Bokanbefaling

TONJE GLIMMERDAL

[Dette blogginnlegget er skrevet som et oppgavesvar i Skolebibliotekkunnskap 2. Jeg har valgt å svare på oppgave A]

Tittel: Tonje Glimmerdal
Forfatter: Maria Parr
Språk: Nynorsk
Sider: 281
Bilder/illustrasjoner: Ja
Anbefalt alder: Fra 8-100 år (ja, 100 år faktisk!)

Har du hørt om en 10-åring og en 74-åring som er bestevenner? Sånn på ekte? Nå skal du få høre…

I boken Tonje Glimmerdal møter du en 10 år gammel jente som heter nettopp Tonje Glimmerdal. Hun kommer fra en liten bygd i Norge som heter Glimmerdalen. Denne dalen er et sånt sted hvor alle kjenner alle, for her bor det nemlig ikke spesielt mange mennesker. Og ikke nok med det, men Tonje er også det eneste barnet der. Det er her Gunnvald kommer inn i fortellingen. Gunnvald er Tonjes 74 år gamle bestevenn. De har vært bestevenner så lenge Tonje kan huske, og på tross av Gunnvalds høye alder, deler de mange interesser. Blant annet er de begge veldig glad i rattkjelkekjøring hvor Gunnvald er den som finjusterer kjelka og heier frem Tonje som kjører i full fart gjennom hele dalen. Gunnvald er også veldig flink til å spille fiolin, og Tonje veldig glad i å høre på ham. Noen ganger synger hun også av full hals, spesielt sangen «Blåmann, blåmann, bukken min». Kanskje du har hørt den?

I Glimmerdalen bor det en skikkelig grinebiter som heter Klaus Hagen. Han eier en campingplass som har forbud mot barn. Tenk det, en campingplass hvor det ikke er lov å ha med barn! Tonje og Gunnvald synes ikke spesielt godt om denne Klaus.

En dag havner Gunnvald på sykehus fordi han brekker lårhalsen. På sykehuset tror Gunnvald at han skal dø, og han får dermed Tonje til å hjelpe seg med å sende et viktig brev til Tyskland. Dette brevet snur alt på hodet for Tonje. Det viser seg nemlig at Gunnvald har løyet for henne hele hennes liv. Og denne løgnen skal virkelig få konsekvenser for hele den idylliske dalen.

Tonje prøver å redde alle fra det hun mener ville være den største krisa på jord, men kommer hun til å klare det? Gjennom fortellingen om Tonje får vi følge henne og alle hennes artige påfunn og kommentarer. For hun er nemlig litt rappkjeftet denne jenta, og det gjør fortellingen ekstra morsom å lese.

Vil du vite enda mer om boka, se under her.

Her kan du høre forfatteren, Maria Parr, fortelle om boka:
Maria Parr om «Tonje Glimmerdal» – YouTube

…og her kan du høre henne lese et utdrag fra da Glimmerdalen får besøk av to andre barn:
Maria Parr les frå boka «Tonje Glimmerdal» – YouTube

Make biblioteket great again

Bildet er tatt av medo taher fra Pixabay 

En resignert bibliotekar i et nedprioritert rom, et rom fylt med bøker med utgivelsesår lenge før Amerika skulle bli «great again». En bibliotekar som elsker bøker, litteratur og lesing, men som på hell av sin arbeidskarriere mer eller mindre har gitt opp kampen om kronene og høyere prioritering.

En motivert lærer med et ønske om et mer levende bibliotek, et bibliotek som skal kunne fungere som motivasjon for elevers leselyst i en tid hvor digitale krefter gir de fysiske bøkene stor konkurranse. En lærer som ønsker å ta opp kampen igjen, kreve at biblioteket får sin plass i budsjettene og våge å prøve nye ting.

Den siste der er meg.

Jeg har alltid latt meg fascinere av bøker. Måten man kan drømme seg bort i bøkenes univers på. Føle med menneskers lidelse, gråte av livets gleder og rive seg i håret over uforutsette vendinger. Noen elever har allerede funnet ut av denne vidunderlige euforien, mens andre trenger hjelp på veien dit. Gjennom årene har jeg observert elevene mine på skolebiblioteket. Noen målrettet og trygge i sin litterære smak, andre usikre og rotløse. De både trenger og ønsker veiledning, men det å gi veiledning i et sliten og utdatert skolebibliotek, hvor elevene går på utstilling og leter etter bøker, er ikke lett. De finner aldri boka for dem, og det gjør ikke jeg heller…

Bildet er tatt av ThePixelman fra Pixabay 

Lysten til å være med på å gjøre noe med skolebiblioteket ved min skole har økt gradvis gjennom mine ikke altfor mange år som lærer. Motivasjonen gjorde riktignok et betraktelig hopp da jeg forrige skoleår studerte engelsk og fikk dykke ned i masse, fantastisk, autentisk, engelsk litteratur. Først og fremst var det seksjonen med tilgjengelige bøker på engelsk på skolebiblioteket som virkelig fikk øynene mine opp for behovet for fornyelse. Fornyelse så vel som både oppgradering og nedgradering. I overnevnte seksjon fant jeg nemlig gamle, støvete saker med temaer og illustrasjoner som muligens fenget rundt da OL-floka holdt folk varme på Lillehammer.

Overbevisningen om at et skolebibliotek kan trenge både oppgradering, nedgradering og til en viss grad også kildesortering, trenger kanskje ingen spesifikk utdannelse. Men motivasjonen om en gjennomført renovering av min skoles bibliotek, ledet meg i retning av dette studiet. Jeg tror at biblioteket ved min skole har et uutnyttet potensial, og jeg håper at jeg gjennom denne prosessen vil klare å få det i en retning hvor rommet kan sess som en ressurs for både elever og lærere på flere måter. For å sitere Elisabeth Tallaksen Rafste og Tove Pemmern Sætre: «Biblioteket skal kunne gi merverdi til fagene i skolen, og gi lyst, interesse og mulighet til å lese, studere og kommunisere gjennom bruk av tekster og i samspill med andre» (Hoel, Rafste, Sætre, 2008). Et viktig sitat som understreker bibliotekets viktige rolle i skolen, ikke minst ut mot fagene.

Bildet er tatt av Syauqi Fillah fra Pixabay 

Gjennom dette studiet ønsker jeg å utvikle min bibliotekfaglige kompetanse. Jeg håper å kunne se nye muligheter for bruk av biblioteket og at det skal bli en mer aktiv del av skolens læringsmiljø. Dette vil naturligvis kreve at resten av personalet får være en aktiv del av utviklingen slik at vi alle får en felles tilnærming til bibliotekets mange muligheter. I dag opplever jeg, også gjennom erfaringer fra kollegaer fra andre skoler, at mange skolebibliotek har et smalt bruksområde. Mange, inkludert min egen skole, bruker skolebiblioteket til å levere gamle og låne nye bøker én fast time i uka. Jeg har et ønske om at biblioteket skal kunne bli brukt til langt mer, men jeg trenger teoretisk påfyll for å stake ut veien dit.

Samtidig som ønskene for skolebiblioteket er mange, er realiteten ofte at avsatt tid er liten og budsjettene små. Selv om jeg til stadighet drømmer meg bort til inspirerende steder som Deichman Biblo Tøyen, må jeg samtidig innse at det er, og blir, en drøm. Inspirasjon – på den andre siden – det er gratis. Og så får vi bare ta kampen derfra. Alle som har ansvar for skolebibliotek landet rundt, får understreke dets enorme betydning og behov for prioritet. For som Mari Hopland, leder for Norsk bibliotekforening Skole, sier:

Å satse på skolebiblioteket er å satse på skole!