Innledning
Jeg har valgt å konsentrere meg om temaet sannhet og løgn, sett i sammenheng med kampen mot Drakan og all hans undertrykkelse. Jeg har lest/slukt alle de fire bøkene i serien og vil se mest på bok nr. tre, Slangens gåve. Jeg velger å gjøre det til tross for at oppgaveteksten vel nevner bok nr. en, da jeg føler at temaet jeg vil belyse kommer mer til sin rett på denne måten.
Jeg tar ikke med mye handlingsreferat her, men den som følger lenkene får en viss oversikt:
https://www.b.dk/kultur/slangens-gave
https://nn.wikipedia.org/wiki/Skammerserien
Dinas far
Det viser seg at Dina har en far som kan manipulere andre. Han er svartemester. Det betyr at han bl.a. behersker kunsten å få folk til å drømme. Moren mener at dette er det motsatte av skammergaven, og at det er svært farlig. Hun går faktisk til ytterligheter for å beskytte seg selv og familien mot han. Han bruker evnene sine i ly av tåke og natt, forbundet med fare og sansebedrag. Dina har også arvet hans gaver, og hun må lære å stole på sin egen forstand og sitt eget mot når hun skal velge om hun vil bruke også disse evnene. Det viser seg at både moren og faren er viktige, på hver sin måte, i kampen mot Drakan, og Dina får bruk for begge gavene (Kaaberbøl, 2005).
Sannheten
Det er en påstand at vår verden skal være tuftet på sannheten. Morens tanker ser ut til å kretse rundt dette. Hun representerer sannheten, som skammer, og vil at datteren skal gjøre det samme. Dette er kanskje udiskutabelt? Men problemet er hvor faren står i forhold til det. Finnes det drømmer, løgn og bedrag som kan være et gode og ikke et onde?
Farlige evner på flere måter…
Drakan går ikke av veien for å myrde Dina og moren. Han har ingen skam, og det går an å si at han velger løgnen fremfor sannheten. Skammerevnene er derfor farlige. Sannheten er farlig. Dette kjenner vi igjen fra vår virkelighet, fra totalitære regimer. Modige mennesker må ofte dø.
Men jeg vil si at også drømme-evnene er farlige i Drakans verden. For når vi setter egne lengsler og drømmer ut i livet, istedenfor å være slaver under den farlige lederen, mister han makten over oss. Det er også en del av undertrykkelsen å ta fra mennesker evnen til å drømme og håpe.
Ulike typer drømmer
Jeg skiller dermed mellom det å drømme seg bort og på en måte lyve for seg selv, å glemme verden rundt, rus, håp og lengsel, på den ene siden, og Drakans onde løgner, eller hans drøm som materialiserer seg, på den andre siden. Han skaper selvfølgelig et samfunn bygd på frykt og rå makt for å holde sannheten nede.
Faren til Dina befrir fangene i en stor borg fordi håp og lengsler som har vært undertrykt, våkner. Alle der, også vokterne, var fanger helt konkret, men det går an å si at de var også fanget i en drøm som hadde manifestert seg: Drakans fryktelige tanker, iscenesatt og satt i system. Og hvis fangene, og vokterne, setter egne lengsler ut i livet istedenfor å være bli værende der de er, da er jo friheten vunnet. Alle går rett og slett hver til sitt.
Tema og form
Jeg konsentrerer meg mye om tema i blogginnlegget mitt, men vil også si noen få ord om form.
I Slangens gåve, som i alle de tre siste bøkene i serien, er Dina og Davin jeg-fortellere annenhver gang. Vi ser bl.a. borgen fra innsiden fordi Davin er fange der. Dina er sammen med faren når borgen skal befris, og slik får vi følge dramaet på nært hold (Kaaberbøl, 2005).
Med to jeg-fortellere kan vi følge flere tråder i historien på en gang, eller vi får to parallelle historier.
Faren vil absolutt bli kjent med Dina og hun, på sin side, vil bare redde Davin og Nico. Og så går det så bra at alle i borgen, ikke bare Davin og Nico, befris til slutt. Jeg understreker at dette er en ungdomsbok og at den ikke skal ta livsmotet fra barna (Løgstrup, 1974). Også derfor løser det seg. Men det går og slik at faren, tragisk nok, dør etter kraftanstrengelsen sin.
Dina som er annerledes…
Også uten å tenke på drømmerier, kan vi forstå at det skulle bli vanskelig å leve hvis alt var sannhet og skamming. Alle velger å se ned når de møter Dina og hun, på sin side, lar være å se folk inn i øynene. En brysom gave, med andre ord. Dette er noe barn og ungdom godt kan forestille seg, tror jeg.
Skammerøynene holder henne utenfor, men de voksne respekterer henne. Eller de viser i hvert fall respekt. De skammer seg. Kanskje de ikke ville hatt henne der i virkeligheten? Barna mobber i tillegg. Dina føler seg annerledes og skulle ønske at hun var som de andre.
Alle barn har kjent på følelsen av å skille seg ut, og mange har også vært med på å holde noen utenfor.
Det dreier seg om forskjellen på overflaten og sannheten under. Vi liker nok alle sannheten. Men når det virkelig kommer til stykket, som her, ser vi kanskje ned eller en annen vei. Det er også strevsomt for Dina å hele tiden se det de andre skammer seg over. Det blir helt klart en avstand mellom henne og de andre, som jeg har vist over.
Så lenge folk ser på evnene hennes som noe det står respekt av, eller som en naturlig ting, på en måte, er alt vel. Det må heller ikke finnes noe som er så fryktelig at det må skjules for enhver pris. Da blir det farlig å ha slike evner, som vi ser i Skammarens dotter.
Sannhet, løgn og unge lesere mm.
Drakan er en ond løgner, men også Cilla, som Dina skammer først i bok nr. en, representerer undertrykkelse. De bygger, hver på sin måte, sin makt på å bedra andre for så selv å gå for å være den beste. Vi har undertrykkelse av sannheten og av andre mennesker, noe som kan være farlig også i det små (Kaaberbøl, 2003).
Dina er et barn, og det er Cilla også. Det starter der. Her viser Dina seg å være den sterkeste likevel, men hun hadde ikke hatt noen sjanse uten evnene sine. Undertrykkelsen ville da vært et faktum.
Barn liker å lese om dette fordi det absolutt er en del av deres verden. Men også det store temaet om sannheten versus løgnen og det gode mot det onde, er noe som har engasjert mennesker til alle tider. Barn og unge som leser disse bøkene vil føle at det er svært viktig og noe de også selv må ta stilling til.
Derfor mener jeg at bøkene kan anbefales varmt og at de helt sikkert vil ha appell til unge lesere.
Litteratur
Kaaberbøl, L. (2003). Skammarens dotter. Oslo: Samlaget.
Kaaberbøl, L. (2005). Slangens gåve. Oslo: Samlaget.
Løgstrup, K.E. (1974). Moral og børnebøger. Hentet fra file:///C:/Users/maria/OneDrive/Dokumenter/SK-101%20Skolebibliotekkunnskap/Kompendier/SK-101%20Artikler%20og%20teori%20(1).pdf
Respons frå Ingvild Rullestad, timelærar ved UiA:
Hei Marianne Elida.
Du kommer tydelig fram i innlegget ditt at dette er bøker som har gjort inntrykk på deg, og at du har en stor formidlerglede. Du har fokusert i hovedsak på sannhet og løgn, og det gode mot det onde i bokserien. Men også på at Dina står på utsiden, av både de voksene og barna, men at hun i løpet av bok nummer en går gjennom en utvikling, fra å ha en barnslig tilnærming til skammerevnen, noe hun helt vil bli kvitt, til en mer voksen tilnærming, det at hun kan redde liv ved å bruke skammerevnene sine.
Det er også interessant det du sier i forhold til totalitære samfunn, det at meninger og drømmer blir kneblet, og dette er spennende å ta tak i ved en litterær samtale med elevene i etterkant av en gjennomgang.
Jeg tenker som deg at bøkene har stor appell til barn og ungdom, og at man kan dra paralleller til Harry Potter og hans kamp mellom den gode og det onde, og de svikene han møter på sin vei. Og også at både Dina og Harry har en forutbestemt evne/skjebne, som de ikke kan slippe unna, men må lære seg å leve med. Og jeg tenker også at begge bøkene handler om utenforskap, slik du sier i din tekst. Harry og Dina møter svikefulle voksne, og voksen de ikke kan stole på.
Hilsen Ingvild
En veldig interessant tekst! Når jeg leter rundt på internett etter blogger om barne- og ungdomslitteratur for å få mer dybde til egen formidling er det akkurat slik informasjon jeg ser etter. Jeg setter pris på at du tar for deg hele serien når du synes at temaet gjelder alle bøkene og ikke bare den første. Det gir mening for meg også å snakke om den sammen. Du får fint frem konflikter og tema som tas opp i bøkene og gir meg inspirasjon til å gå dypere inn i teksten og lete etter enda flere ting. Jeg har bare begynt på første boka (og sett filmen), men synes som deg at det er veldig mye interessant og bra her. Aller best liker jeg hvordan du drar frem ting i disse fantastiske fortellingene som også er relevant i vår virkelige verden. Som det du skriver om undertrykkelse og om sannhet som tema og mål.
Interessant blogginnlegg frå ein verkeleg god forfattar og ikkje minst ein god serie – som eg har kosa meg mykje med. At han er utgjeve på Samlaget – og i nynorsk språkdrakt ser eg òg som positivt.
Når det gjeld sjølve innlegget – så vil eg seie at dette er eit omfattande verk frå Lene Kaaberbøl si side – og kanskje det var nødvendig å vise til heile serien når ein skal ta føre seg eit slik tema sanning og løgn. Men kanskje ved å halde seg til den fyrste boka kunne ein ha kome nærmare temaet – då det er meir enn nok situasjonar som viser til dette temaet i denne boka. Sjå litt nærmare på den unike situasjonen som hovudpersonen finn seg i – og korleis ho vel å møte verda på med dei emna som ho har. Det kunne òg ha vore interessant å få med seg litt meir om kva forfattaren hadde i tankane når ho skreiv boka – og kva dette har for innverknad på dette med sanning og løgn.
Eg saknar at ein går nærmare inn på hovudpersonane – og i kva form ein held seg til dette området – sanning / løgn – og ikkje minst korleis dei brukar sit tilhøve til det å tale sanning eller tale løgn i framdrifta av soga.
Lene Kaarberbøl har ein definisjon som er interessant – kor det blir framheva at det som skjer med ungar & ungdom i møtet med fantastisk litteratur er at det skjer ein byttehandel – kor kjensla av å ikkje strekke til i kvardagen blir bytta bort med spaning, kjærleik, venskap, fridom – og det å kunne avgjere ting sjølv. Eit område som ein kunne ha trekt inn i diskusjonen om sanning og løgn – korleis dette vil påverke lesaren.
Men så er det alltid lett å vurdere og kritisere når ein ikkje står i andre sine sko. Eg vonar at dette ikkje var for ille.