Dette innlegget er et svar på Mappeoppgave 2 i emnet SK-100-1 Skolebibliotekkunnskap 1 Høst 2018 ved Universitetet i Agder, Oppgave 2:

På barneavdelinga på biblioteket der jeg jobber er bøkene delt i seksjoner for sakprosa og skjønnlitteratur. Skjønnlitteraturen igjen er delt i seksjoner for billedbøker, lettlestbøker i serien leseløve og lesehest, barnebøker, ungdomsbøker, dikt, skuespill, tegneserier, tidsskrifter og lydbøker. I tillegg har vi en egen hylle med dvd og spill. Vi har også skilt ut bøker på andre språk hvor en hylle er for samiske barne- og ungdomsbøker, og én hylle for engelske barnebøker, og én hylle for engelske ungdomsbøker. Barnebøker på andre språk, som blant annet persisk, arabisk, urdu, russisk og finsk finner man ved hyllene for de ulike språkene ute i voksenavdelinga.

I tillegg til bøkene som står tilgjengelig på hylla i utlånet har vi et magasin i andre etasje som publikum ikke har tilgang til, hvor vi har både et fastmagasin og et nærmagasin for barne- og ungdomsbøker.

Sakprosaen er katalogisert i katalogen og oppstilt på hylla etter Dewey- systemet. Skjønnlitteraturen er plassert ut alfabetisk etter etternavnet på forfatteren, og i katalogen er den klassifisert med emneord og ikke Dewey-nummer. DVD og spill er oppstilt alfabetisk etter tittel.

Samlingen av litteratur for barn og unge på biblioteket er valgt ut for å stimulere til leselyst og underholdning. Dette medfører at samlingen stadig utvides med innkjøp av nye bøker til alle aldersgruppene, i tillegg til bøker som biblioteket får gjennom ordningen med Kulturfond. Disse bøkene legges inn i katalogen og gjøres søkbare på tittel, forfatter, emneord, med mer.

Ordningen vi har av bøker og andre medier alfabetisk og etter Dewey-nummer gjør det lett og oversiktlig for de som har kjennskap til bibliotekets systemer å finne det de søker så lenge de kan nyttiggjøre seg av søk i bibliotekets katalog. På datamaskiner med tilgang til søket kan du søke på blant annet ord i tittel, forfatters navn, emner, passende aldersgruppe, og årstall boka kom ut. Når man så finner en bok i dette søkesystemet, vi bruker bibliofil, så viser posten tydelig at boka for eksempel står i barneavdelingen under feltet «avdeling» og under «plassering» får man fram på hvilken av hyllene den enkelte boka står: for eksempel «billedbok», «barn», «ungdom eller «tegneserie».

Dette gjelder både for de ansatte på biblioteket som søker fra egen jobb-PC og lånere som søker i den samme katalogen gjennom bibliotekets nettside. Men, det er kanskje ikke så lett for barna selv å finne de bøkene de ønsker når bøkene er satt opp på denne ryddige måten.

Det er interessant å lese i Boka «Skolebiblioteket: Læring og leseglede i grunnskolen» (Hjellup, 2018) hvordan skolebiblioteket på Spangereid ordner bøker på en helt annen måte, fokusert på at barn og unge selv lettere skal finne fram til bøker de interesserer seg for. Blant annet setter de bøkene fram med forsiden ut, og grupperer gjerne sammen både fagbøker og skjønnlitteratur etter emner som de vet fenger elevene som bruker skolebiblioteket. Vi kunne kanskje med mange fordeler tenkt mer på hvordan barn opplever å finne fram på hyllene med bøker i vår barneavdeling. Samtidig kan vi tenkte på hvordan et folkebibliotek kan eller burde være forskjellig fra et skolebibliotek, skal dette være stedet hvor man blir presentert for hvordan bibliotek fungerer systematisk?

En annen ting er at samlingen vår er større og dekker flere aldersgrupper enn mange skolebibliotek. Å ordne bøkene på mer intuitive måter for barn og samtidig ha god nok oversikt er nok lettere i med en mindre boksamling og lokale.

Noe vi allerede gjør for å få ulike bøker mer tydelige er å hente dem fram og presentere dem i utstillinger som stadig endres på i tema, sjangre og forfatterskap etter hva som synes aktuelt. Dessuten forsøker vi alltid, når vi har besøk av skoleklasser, å gi en aldersrettet opplæring i hvordan man skal finne fram i biblioteket. Kanskje kan en enda tydeligere merking av de ulike hyllene, og underavdelingene i barneadelinga hjelpe enda mer til at også yngre lånere finner fram. Også de som ikke vet helt sikkter når de kommer inn på biblioteket hva de kunne tenke seg å lese.

Eksemplene fra Spangereid skoles bibliotek inspirerer likevel til å jobbe enda mer med å formidle litteratur mer aktivt gjennom utformingen av og ordningen av bøkene på barneavdelingen i biblioteket.

   

Kilder nevnt i innlegget:

Boka Sirkelen av Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgren er den første boka i Engelsforstriologien. Triologien har vært en stor salgssukssess og blitt oversatt til en rekke språk. På hjemmesiden World of Engelsfors kan man lese mer om triologien og forfatterne.

Romantriologien passer inn den delen av Fantasy-sjangeren, hvor noe overnaturlig bryter inn i fortellingen.

Handlingen i romanen er knyttet til det lille oppdiktede stedet Engelsfors i Sverige. Som Minoo, en av hovedpersonene, tenker i et sted i begynnelsen av boka: Engelsfors. Vakkert navn, forferdelig sted. Midt i ingenmannsland, omgitt av dype skoger der folk ofte går seg vill og forsvinner. Tretten tusen innbyggere, 11,8% arbeidsledighet. Sagbruket ble lagt ned for tjuefem år siden. I sentrum står lokalene tomme. Bare pizzasjappene har overlevd. (Fra side 19 i boka).

Fortellingen begynner med at Elias, en gutt som akkurat har begynt på videregående i Engelsfors tilsynelatende tar sitt eget liv på et toalett på skolen. Vi ser at fra hans synsvinkel og vet i det samme det skjer at han ikke mener å gjøre det, men blir tvunget av en mørk kraft. Natten etter viser en blodrød måne seg på himmelen og seks jenter fra samme skolen blir ført sammen av en annen usynlig kraft til en nedlagt folkepark i utkanten av byen. Der får de vite at de er utvalgt til å kjempe mot ondskap som truer verden og dem. Elias var også en av de utvalgte.

En fremtredende tematikk i boka er ungdomslivet. Hver av hovedpersonene har sine egne utfordringer og problemer. Når romaner skildrer det vanlige livet til de unge hovedpersonene er det mye sosialrealisme. Både små og store kriser må løses, og som ungdommer er de alle midt i en prosessen om å forsøke å finne ut hvem de selv er. Samtidig handler romanen om ungdommenes møte med det overnaturlige og magiske. Som i annen fantasy litteratur kan det at noe magisk griper inn i historien som tilsynelatende foregår i den virkelige verden sette de hverdagslige problemene i et større perspektiv. I Sirkelen handler det om at de som utgjør sirkelen skal redde verden fra ondskap. Verdier må veies og moralske valg må tas. Det er ingen vei utenom når en ond og større kraft truer over dem. Jeg liker samtidig veldig godt at de problemene og utfordringene som er nærmere karakterene fortsatt blir tatt på alvor, og til tider prioriteres av hovedpersonene, selv i møte med truslene om verdens undergang. Noen av karakterene påpeker det også selv i tankene sine, noen ganger med mørk eller sarkastisk humor. Et eksempel fra side 101 i boka:

«Da kommer hun på det. Kanskje det ikke er verdens undergang. Men det er ikke langt unna. Minoo stopper midt i bevegelsen.   »Hva er det?» spør Rebecka urolig. «Vi har kjemiprøve i morgen,»   svarer Minoo. «Og jeg har ikke fått lest nok.» 

Andre eksempler er at spenningen som ligger i relasjonene og konfliktene mellom hovedpersonene, mellom dem og foreldre, hjelpere eller romantiske interesser og kjærester, får god plass og mange ganger overskygger spenningen det overnaturlige og grøsseraktige i fortellingen.

Den vekslende synsvinkelen gir romanen en interessant form. Vi følger og tar det i det personene Elias, Minoo, Anna-Karin, Rebecka og Vanessa opplever og tenker. At synsvinkelen skifter gjennom boka synes jeg fungere bra og gjør det mer spennende. Det skjer fordi vi da som lesere hele tiden vet mer enn personene hver for seg, det gir også en fin variasjon i fortellingen og en bedre forståelse for de ulike karakterene.

Jeg tror at teksten har en appell til ungdomsleserne både for det overnaturlige og for det realistiske. Og kontrastene og forsterkningene som oppstår møtet mellom disse fortellergrepene. Spenningen som ligger i det overnaturlige mysteriet i historien som sakte men sikkert blir mer oppklart sammen med de gode skildringene av ungdommenes hverdager, konflikter, ønsker, gleder og sorger. Boka er både spennende urealistisk og overraskende, og samtidig har den i seg en god mulighet for at ungdom skal kunne relatere seg til den.

Fantasy kan fungere som en flukt fra en kjedelig eller vond hverdag. Fortellingers kraft kan gi en inspirasjon til dagdrømmer og hvor det eksisterer alternative verdener. Verdener der en som ikke føler at den passer inn, eller har havnet på tapende side i den virkelige verden, blir forvandlet til en utvalgt og en helt. Til en som får en viktig og avgjørende oppgave, en betydelig plass og en mening til livet sitt. Jeg tror dette vil virke veldig forlokkende på noen ungdommer. At romanen også tar ungdommers vanlige utfordringer på alvor, og ikke skygger unna å ta opp både mobbing, omsorgssvikt, spiseforstyrrelser og lav selvtillit tror jeg også vil gjøre at den appellerer til ungdommer. Hovedpersonene virkeliggjøres gjennom realistiske skildringer av hverdagsliv og gis en ekstra dybde og fantastisk betydelighet når de blir avgjørende i kampen mot ondskapen.

Denne boka har også blitt filmatisert. Trailere kan man finne på youtube under denne adressen: https://www.youtube.com/user/cirkelnfilmen

Boka Sirkelen av Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgren er den første boka i Engelsforstriologien. Triologien har vært en stor salgssukssess og blitt oversatt til en rekke språk. På hjemmesiden World of Engelsfors kan man lese mer om triologien og forfatterne. 

Romantriologien passer inn den delen av Fantasy-sjangeren, hvor noe overnaturlig bryter inn i fortellingen.

Handlingen i romanen er knyttet til det lille oppdiktede stedet Engelsfors i Sverige. Som Minoo, en av hovedpersonene, tenker i et sted i begynnelsen av boka: Engelsfors. Vakkert navn, forferdelig sted. Midt i ingenmannsland, omgitt av dype skoger der folk ofte går seg vill og forsvinner. Tretten tusen innbyggere, 11,8% arbeidsledighet. Sagbruket ble lagt ned for tjuefem år siden. I sentrum står lokalene tomme. Bare pizzasjappene har overlevd. (Fra side 19 i boka).

Fortellingen begynner med at Elias, en gutt som akkurat har begynt på videregående i Engelsfors tilsynelatende tar sitt eget liv på et toalett på skolen. Vi ser at fra hans synsvinkel og vet i det samme det skjer at han ikke mener å gjøre det, men blir tvunget av en mørk kraft. Natten etter viser en blodrød måne seg på himmelen og seks jenter fra samme skolen blir ført sammen av en annen usynlig kraft til en nedlagt folkepark i utkanten av byen. Der får de vite at de er utvalgt til å kjempe mot ondskap som truer verden og dem. Elias var også en av de utvalgte.

En fremtredende tematikk i boka er ungdomslivet. Hver av hovedpersonene har sine egne utfordringer og problemer. Når romaner skildrer det vanlige livet til de unge hovedpersonene er det mye sosialrealisme. Både små og store kriser må løses, og som ungdommer er de alle midt i en prosessen om å forsøke å finne ut hvem de selv er. Samtidig handler romanen om ungdommenes møte med det overnaturlige og magiske. Som i annen fantasy litteratur kan det at noe magisk griper inn i historien som tilsynelatende foregår i den virkelige verden sette de hverdagslige problemene i et større perspektiv. I Sirkelen handler det om at de som utgjør sirkelen skal redde verden fra ondskap. Verdier må veies og moralske valg må tas. Det er ingen vei utenom når en ond og større kraft truer over dem. Jeg liker samtidig veldig godt at de problemene og utfordringene som er nærmere karakterene fortsatt blir tatt på alvor, og til tider prioriteres av hovedpersonene, selv i møte med truslene om verdens undergang. Noen av karakterene påpeker det også selv i tankene sine, noen ganger med mørk eller sarkastisk humor. Et eksempel fra side 101 i boka:

«Da kommer hun på det. Kanskje det ikke er verdens undergang. Men det er ikke langt unna. Minoo stopper midt i bevegelsen.   »Hva er det?» spør Rebecka urolig. «Vi har kjemiprøve i morgen,»   svarer Minoo. «Og jeg har ikke fått lest nok.» 

Andre eksempler er at spenningen som ligger i relasjonene og konfliktene mellom hovedpersonene, mellom dem og foreldre, hjelpere eller romantiske interesser og kjærester, får god plass og mange ganger overskygger spenningen det overnaturlige og grøsseraktige i fortellingen.

Den vekslende synsvinkelen gir romanen en interessant form. Vi følger og tar det i det personene Elias, Minoo, Anna-Karin, Rebecka og Vanessa opplever og tenker. At synsvinkelen skifter gjennom boka synes jeg fungere bra og gjør det mer spennende. Det skjer fordi vi da som lesere hele tiden vet mer enn personene hver for seg, det gir også en fin variasjon i fortellingen og en bedre forståelse for de ulike karakterene.

Jeg tror at teksten har en appell til ungdomsleserne både for det overnaturlige og for det realistiske. Og kontrastene og forsterkningene som oppstår møtet mellom disse fortellergrepene. Spenningen som ligger i det overnaturlige mysteriet i historien som sakte men sikkert blir mer oppklart sammen med de gode skildringene av ungdommenes hverdager, konflikter, ønsker, gleder og sorger. Boka er både spennende urealistisk og overraskende, og samtidig har den i seg en god mulighet for at ungdom skal kunne relatere seg til den.

Fantasy kan fungere som en flukt fra en kjedelig eller vond hverdag. Fortellingers kraft kan gi en inspirasjon til dagdrømmer og hvor det eksisterer alternative verdener. Verdener der en som ikke føler at den passer inn, eller har havnet på tapende side i den virkelige verden, blir forvandlet til en utvalgt og en helt. Til en som får en viktig og avgjørende oppgave, en betydelig plass og en mening til livet sitt. Jeg tror dette vil virke veldig forlokkende på noen ungdommer. At romanen også tar ungdommers vanlige utfordringer på alvor, og ikke skygger unna å ta opp både mobbing, omsorgssvikt, spiseforstyrrelser og lav selvtillit tror jeg også vil gjøre at den appellerer til ungdommer. Hovedpersonene virkeliggjøres gjennom realistiske skildringer av hverdagsliv og gis en ekstra dybde og fantastisk betydelighet når de blir avgjørende i kampen mot ondskapen.

Denne boka har også blitt filmatisert. Trailere kan man finne på youtube under denne adressen: https://www.youtube.com/user/cirkelnfilmen

Legg til kommentarer.

Forsiden på boka

Tonje Glimmerdal er en bok skrevet av norske Maria Parr. Tonje Glimmerdal er også navnet på jenta som boka handler om. Hun bor i Glimmerdalen, med pappa som er bonde og alltid er der, og mamma som er naturforsker og for det meste er på Grønland, og også Måse-Geir, en tam måse som mamma en gang har tatt med seg fra havet. Tonjes beste venn er også hennes gudfar og bor på nabogården. Han er 74 år heter Gunnvald. Tonje er det eneste barnet i Glimmerdalen, hun er snart ti år og hun er ustoppelig! Tantene hennes liker som henne alt som er morsomt og alt som går fort, og det er fra tante Eir Tonje har mottoet sitt om at man trenger kun to ting her i livet: «fart og sjøltillit!» I denne historien får vi være med Tonje når hun prøver å ta salto på ski, tester superraske rattkjelker sammen med Gunnvald, og når hun driver den hissige eieren av dalens «helsecamping» nesten til vanvidd. Klaus Hagen, som driver campingplassen i dalen som og kaller det for «helsecamping» er nemlig svært opptatt av fred og ro, og har til og med gjort det forbudt for barn å besøke campingplassen.

Kart over glimmerdalen.

Spenningen i boka kommer virkelig i gang når noen av uheldige grunner, men heldigvis for Tonje, må bryte denne regelen. Midt i alle de herlige bivirkningene dette får, mottar Gunnvald et brev. Et brev som gjør at ingenting noen gang blir det samme igjen for Tonje eller for dalen hennes. Like etter har Gunnvald endatil et uhell og må på sykehus, slik at alt blir enda vanskeligere. Hva har Gunnvald holdt hemmelig? Hvordan kan alt noen gang bli bra igjen? Men hun som kalles «Glimmerdalens vesle dunder» er som sagt ustoppelig, og gir slett ikke opp når det blir nifst eller vanskelig. Det blir i det hele tatt veldig underholdende og veldig spennende. Les denne boka! Tonje Glimmerdal er et virkelig eventyr du ikke vil gå glipp av!

Boka har også blitt et teaterstykke på Det norske teateret, se en liten film fra stykket ved å trykke på denne linken.