TONJE GLIMMERDAL
[Dette blogginnlegget er skrevet som et oppgavesvar i Skolebibliotekkunnskap 2. Jeg har valgt å svare på oppgave A]
Tittel: Tonje Glimmerdal
Forfatter: Maria Parr
Språk: Nynorsk
Sider: 281
Bilder/illustrasjoner: Ja
Anbefalt alder: Fra 8-100 år (ja, 100 år faktisk!)
Har du hørt om en 10-åring og en 74-åring som er bestevenner? Sånn på ekte? Nå skal du få høre…
I boken Tonje Glimmerdal møter du en 10 år gammel jente som heter nettopp Tonje Glimmerdal. Hun kommer fra en liten bygd i Norge som heter Glimmerdalen. Denne dalen er et sånt sted hvor alle kjenner alle, for her bor det nemlig ikke spesielt mange mennesker. Og ikke nok med det, men Tonje er også det eneste barnet der. Det er her Gunnvald kommer inn i fortellingen. Gunnvald er Tonjes 74 år gamle bestevenn. De har vært bestevenner så lenge Tonje kan huske, og på tross av Gunnvalds høye alder, deler de mange interesser. Blant annet er de begge veldig glad i rattkjelkekjøring hvor Gunnvald er den som finjusterer kjelka og heier frem Tonje som kjører i full fart gjennom hele dalen. Gunnvald er også veldig flink til å spille fiolin, og Tonje veldig glad i å høre på ham. Noen ganger synger hun også av full hals, spesielt sangen «Blåmann, blåmann, bukken min». Kanskje du har hørt den?
I Glimmerdalen bor det en skikkelig grinebiter som heter Klaus Hagen. Han eier en campingplass som har forbud mot barn. Tenk det, en campingplass hvor det ikke er lov å ha med barn! Tonje og Gunnvald synes ikke spesielt godt om denne Klaus.
En dag havner Gunnvald på sykehus fordi han brekker lårhalsen. På sykehuset tror Gunnvald at han skal dø, og han får dermed Tonje til å hjelpe seg med å sende et viktig brev til Tyskland. Dette brevet snur alt på hodet for Tonje. Det viser seg nemlig at Gunnvald har løyet for henne hele hennes liv. Og denne løgnen skal virkelig få konsekvenser for hele den idylliske dalen.
Tonje prøver å redde alle fra det hun mener ville være den største krisa på jord, men kommer hun til å klare det? Gjennom fortellingen om Tonje får vi følge henne og alle hennes artige påfunn og kommentarer. For hun er nemlig litt rappkjeftet denne jenta, og det gjør fortellingen ekstra morsom å lese.
Vil du vite enda mer om boka, se under her.
Her kan du høre forfatteren, Maria Parr, fortelle om boka:
Maria Parr om «Tonje Glimmerdal» – YouTube
…og her kan du høre henne lese et utdrag fra da Glimmerdalen får besøk av to andre barn:
Maria Parr les frå boka «Tonje Glimmerdal» – YouTube
Hei!
Jeg synes innlegget ditt fungerte godt som bokanbefaling, slik jeg også har inntrykk av at medstudentene dine synes.
Du fokuserer på kontraster og overraskende vendinger i det du tar med fra boka, og slike momenter tror jeg er bra med tanke på det å vekke interessen hos barneleserne. Illustrasjonene du har med passer godt inn i sammenhengen.
Det er ellers fint at du framhever forfatteren gjennom å lenke til utsagn og opplesing fra henne. Det er nok mulig Inger Tove har rett i dette med at den ene videoen er mer barneretta enn den andre, rett nok.
Uansett: Et godt inntrykk av innlegget.
Hilsen Svein Slettan
Så kjekt å lese blogginnlegget ditt, Marte, jeg tenker at du ikke er så dårlig til å skrive. Lengde på blogginnlegget er fint og barnevennlig, og det i kombinasjon med bilder tenker jeg gjør det bedre for den unge leser. Noen ganger bruker du ord jeg ikke er helt sikker på at en 8-åring skjønner helt, hva er «rappkjeftet» liksom, eller «lårhalsen»? Samtidig er barn ganske nysgjerrige av natur, og bruk av et par underlige ord kan bidra til utvikling av ordforråd, så sant ordene forklares til barna. Eller så hopper de bare over ordet, det skjer det også. De gangene du spør spørsmål direkte til leseren, gir teksten din et personlig og henvende preg som barnet trenger, og det er veldig kjekt. Tilsvarende er adjektivbruk bra 😀 Jeg likte ikke helt avsnittet med Klaus, for han blir introdusert og så dratt vekk igjen veldig fort, noe som for meg var litt forstyrrende/forvirrende. Samtidig kan jo det gjøre at barnet ønsker å vite mer om han, så det kan slå litt begge veier, tror jeg.
Alt i alt synes jeg du har skrevet et fint blogginnlegg 😀
Jeg synes du har skrevet et engasjerende og godt blogginnlegg om boka «Tonje Glimmerdal» . Spørsmålet du stiller i starten tror jeg vekker interessen hos elevene og gjør at de å får lyst til å lese videre. Jeg synes innlegget et passe langt og leservennlig for barn. Du forteller en del fra boka, men samtidig så avslører du ikke alt. Du røper ikke løgnen som Gunnvald har hatt hele livet, men frister i stedet barna til å lese boka selv. Lenkene du har lagt ved er ulike. Den første synes jeg henvender seg mest til voksne lesere med et viktig budskap om at det aldri er barnas skyld. Den andre lenken hvor Maria Parr leser fra boka treffer nok barneleseren bedre og frister til videre lesing.