B. Skriv til medstudentene hva du tenker om bruk av denne boka i en elevgruppe. Hvilket potensiale har den, og hvordan kan den brukes?

Kort sammendrag

Denne boka handler som kjent om Simon som går i 10 klasse. Han bor alene sammen med mora, da faren omkom i en brann. Simon, som bare var et barn da, fikk et stort arr på overkroppen i den samme brannen, noe han skjemmes over å vise fram. Dermed viser han sårbarhet også på en mer konkret måte enn bare fordi han er ung generelt. Forholdet til mora er i ferd med å endre seg nå som han modnes og lever livet sitt også på andre arenaer. Han har kamerater og de er en kul gjeng. De går på fester. Blant annet sniker de seg inn på Frognerbadet om natten og har stupekonkurranse. Når han forelsker seg i Petra, som kameratene synes er spesiell og gjør narr av, blir det vanskelig for Simon. Han våger ikke å stå fram med kjærligheten sin og det går så langt at han mister Petra. Men helt til slutt får vi se at de blir sammen igjen og at Simon i grunnen bare har vokst på dette.

Boka er skrevet av Sverre Henmo og den er blitt tildelt Kirke- og Kulturdepartementets litteraturpris. http://www.gyldendal.no/Forfattere/Henmo-Sverre

Meningssøkende

Joseph Appleyard snakker om 5 leseroller, fra barnet til den voksne leseren. I ungdomsskolen og på videregående finner vi den meningssøkende leseren. Jeg mener boka treffer denne leseren. Han/hun vil sette sitt eget liv inn i en reell sammenheng, boka skal sette i gang refleksjoner og leseren takler, i denne alderen, komplekse fortellinger med vekt på mørkere sider ved livet. Denne boka regnes jo til en realistisk sjanger, noe som understreker at det er lett å kjenne seg igjen i innholdet. Hverdagsrealisme, har det også blitt kalt. Det innebærer blant annet at dette er noe som ligger tett opp til ungdommenes egen livserfaring.

Ungdommer i 8. klasse er yngre enn hovedpersonen i boka

Jeg ville ha siktet meg inn på 8. klasse. Dette er de yngste ungdommene og de kan lett identifisere seg med den to år eldre hovedpersonen. Det handler om å forberede seg på det som kommer. Noen barn og unge etterlyste på Dagsrevyen i fjor et skolefag som kunne kalles Livet. Det å lese er noe som kan forberede oss på livet. Denne boka handler også spesielt om unge mennesker, følelser og valg de blir stilt overfor. Jeg mener boka har potensiale for å ta opp store og viktige ting på en annen måte enn ved bare å snakke om det, for eksempel i en skoletime. Leseren vil blant annet tenke på dette: Hva skjer hvis Simon mister Petra? Hva betyr det å være seg selv og å stå fram som den du er? Hva er viktig i livet? Hvordan føler vi oss egentlig når vi er unge?

Petra som er selvstendig og viser hva hun føler

Petra fremstår som ei selvstendig jente. Hun er ikke redd for å vise det hun føler. Hun har, som Simon, et kroppslig kjennetegn. Hun har barbert hodet. Selvfølgelig er dette  noe hun vil og sikkert selv har gjort. Men det er et poeng at hun viser fram særtrekket sitt, istedenfor da å skjule noe. Det er en del av hennes personlighet på sett og vis. Det får oss til å tenke på Sinead O’Connor og er med på å understreke Petra som moden og kanskje som et forbilde for andre. For Simon, for eksempel. Kameratene synes, som nevnt, at hun skiller seg for mye ut og at hun ikke er noe kul. De sammenligner henne med en kreftpasient eller en fotball. Simon blir dermed dradd mellom henne og guttegjengen.

En innvending her

Jeg lot min onkel Johannes i Canada lese denne bloggen, og han har en innvending. Han påpeker at Petra kan, når hun vil, bli kvitt kjennetegnet sitt igjen. For Simon er det annerledes. Han kan aldri bli som de andre.

På besøk i skolebiblioteket

Jeg ville ha invitert klassen på besøk i skolebiblioteket, for så å lese utdrag av romanen høyt. Jeg ville passet på å lese både om Petra og kameratene og jeg ville også fortalt kort hva som ellers er temaer og hva som er historien i boka. Deretter hadde jeg bedt elevene å reflektere over det som de har hørt, for så å få i gang en litterær samtale. «Å samtale om en tekst er et kompetansemål i læreplanen for norskfaget (LK06 2013)» (Slettan, 2014, s.195). Det kunne foregå slik at jeg ber alle skrive ned noe de har lagt merke til på en lapp, og så samle inn alle lappene. Da slipper de å si ting høyt til å begynne med. Så styrer jeg samtalen, eller setter den i gang, med utgangspunkt i det som står der. På denne måten blir det forhåpentligvis lettere å delta i samtalen, og alle har fått komme med egne innspill gjennom lappen.

Lære å stille seg spørsmål og å svare noe på dem

For å få i gang prosessen med refleksjon og skriving på lappene går det an å stille noen spørsmål. Det kan handle om å binde sammen leser og tekst: Er det slik at dere kjenner dere igjen? Er det bare ungdom som opplever slike situasjoner eller tror dere at dette er noe som kan skje, bare på andre måter, også senere i livet? Spørsmålene kan også gå på tekstens innhold og form: Hva kan det å stupe fra timeteren bety og hva symboliserer det for noe her? Hvor viktig er det å være kul i denne boka og hva mener dere om det?

Jeg tenker på å bruke det som kalles identifikasjonsspørsmål og refleksjonsspørsmål (Skardhamar, 2001, s.83). Svarene skal ikke bli hva som helst, men innenfor tekstens ramme kan de likevel bli ulike og mange. Elevene skal tenke på det som ligger mellom linjene og lese teksten oppmerksomt.

Det ville også være fint om elevene kunne begynne å lage egne loggbøker når de selv skal i gang med å lese (Lillesvangstu, Seip Tønnesen & Dahll-Larssøn, 2007, s.39). De skal, med andre ord, skrive noen betraktninger om det de leser. I loggbøkene kunne de reflektere videre og kommentere personer, innhold og form, for å nevne noe. Hvis de liker måten noe er sagt på, så kan de notere det ned. Og hvis de synes boka er spennende eller kjedelig, så går det an å skrive noen ord om hvorfor det er sånn. På den måten lærer elevene å lese boka mer oppmerksomt. De skal bli seg bevisst hvorfor de tenker som de gjør. Hva det er i teksten som får dem til å reagere. Men en del arbeid ville falle på læreren, som helst bør lese gjennom notatene og gi noen innspill for å veilede og inspirere. Hvis det ikke er snakk om en stor gruppe, kunne kanskje jeg, som skolebibliotekar, påta meg ansvaret for det.

Det å ha lyst til å lese

Jeg har her som mål at 8. klassingene skal få lyst til å lese, både denne boka og andre. Utdrag som høytlesning kom, naturlig nok, før selve lesningen her, og det gjorde, kanskje litt mer underlig, den litterære samtalen også. Det er meningen at dette bare skal være en innledning til videre kontakt med bøkene. Som jeg var inne på, er det å lese viktig for et ungt menneske. I tillegg til denne boka viser jeg fram andre med lignende tematikk, men ellers kanskje litt ulike bøker. De første jeg tenker på er Beatles av Lars Saabye Christensen og Den unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang von Goethe.

Jeg har på forhånd laget istand et bord med mange slike bøker. Kanskje jeg har flere eksemplarer av hver tittel, men jeg vil at det også skal være mangfold. Det bør i alle fall være nok til at alle kan låne. Jeg avslutter det hele med at elevene selv kan velge seg en bok hver.

Litteratur:

Lillesvangstu, M., Seip Tønnesen, E. & Dahll-Larssøn, H. (Red.). (2007). Inn i teksten – ut i livet. Bergen: Fagbokforlaget.

Skardhamar, A.K. (2001). Litteratur undervisning. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Slettan, S. (Red.).(2014). Ungdomslitteratur – ei innføring. Oslo: Cappelen Damm.