Kjære bibliotekarer i skolebibliotekene eller andre som er interesserte!
Jeg har blitt ansatt på en ny skole der vi får et helt nytt skolebibliotek. Nå er det min oppgave å finne ut hvordan jeg skal organisere skolebiblioteket og hva jeg vil vektlegge i katalogen.
Organiseringen av skolebiblioteket burde være slik at leseren lett kan finne bøker som skaper leselyst og leseengasjement. Hennig (2019) beskriver den engasjerte lesingen som et resultat av et møte med litteratur som oppleves som relevant og betydningsfull. Elevene må bli presentert for en mengde litteratur som treffer deres interessefelt, og som kan trigge leselysten deres. Dette er en oppgave for skolebiblioteket, og måten vi organiserer litteraturen på, kan bidra til dette.
Det er viktig å tenke på hvordan leseren søker etter litteratur. Min målgruppe er barneskoleelever. Hjellup (2018) mener elevene først og fremst er interessert i emner. Jeg erfarer det samme. Jeg har aldri opplevd at elevene leiter etter en bestemt forfatter for eksempel. Derfor ser jeg det som uhensiktsmessig å bare organisere bøkene alfabetisk etter forfatter. Jeg velger heller å organisere etter tema, for å møte elevenes behov.
Så kommer vi til det praktiske rundt temaorganiseringen. For det første vil jeg ha hyller med tydelige skilt over tema. For det andre, vil jeg bruke farger. Hvert tema får sin farge. Fargen skal stå på hylla og på ryggen av boka. Barn starter tidlig med å kategorisere ting etter farger, og det er derfor et system de vil intuitivt vil forstå. Dette er et enkelt, praktisk grep, som kan gjøre det lettere for både elever og lærere å ta i bruk og orientere seg i skolebiblioteket. Det er ikke bare elevene som skal bli kjent med systemet, det er også lærerne. Det vil være mye lettere for lærere og assistenter å veilede elevene i valg av bøker, når systemet er åpenbart og enkelt. For bibliotekskatalogen betyr det at jeg må få med emne/farge i katalogen.
En ulempe jeg ser ved å organisere litteraturen på denne måten, er at det er et svært forenklet system. Videre i utdanningsløpet vil ikke litteraturen lenger organiseres etter tema og farge, så hvorfor skal vi ikke la dem bli kjent med Deweys desimalklassifikasjon først som sist? Jeg tenker at det handler om hva man mener er viktigst. For meg er det viktigst å gi elevene enkel tilgang på litteratur som skaper leselyst, leseglede og lesemotivasjon. Dersom elevene skulle møte på avanserte biblioteksystemer som gjør det vanskelig for dem å forstå og finne bøker, tror jeg det vil ha negativ effekt på motivasjonen til å gå inn på biblioteket og leite etter en ny bok.
Litteraturen bør organiseres etter nivå (Hjellup, 2018). Dette mener jeg er viktig fordi leseren er helt avhengig av bøker som passer deres nivå for å beholde lesemotivasjonen. Lesingen vil bli kjedelig dersom tekstene er for enkle eller for vanskelige. Derfor må gjøre det lett for eleven å finne de riktige bøkene for dem. Det kan gjøres ved å sette de enkleste bøkene nederst i hylla, og de mer avanserte høyere opp. Da vil elevenes høyde og leseferdighet vokse noenlunde parallelt. En ulempe ved å organisere etter nivå, er at jeg nedprioriterer organisering etter forfatterskap. Så dersom en elev leter etter en spesifikk bok, vil jobben med å finne igjen den boka være litt vanskeligere. En mulig løsning på problemet, er å gi hver hylle et nummer, og skrive nummeret på det fargede klistremerket på bokas rygg. Da er det plutselig bare én hylle boka kan stå i, og dermed ikke så mange bøker å lete gjennom for å finne den spesifikke boka basert på forfatter. Det forutsetter at nivånummeret må komme frem i katalogen.
Et annet relevant spørsmål er om man skal skille skjønn- og faglitteratur. Hjellup (2018) mener det kan være lurt å skille de ulike typene, for å gjøre forskjellen mellom dem enda tydeligere. Jeg tenker at det er en god ide, men vil samtidig holde fast ved temaorganiseringen. Jeg ser ingen fordeler med å blande skjønn- og faglitteratur. Det vil bare være forvirrende. De kan gjerne stå under samme tema, men da skal det være tydelig skille for hva som er hva.
Temahyllene kan også være inspirert av den nye læreplanen (Hjellup, 2018). Jeg har selv opplevd at det kan være vanskelig og tidkrevende å leite etter litteratur som er relevant i undervisningen. Dette vil jeg gjøre noe med. Skolebiblioteket kan være til god hjelp ved å lage temahyller eller utstillinger som legger frem en rekke forslag til litteratur i arbeidet med læreplanens målsettinger.
Alle disse valgene jeg nå har reflektert og drøftet, vil ha innvirkning på hvordan bibliotekskatalogen min vil se ut. Katalogiseringen skjer etter gitte standarder, men for mitt bibliotek vil det være viktig at det i tillegg kommer frem i katalogen hvilket emne/farge boka tilhører og hvilket nivå. Nå er det slik at de fleste elevene vil gå bort til en hylle med det temaet som interesserer dem, for så å leite etter en bok der. De fleste elevene vil ikke kreve et søk i katalogen, men de gangene det skjer, vil katalogen inneholde nok informasjon til å vite hvilken hylle vi skal lete i.
På gjensyn!
Litteraturliste:
Hennig, Å. (2019). Leselyst i klasserommet: om trusler og redningsaksjoner. (1.utg.). Gyldendal.
Hjellup, L.H. (Red.). (2018). Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. Cappelen Damm Akademisk.