En resignert bibliotekar i et nedprioritert rom, et rom fylt med bøker med utgivelsesår lenge før Amerika skulle bli «great again». En bibliotekar som elsker bøker, litteratur og lesing, men som på hell av sin arbeidskarriere mer eller mindre har gitt opp kampen om kronene og høyere prioritering.
En motivert lærer med et ønske om et mer levende bibliotek, et bibliotek som skal kunne fungere som motivasjon for elevers leselyst i en tid hvor digitale krefter gir de fysiske bøkene stor konkurranse. En lærer som ønsker å ta opp kampen igjen, kreve at biblioteket får sin plass i budsjettene og våge å prøve nye ting.
Den siste der er meg.
Jeg har alltid latt meg fascinere av bøker. Måten man kan drømme seg bort i bøkenes univers på. Føle med menneskers lidelse, gråte av livets gleder og rive seg i håret over uforutsette vendinger. Noen elever har allerede funnet ut av denne vidunderlige euforien, mens andre trenger hjelp på veien dit. Gjennom årene har jeg observert elevene mine på skolebiblioteket. Noen målrettet og trygge i sin litterære smak, andre usikre og rotløse. De både trenger og ønsker veiledning, men det å gi veiledning i et sliten og utdatert skolebibliotek, hvor elevene går på utstilling og leter etter bøker, er ikke lett. De finner aldri boka for dem, og det gjør ikke jeg heller…
Lysten til å være med på å gjøre noe med skolebiblioteket ved min skole har økt gradvis gjennom mine ikke altfor mange år som lærer. Motivasjonen gjorde riktignok et betraktelig hopp da jeg forrige skoleår studerte engelsk og fikk dykke ned i masse, fantastisk, autentisk, engelsk litteratur. Først og fremst var det seksjonen med tilgjengelige bøker på engelsk på skolebiblioteket som virkelig fikk øynene mine opp for behovet for fornyelse. Fornyelse så vel som både oppgradering og nedgradering. I overnevnte seksjon fant jeg nemlig gamle, støvete saker med temaer og illustrasjoner som muligens fenget rundt da OL-floka holdt folk varme på Lillehammer.
Overbevisningen om at et skolebibliotek kan trenge både oppgradering, nedgradering og til en viss grad også kildesortering, trenger kanskje ingen spesifikk utdannelse. Men motivasjonen om en gjennomført renovering av min skoles bibliotek, ledet meg i retning av dette studiet. Jeg tror at biblioteket ved min skole har et uutnyttet potensial, og jeg håper at jeg gjennom denne prosessen vil klare å få det i en retning hvor rommet kan sess som en ressurs for både elever og lærere på flere måter. For å sitere Elisabeth Tallaksen Rafste og Tove Pemmern Sætre: «Biblioteket skal kunne gi merverdi til fagene i skolen, og gi lyst, interesse og mulighet til å lese, studere og kommunisere gjennom bruk av tekster og i samspill med andre» (Hoel, Rafste, Sætre, 2008). Et viktig sitat som understreker bibliotekets viktige rolle i skolen, ikke minst ut mot fagene.
Gjennom dette studiet ønsker jeg å utvikle min bibliotekfaglige kompetanse. Jeg håper å kunne se nye muligheter for bruk av biblioteket og at det skal bli en mer aktiv del av skolens læringsmiljø. Dette vil naturligvis kreve at resten av personalet får være en aktiv del av utviklingen slik at vi alle får en felles tilnærming til bibliotekets mange muligheter. I dag opplever jeg, også gjennom erfaringer fra kollegaer fra andre skoler, at mange skolebibliotek har et smalt bruksområde. Mange, inkludert min egen skole, bruker skolebiblioteket til å levere gamle og låne nye bøker én fast time i uka. Jeg har et ønske om at biblioteket skal kunne bli brukt til langt mer, men jeg trenger teoretisk påfyll for å stake ut veien dit.
Samtidig som ønskene for skolebiblioteket er mange, er realiteten ofte at avsatt tid er liten og budsjettene små. Selv om jeg til stadighet drømmer meg bort til inspirerende steder som Deichman Biblo Tøyen, må jeg samtidig innse at det er, og blir, en drøm. Inspirasjon – på den andre siden – det er gratis. Og så får vi bare ta kampen derfra. Alle som har ansvar for skolebibliotek landet rundt, får understreke dets enorme betydning og behov for prioritet. For som Mari Hopland, leder for Norsk bibliotekforening Skole, sier:
Å satse på skolebiblioteket er å satse på skole!
Hei Marte,
Takk for et veldig flott innlegg på bloggen din.
Som Saga Elisabeth kommenterer så har du mange fine tanker i innlegget ditt. Liker veldig godt det første avsnittet hvor du beskriver den resignerte bibliotekaren. Det er dessverre ikke bare innenfor dette yrket at man etter hvert blir lei av å kjempe den umulige kampen mot vindmøllene. Rutiner og kulturer står seg dessverre kjempesterkt og kan være kraftig nedbrytende på ens egen innsats og moral.
Som deg, så ønsker også jeg, å kunne bruke et skolebibliotek til noe annet enn en utlånssentral og et oppbevaringsrom for gamle utslitte og ikke minst irrelevante bøker. Det er vel noe flere av oss vil komme innpå i den første innleveringsoppgaven vår.
Videre vil jeg takke deg for å ha introdusert meg til Pixabay. En flott side med mye spennende, og frie bilder som man kan benytte seg av. Får bare huske jeg husker siden frem til jeg selv skal benytte meg av den.
Det er et fint blogginnlegg med mange fine tanker, synes jeg. Det er som du sier mange «skolebibliotek» i dette landet som er veldig utdaterte og med et stort behov for oppdatering og kildesortering. Bøker fra rett etter den andre verdenskrig er jo ikke like relevante for dagens barn og ungdom, med dagens «krav» til språk, estetikk og innhold. Jeg ser det som svært positivt at du har et ønske om å «reformere» biblioteket, slik at det kan bli brukt mer aktivt, både av elever, lærere og øvrig skolepersonell, med en oppdatert litteratur og et bruksområde som strekker seg lenger enn bare inn- og utlån 1 time i uka.
Det er utrolig viktig å få ‘biblioteket great again’!
Takk for fint blogginnlegg!
Hilsen
Ingeborg