Boka Sirkelen av Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgren er den første boka i Engelsforstriologien. Triologien har vært en stor salgssukssess og blitt oversatt til en rekke språk. På hjemmesiden World of Engelsfors kan man lese mer om triologien og forfatterne.
Romantriologien passer inn den delen av Fantasy-sjangeren, hvor noe overnaturlig bryter inn i fortellingen.
Handlingen i romanen er knyttet til det lille oppdiktede stedet Engelsfors i Sverige. Som Minoo, en av hovedpersonene, tenker i et sted i begynnelsen av boka: Engelsfors. Vakkert navn, forferdelig sted. Midt i ingenmannsland, omgitt av dype skoger der folk ofte går seg vill og forsvinner. Tretten tusen innbyggere, 11,8% arbeidsledighet. Sagbruket ble lagt ned for tjuefem år siden. I sentrum står lokalene tomme. Bare pizzasjappene har overlevd. (Fra side 19 i boka).
Fortellingen begynner med at Elias, en gutt som akkurat har begynt på videregående i Engelsfors tilsynelatende tar sitt eget liv på et toalett på skolen. Vi ser at fra hans synsvinkel og vet i det samme det skjer at han ikke mener å gjøre det, men blir tvunget av en mørk kraft. Natten etter viser en blodrød måne seg på himmelen og seks jenter fra samme skolen blir ført sammen av en annen usynlig kraft til en nedlagt folkepark i utkanten av byen. Der får de vite at de er utvalgt til å kjempe mot ondskap som truer verden og dem. Elias var også en av de utvalgte.
En fremtredende tematikk i boka er ungdomslivet. Hver av hovedpersonene har sine egne utfordringer og problemer. Når romaner skildrer det vanlige livet til de unge hovedpersonene er det mye sosialrealisme. Både små og store kriser må løses, og som ungdommer er de alle midt i en prosessen om å forsøke å finne ut hvem de selv er. Samtidig handler romanen om ungdommenes møte med det overnaturlige og magiske. Som i annen fantasy litteratur kan det at noe magisk griper inn i historien som tilsynelatende foregår i den virkelige verden sette de hverdagslige problemene i et større perspektiv. I Sirkelen handler det om at de som utgjør sirkelen skal redde verden fra ondskap. Verdier må veies og moralske valg må tas. Det er ingen vei utenom når en ond og større kraft truer over dem. Jeg liker samtidig veldig godt at de problemene og utfordringene som er nærmere karakterene fortsatt blir tatt på alvor, og til tider prioriteres av hovedpersonene, selv i møte med truslene om verdens undergang. Noen av karakterene påpeker det også selv i tankene sine, noen ganger med mørk eller sarkastisk humor. Et eksempel fra side 101 i boka:
«Da kommer hun på det. Kanskje det ikke er verdens undergang. Men det er ikke langt unna. Minoo stopper midt i bevegelsen. »Hva er det?» spør Rebecka urolig. «Vi har kjemiprøve i morgen,» svarer Minoo. «Og jeg har ikke fått lest nok.»
Andre eksempler er at spenningen som ligger i relasjonene og konfliktene mellom hovedpersonene, mellom dem og foreldre, hjelpere eller romantiske interesser og kjærester, får god plass og mange ganger overskygger spenningen det overnaturlige og grøsseraktige i fortellingen.
Den vekslende synsvinkelen gir romanen en interessant form. Vi følger og tar det i det personene Elias, Minoo, Anna-Karin, Rebecka og Vanessa opplever og tenker. At synsvinkelen skifter gjennom boka synes jeg fungere bra og gjør det mer spennende. Det skjer fordi vi da som lesere hele tiden vet mer enn personene hver for seg, det gir også en fin variasjon i fortellingen og en bedre forståelse for de ulike karakterene.
Jeg tror at teksten har en appell til ungdomsleserne både for det overnaturlige og for det realistiske. Og kontrastene og forsterkningene som oppstår møtet mellom disse fortellergrepene. Spenningen som ligger i det overnaturlige mysteriet i historien som sakte men sikkert blir mer oppklart sammen med de gode skildringene av ungdommenes hverdager, konflikter, ønsker, gleder og sorger. Boka er både spennende urealistisk og overraskende, og samtidig har den i seg en god mulighet for at ungdom skal kunne relatere seg til den.
Fantasy kan fungere som en flukt fra en kjedelig eller vond hverdag. Fortellingers kraft kan gi en inspirasjon til dagdrømmer og hvor det eksisterer alternative verdener. Verdener der en som ikke føler at den passer inn, eller har havnet på tapende side i den virkelige verden, blir forvandlet til en utvalgt og en helt. Til en som får en viktig og avgjørende oppgave, en betydelig plass og en mening til livet sitt. Jeg tror dette vil virke veldig forlokkende på noen ungdommer. At romanen også tar ungdommers vanlige utfordringer på alvor, og ikke skygger unna å ta opp både mobbing, omsorgssvikt, spiseforstyrrelser og lav selvtillit tror jeg også vil gjøre at den appellerer til ungdommer. Hovedpersonene virkeliggjøres gjennom realistiske skildringer av hverdagsliv og gis en ekstra dybde og fantastisk betydelighet når de blir avgjørende i kampen mot ondskapen.
Denne boka har også blitt filmatisert. Trailere kan man finne på youtube under denne adressen: https://www.youtube.com/user/cirkelnfilmen
Hei! Du får med de vesentligste trekkene ved boka i innlegget ditt, og i likhet med Anne hadde jeg også spesielt sansen for det avsluttende avsnittet, der du på en fin måte balanserer leseres trang til drøm med leseres trang til å se virkelighetens problemer realisert i litteraturen. Ellers hadde også jeg sansen for den vekslende synsvinkelen, sjøl om dette grepet muligens kan skape noe forvirring hos enkelte lesere, slik Veronica er inne på. Jeg synes det gir en fin dynamikk i romanen og en mulighet til å se det som foregår fra ulike perspektiv. Hilsen Svein S.
Du har med et bilde og en lenke slik som oppgaveteksten sa. Du peker på noen viktige trekk ved teksten – både sosialrealismen, det overnaturlige, og ulike temaer som ofte behandles i ungdomsbøker. Dette gir meg, som leser av teksten din, en liten smakebit på bokas fortelling. Kanskje du kunne drøftet bokas appell til leseren litt tydeligere? Jeg liker godt det siste avsnittet der du skriver om fantasy som en flukt fra hverdagen, og om forfatternes respekt og forståelse for ungdomstiden og de utfordringene som kan følge denne.
Jeg synes du forteller om Sirkelen på en måte som hadde pirret min nysgjerrighet om jeg ikke hadde lest den fra før av, og jeg synes det er flott at du også har fortalt at den er filmatisert. Er stort sett enig med deg i det du skriver om boken, med unntak av den skiftende synsvinkelen, for jeg synes det er vanskelig å holde tråden og huske hvem som opplever hva. Det hadde forresten vært fint hvis lenkene hadde blitt åpnet i ny fane/side.