, kritisk lesing og dialog utvikler elevene evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som oppstår når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. Norskfaget bidrar til at elevene myndiggjøres til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket.» Den er for god til å vrakes, skriver han (Ulvestad, 2019) .
Dette styrkes av resultatene fra masteroppgaven til Remy Andersen, han fant tydelige bevis på at arbeid med litteratur på ulike måter kan knyttes til bærekraftig utvikling (Andersen, 2018).
I et debattinnlegg i Aftenposten skriver Gunnhild Hanem at årsaken til klimaendringene og ødeleggelsen av økosystemer er resultatet av et bestemt natursyn. Hun skriver også at litteraturen kan utfordre dette natursynet der vi ser naturen som en ressurs, ved å stille spørsmål ved bildet vi har av verden og oss selv (Hanem, 2019).
Debatten runget i mediene, og selv om ikke realistkollegaene mine fikk det med seg så førte den frem. I det endelige utkastet til den nye læreplanen er «Bærekraftig utvikling» ett av tre tverrfaglige overordnede mål for norskfaget (Utdanningsdirektoratet, 2020).
For meg er det lett å forstå, men det er også viktig for meg at andre ser hvilken ressurs norskfaget er, også i arbeidet med «bærekraftig utvikling». Det er som tidligere nevnt, i norskfaget elevene møter litteratur. De presenteres for skjønnlitterære tekster de kan kjenne seg igjen i og tekster som forklarer mulige konsekvenser av ulike handlinger. Både skjønnlitterære tekster og fagtekster kan belyse ulike sider av saker de visste lite om, og ikke minst gir lesing av alle typer litteratur muligheter for å øve opp utholdenheten til å sette seg inn i tema de i utgangspunktet ikke forstår at angår dem selv.
Som bonde kjenner jeg ofte «bærekraftig utvikling» på kroppen, det handler om å forvalte og ivareta på en måte som gir livsgrunnlag både for meg selv og for de som kommer etter meg. Valgene jeg tar påvirker hvilke muligheter barna mine får, det er så nært og lett å forholde seg til. Blant elevene på skolen er det få som kjenner til landbruket på denne måten, men når jeg forteller, da lytter de. Norskfaget handler ikke bare om å lese, det handler også om å lytte og å formidle. For enkelte inspirerer det igjen til lesing, i form av å utforske, finne svar, fordype seg, men det gjelder ikke alle. Det jeg har erfart er imidlertid at i slike timer er alle elevene engasjerte i klasserommet, de får god trening i retorikk og muntlig aktivitet, de stiller kritiske spørsmål og er saklig uenige. De ivrigste engasjerer seg også når kommunen ønsker å bygge svømmehall på jordbruksareal og de har gode argumenter for lokalt produsert mat. De trenes i å forstå hvorfor og å tørre å stå opp for bærekraftig utvikling.
Kildekritikk er også en vesentlig del av faget, elevene øver opp forståelse for at noen kan ha interesse av å presentere saker ensidig eller feil slik blant annet Gunnhild Hanem poengterte i leserinnlegget sitt (Hanem, 2019). I følge Udir skal man jobbe for at elevene skal kunne lese kritisk, kunne delta i dialog og både forstå og håndtere interessekonflikter som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Det handler jo om bærekraftig utvikling og plast i havet det! Atter en gang er norskfaget ivaretatt i «Fokusuka», helt uten å stikke kjepper i hjulene for de andre fagene. Tvert imot, og helt objektivt sett fra en norsklærers perspektiv; det er norskfaget som bærer «Fokusuka» 😊
Hanem G. (2019, 29.mai). Bærekraften som ble borte. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/6jW2R0/brekraften-som-ble-borte
Ulvestad R. (2019, 27.mars). Norsklærerens rop på bærekraft. Utdanningsnytt. Hentet fra https://www.utdanningsnytt.no/baerekraftig-utvikling-norsk-roar-ulvestad/norsklaererens-rop-pa-baerekraft/140883
Andersen R. (2018) Norskfaget i møte med utdanning for bærekraftig utvikling. Hentet fra https://www.duo.uio.no/handle/10852/64268
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01–06). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/nor01-06