En blogg om skolebibliotek

Kjære bibliotekarer i skolebibliotekene eller andre som er interesserte!

Jeg har blitt ansatt på en ny skole der vi får et helt nytt skolebibliotek. Nå er det min oppgave å finne ut hvordan jeg skal organisere skolebiblioteket og hva jeg vil vektlegge i katalogen.

Organiseringen av skolebiblioteket burde være slik at leseren lett kan finne bøker som skaper leselyst og leseengasjement. Hennig (2019) beskriver den engasjerte lesingen som et resultat av et møte med litteratur som oppleves som relevant og betydningsfull. Elevene må bli presentert for en mengde litteratur som treffer deres interessefelt, og som kan trigge leselysten deres. Dette er en oppgave for skolebiblioteket, og måten vi organiserer litteraturen på, kan bidra til dette.

Det er viktig å tenke på hvordan leseren søker etter litteratur. Min målgruppe er barneskoleelever. Hjellup (2018) mener elevene først og fremst er interessert i emner. Jeg erfarer det samme. Jeg har aldri opplevd at elevene leiter etter en bestemt forfatter for eksempel. Derfor ser jeg det som uhensiktsmessig å bare organisere bøkene alfabetisk etter forfatter. Jeg velger heller å organisere etter tema, for å møte elevenes behov.

Så kommer vi til det praktiske rundt temaorganiseringen. For det første vil jeg ha hyller med tydelige skilt over tema. For det andre, vil jeg bruke farger. Hvert tema får sin farge. Fargen skal stå på hylla og på ryggen av boka. Barn starter tidlig med å kategorisere ting etter farger, og det er derfor et system de vil intuitivt vil forstå. Dette er et enkelt, praktisk grep, som kan gjøre det lettere for både elever og lærere å ta i bruk og orientere seg i skolebiblioteket. Det er ikke bare elevene som skal bli kjent med systemet, det er også lærerne. Det vil være mye lettere for lærere og assistenter å veilede elevene i valg av bøker, når systemet er åpenbart og enkelt. For bibliotekskatalogen betyr det at jeg må få med emne/farge i katalogen.

En ulempe jeg ser ved å organisere litteraturen på denne måten, er at det er et svært forenklet system. Videre i utdanningsløpet vil ikke litteraturen lenger organiseres etter tema og farge, så hvorfor skal vi ikke la dem bli kjent med Deweys desimalklassifikasjon først som sist? Jeg tenker at det handler om hva man mener er viktigst. For meg er det viktigst å gi elevene enkel tilgang på litteratur som skaper leselyst, leseglede og lesemotivasjon. Dersom elevene skulle møte på avanserte biblioteksystemer som gjør det vanskelig for dem å forstå og finne bøker, tror jeg det vil ha negativ effekt på motivasjonen til å gå inn på biblioteket og leite etter en ny bok.

Litteraturen bør organiseres etter nivå (Hjellup, 2018). Dette mener jeg er viktig fordi leseren er helt avhengig av bøker som passer deres nivå for å beholde lesemotivasjonen. Lesingen vil bli kjedelig dersom tekstene er for enkle eller for vanskelige. Derfor må gjøre det lett for eleven å finne de riktige bøkene for dem. Det kan gjøres ved å sette de enkleste bøkene nederst i hylla, og de mer avanserte høyere opp. Da vil elevenes høyde og leseferdighet vokse noenlunde parallelt. En ulempe ved å organisere etter nivå, er at jeg nedprioriterer organisering etter forfatterskap. Så dersom en elev leter etter en spesifikk bok, vil jobben med å finne igjen den boka være litt vanskeligere. En mulig løsning på problemet, er å gi hver hylle et nummer, og skrive nummeret på det fargede klistremerket på bokas rygg. Da er det plutselig bare én hylle boka kan stå i, og dermed ikke så mange bøker å lete gjennom for å finne den spesifikke boka basert på forfatter. Det forutsetter at nivånummeret må komme frem i katalogen.

Et annet relevant spørsmål er om man skal skille skjønn- og faglitteratur. Hjellup (2018) mener det kan være lurt å skille de ulike typene, for å gjøre forskjellen mellom dem enda tydeligere. Jeg tenker at det er en god ide, men vil samtidig holde fast ved temaorganiseringen. Jeg ser ingen fordeler med å blande skjønn- og faglitteratur. Det vil bare være forvirrende. De kan gjerne stå under samme tema, men da skal det være tydelig skille for hva som er hva.

Temahyllene kan også være inspirert av den nye læreplanen (Hjellup, 2018). Jeg har selv opplevd at det kan være vanskelig og tidkrevende å leite etter litteratur som er relevant i undervisningen. Dette vil jeg gjøre noe med. Skolebiblioteket kan være til god hjelp ved å lage temahyller eller utstillinger som legger frem en rekke forslag til litteratur i arbeidet med læreplanens målsettinger.

Alle disse valgene jeg nå har reflektert og drøftet, vil ha innvirkning på hvordan bibliotekskatalogen min vil se ut. Katalogiseringen skjer etter gitte standarder, men for mitt bibliotek vil det være viktig at det i tillegg kommer frem i katalogen hvilket emne/farge boka tilhører og hvilket nivå. Nå er det slik at de fleste elevene vil gå bort til en hylle med det temaet som interesserer dem, for så å leite etter en bok der. De fleste elevene vil ikke kreve et søk i katalogen, men de gangene det skjer, vil katalogen inneholde nok informasjon til å vite hvilken hylle vi skal lete i.

På gjensyn!

Litteraturliste:

Hennig, Å. (2019). Leselyst i klasserommet: om trusler og redningsaksjoner. (1.utg.). Gyldendal.

Hjellup, L.H. (Red.). (2018). Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. Cappelen Damm Akademisk.

Hei!

I dette innlegget vil jeg reflektere litt rundt hvorfor jeg valgte å studere skolebibliotekkunnskap. Jeg vil komme nærmere inn på hva mine interesser ved studiet er og på hvilke området er det jeg håper å utvikle min kompetanse.

Jeg vil begynne med å fortelle litt om bakgrunnen min, som også har gjort meg interessert i faget. De siste fire årene har jeg gått grunnskolelærerutdanning 1-7 ved Universitetet i Agder. Når jeg nærmet meg ferdigutdannet lærer, bestemte jeg meg for å gå et år til med studier. Et år der jeg skulle studere noe jeg var interessert i og motivert for. Noe litt annet enn valgfagene vi hadde i grunnutdannelsen, som jeg syns virket interessant og som kunne ha nytteverdi for meg seinere i læreryrket. Valget falt på Skolebibliotekkunnskap!

Jeg hadde hørt litt om faget fra læreren min i litteraturdelen av norskfaget, for han underviste i dette faget også. Han vekte en interesse i meg. Det var alltid interessant når vi hadde undervisning om barne- og ungdomslitteratur. Spesielt når vi diskuterte hvordan vi kunne bruke litteraturen i undervisningen og hva vi kunne lære av den. Litteraturen har en helt egen evne til å røre noe i oss og la oss oppleve ting vi ellers bare kunne drømt om. Vi kan starte engasjerende og reflekterende samtaler med utgangspunkt i litteraturen. Ved å lese bøker lærer vi noe om oss selv og om andre, for i litteraturen møter vi etiske dilemmaer og mennesker med ulike skjebner. Og gjennom disse møtene kan vi skape oss en forståelse og empati for andre mennesker. Og det er nettopp dette jeg syns er veldig interessant. Det er dette jeg vil lære mer om.

En annen god grunn til at jeg er interessert i faget, er det tverrfaglige potensialet jeg ser i det. Skolebibliotek er ikke noe som er forbeholdt norskfaget, akkurat slik som den grunnleggende ferdigheten «å lese» ikke er det. Å lese er et tverrfaglig prosjekt som alle fagene har ansvar for, selv om norsk har et spesielt ansvar.  Elevene skal lære å lese i alle fag, da alle fagene har en egenart. Det er to vidt forskjellige ting å lese et dikt i norsk enn en oppskrift i mat og helse. Jeg håper studiene i Skolebibliotekkunnskap kan gi mer kompetanse i hvordan skolebiblioteket kan brukes på tvers av og i samarbeid mellom de ulike fagene i skolen.

Slik jeg husker det fra egen skolegang, var skolebiblioteket i lite bruk. Vi hadde vel en time i uka hvor vi hadde mulighet til å gå til skolebiblioteket for å bytte ut hylleboka. Jeg var ikke noe lesehest på barneskolen, og har vel aldri blitt det siden heller. Men jeg elsker å lese når jeg finner den perfekte boka. Det opplevde jeg ikke før på ungdomsskolen, eller kanskje det var videregående? Når jeg i dag vet litt mer om fordelene lesing gir, syns jeg det er trist at jeg aldri fikk den hjelpen jeg trengte til å finne en bok som interesserte meg. Den gode sirkelen kom liksom aldri ordentlig i gang. Det gjør at jeg stiller meg selv spørsmålet: Hva får barna til å lese? Det er noe av det som driver meg til å ta dette faget.

(Bildet hentet fra: bildelenke)

Jeg vil avslutte dette innlegget med et interessant blogginnlegg jeg kom over som er publisert på udirbloggen. Innlegget er skrevet av Anne Kristine Larsen og hun stiller spørsmålet «Hvordan er fremtidens skolebibliotek?». Det er et kort innlegg med noen tanker rundt fagfornyelsen og skolebiblioteket som får leseren til å reflektere litt selv, ved at hun stiller spørsmål. Jeg vil anbefale deg å klikke deg inn på lenken og lese innlegget til Larsen. Denne aktuelle problemstillingen er høyst aktuell og jeg håper det er noe vi skal lære mer om i faget Skolebibliotekkunnskap.

Madelen Johnsen