Jeg begynner med meg selv og mitt forhold til lesing. Selvportrettet er fra 2012.

Jeg har i lengre perioder, med unntak av noen år som voksen, vært en ivrig bruker av biblioteket. Kanskje for å knytte meg enda tettere til biblioteket valgte jeg denne utdanningen. Det er også flere grunner til det, noe jeg kommer tilbake til. Videre har jeg et ønske om å overlevere arven til nye generasjoner, som seg hør og bør. Det å inspirere unge til å lese ser jeg på som viktig og interessant.

Serielitteratur kan være en overgang til mer seriøs litteratur. Da jeg var 17 år begynte alle jentene i klassen å lese Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Da jeg hadde lest de første 16 bøkene begynte jeg å bli litt lei. Men jeg savnet det å lese da disse bøkene ble lagt bort. Og slik begynte jeg å gå oftere på biblioteket. Jeg lånte Vera Henriksen, Ketil Bjørnstad, Roald Dahl og Fay Weldon, for å nevne noen.

Det har gitt meg mye å lese. Jeg husker hvor fint det var å få være med inn i tankene til hovedpersonen og se alt han/hun funderte på. Det var som å få en betroelse, som når en venn viser deg den tilliten å fortelle akkurat hva som foregår. Og det var, når jeg tenkte meg om, kanskje ikke ofte jeg egentlig fikk vite slike ting fra de rundt meg. Boka var som en fortrolig venn, med andre ord.

Jeg regner med at andre unge har det på samme måte. Dette er altså noe som gir mye mening.

Føler også at det å lese bidrar til å danne oss som mennesker. Jeg leste akkurat på pensum til exfac at dannelse er et livslangt prosjekt. Dette er ikke det samme som en yrkesutdanning. Det skal åpne opp vårt potensiale som mennesker. Derfor er det også viktig for unge å lese. Eller begynne å lese, da dette er noe man kan fortsette med hele livet. Bildet som følger er nok et selvportrett med litt fantasi og mange pledd. Allerede i denne alderen begynner vi vel egentlig å dannes som små mennesker?

Jeg studerte litteraturvitenskap for 20 år siden, men det førte ikke fram til noe yrke. Det gjør heller ikke en Bachelor i visuelle kunstfag og design. Men jeg tenkte å kunne forbinde kunstfagene med litteratur i mitt fremtidige arbeid i skolen. Det er kan hende en fordel for en skolebibliotekar å kunne noe om dette også.

For eksempel kan det arrangeres kunst- og bokkurs hvor elevene lærer å tegne en hånd mens jeg ganske enkelt leser høyt fra en bok. Eller det kan godt gjøres annerledes og mer spennende, eller tekstrelevant, med bruk av fantasien. Bøker og bilder kan gjensidig kaste lys over hverandre. Og både tegninger/malerier og skjønnlitteratur er jo kunst. Her kunne det også kombineres med musikk og kulturskole, men jeg har foreløpig ingen klare tanker om hvordan det skal gjøres i praksis. Jeg er interessert i alle de estetiske fagene. Som barn spilte jeg piano og tverrfløyte. For meg henger dette, merkelig nok kanskje, også sammen med lesing av bøker. Jeg ser selvfølgelig også, ut fra pensumlitteraturen vår, at barna nettopp bør få dramatisere, lage kunst og lage eller bruke musikk som er inspirert av det de leser.

Vi har en årlig bildebokkonferanse ved USN, Notodden, som kunststudentene automatisk blir meldt på. Svein Nyhus var der en gang, i 2014 tror jeg. På bildebokkonferansen, eller BBK, fikk jeg se mange illustrasjoner til barnebøker. I tredje klasse valgte jeg kanskje derfor å lage en bildebok til Bachelorprosjektet mitt. Jeg tegnet, malte og skrev selv fortellingen. Dessverre fikk jeg bare en C på dette, så det blir ikke aktuelt å prøve å gi det ut. Men det har også vært med på å få meg inn på studiet i skolebibliotekkunnskap ved UiA. I lenken finnes tre av bildene fra oppgaveboka sammen med andre bilder. Porteføljen ble laget for noen år siden. Jeg valgte denne, da jeg ikke har lyst til å vise fram boka i sin helhet. Her kommer likevel noe fram av stilen og, med litt fantasi, kanskje også ideen bak det. Prinsessen som ville til månen er tittelen på boka.

https://marianneelidahaugen.crevado.com/mine-arbeider/1668410

Det at det går an å leve av å være skolebibliotekar gjør studiet attraktivt for meg. Tidligere har jeg nok tenkt mer på hva jeg er interessert i enn på hva jeg kan bruke utdanningen til. Men det går kanskje og an å si at jeg har tenkt mer på dannelsesprosjektet enn på yrkesutdanningen, som jeg var inne på. Det har også hatt betydning for meg at dette studiet er på nett, slik at jeg ikke behøver å bo i Kristiansand for å fullføre. Det lar seg jo også kombinere med andre studier eller jobb. Dette er bra.

Jeg har ikke tidligere lest så mye litteratur for barn og unge spesielt, og prøver å bruke noe av fritiden til dette nå. Jeg leser nok mer enn det vi har på pensum, men føler likevel at dette kan jeg lite om. Har som mål å orientere meg i den nyere litteraturen, som det anbefales i lærebøkene våre at skolebibliotekarer og lærere bør gjøre.

Jeg har ikke lærerbakgrunn og ønsker derfor å utvikle pedagogisk kompetanse og også lære noe om norskfaget i skolen og hvordan det kan samarbeides her. Føler i det hele tatt at dette med lærerrollen er et svakt punkt for meg og vil forsøke å tilegne meg noe av dette i løpet av studiet. Jeg forstår det slik at mange som velger skolebibliotekarstudiet kan hende er lærere fra før og vil ha dette som et tillegg, og for å bedre kunne jobbe på skolebiblioteket på skolen hvor de er ansatt. Kan hende har de to deltidsstillinger; en som lærer og en som skolebibliotekar. Men dette bildet stemmer kanskje ikke overens med virkeligheten.

En annen viktig ting jeg må lære mer om, er det digitale biblioteket. Jeg kan dessverre for lite til å veilede andre her.

Før jeg tenker på å kombinere lesing og annen kunst eller musikk, må jeg mestre rollen som skolebibliotekar. Jeg vil altså forberede meg i tanken på hvordan det vil være å samarbeide med lærerne på skolen. På det å være ansvarlig for biblioteket. Dette er nok noe jeg gruer meg litt til, men jeg føler at solide kunnskaper kan legge noe av grunnen for det. Hvis jeg synes at det blir vanskelig, er det jo en mulighet å jobbe ved en bibliotekfilial på et avsidesliggende, vanlig bibliotek og ikke ved en skole, har jeg tenkt. Jeg regner med at studiet kvalifiserer også for dette. Alle bibliotek har dessuten barne- og ungdomsavdeling. Men det vil vel helst gå bra.